Artikkel

Ukens forsker: Hans Petter Langtangen

Hans Petter Langtangen
Prisvinner Hans Petter Langtangen fordeler tiden sin på UiO og Simula Research Center. Foto: Sverre Jarild/Simula

Ukens forsker: Hans Petter Langtangen

Torsdag morgen fikk informatikkprofessor Hans Petter Langtangen en hyggelig telefon. Rektor ringte for å fortelle at han hadde blitt tildelt Olav Thons fagpris for fremragende utdanning.

Begrunnelsen er at Langtangen har vært en pioner innen undervisning i programmering og flere andre felt.I tillegg til heder og ære dreier det seg om en pengesum på 500 000 kroner.

– Gratulerer, hva tenker du om prisen?

– Takk, dette er storveis. Det er fantastisk bra spesielt med tanke på at Anders (Malthe-Sørenssen) fikk denne prisen i fjor. Vi jobber sammen om databeregninger i undervisningen. Dette skjer i et prosjekt som internt blir kalt Computing in Science Education (CSE) og handler om helt grunnleggende innovasjon i pensum. Det er gledelig at dette tydeligvis blir satt pris på av Thon-juryen.

Forskningsbasert utdanning

Ukens forsker

Navn: Hans Petter Langtangen

Stilling: Professor ved Institutt for informatikk ved UiO, leder for Senter for biomedisinsk modellering (SFF) ved Simula Research Laboratory

Aktuell: Vinner av Olav Thons pris for fremragende utdanning

– Hva har dette å gjøre med forskningen din?

– Jeg integerer de samme metodene og den samme arbeidsflyten i undervisningen som jeg bruker i forskningen. Det er altså virkelig forskningsbasert undervisning. Det handler egentlig om å bruke avanserte dataverktøy så tidlig som mulig.

– Dette medfører en betydelig endring av pensum og måten vi tenker på fagene. Jeg håper vi kan gå mange lange steg på dette feltet i forbindelse med revisjonen av studieprogrammene i realfag og teknologi på UiO fra 2017.

– Hvorfor jobber du med dette?

– Allerede som student på 80-tallet stusset jeg over at professorene ikke brukte datamaskiner i undervisningen. Det var lite gehør å få for det. Man måtte først lære å regne med papir og blyant, fikk jeg høre.  

– Først utpå 2000-tallet begynte det å bli fart på sakene. En entusiastisk gjeng her på UiO begynte å jobbe systematisk med CSE-prosjektet - bestående av Morten Hjorth-Jensen, Knut Mørken, Anders Malthe-Sørenssen, Arnt Inge Vistnes, Øyvind Ryan, meg selv og ikke minst Hanne Sølna som administrativt kraftsenter. Databeregninger gir en dypere forståelse i realfag, og studentene liker det. Dette er en framtidsrettet utdanning som er umulig å reversere.

Sette UiO på kartet internasjonalt

– Hva er målet, hva drømmer du om å oppnå?

– UiO er allerede verdensledende på dette feltet. Men vi er på langt nær ferdig. Drømmen er å få flere ansatte til å ta i bruk databeregninger i mange flere kurs, og kvaliteten må bli høyere. Det bør utvikles rundt 20 nye lærebøker med nytt pensum med tanke på bruk av datamaskin i sentrale realfag.

– Jeg har laget noen slike lærebøker, som blir lagt godt merke til internasjonalt. Men vi er altfor få på UiO som utvikler innovative læremidler. Flere gulrøtter fra fakultetets side for nyskapende bøker ville for alvor satt UiO på kartet internasjonalt.

– Hva er liker du å gjøre på fritiden, hva er din lidenskap?

– Jeg er generelt veldig interessert i musikk og bruker mye tid på det. Jeg hører på alt mulig; opera, pop, rock, jazz, klassisk. Men ikke heavy metal.

– Jeg liker også å spille gitar og var i mange år med i et band ved Matematisk institutt. Det heter Eplebandet og er oppkalt etter Newtons berømte eple, som er spesielt sentralt for oss med utdanning i faget mekanikk.

Les også

Professor Kjetill S. Jakobsen ved Institutt for biovitenskap og CEES

DNA-kartlegging: Stadig raskere, billigere og viktigere

Mer enn 10 000 mennesker og mange milliarder kroner var involvert i kartleggingen av menneskets genom, som var noenlunde ferdig i 2003. I dag har teknologien kommet så mye lenger at fire-fem forskere ved kan lage en tilsvarende "utskrift" i løpet av et par uker. Men det er fortsatt svært krevende å tolke den, forteller professor Kjetill S. Jakobsen. 

Protonbestråling av kreftceller på Oslo-syklotronen

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Hører du på podkasten "Koht vil leve", vet du at Christine Koht fikk immunterapi mot kreft uten å vite om medisinen ville virke på henne. Når immunterapi ikke virker, er problemet trolig at kroppens immunforsvar ikke kjenner igjen kreftcellene som farlige. Forskere ved UiO undersøker om stråling med protoner kan "skru på" immunsystemet, slik at flere pasienter får nytte av behandlingen.

Geir Horn

Nå blir nettskyene sikrere og mer brukervennlige

Stadig mer av det vi gjør på datamaskinene våre, blir behandlet i såkalte nettskyer. EU ønsker å utbedre nettskyenes åpenbare svakheter, blant annet at fire IT-giganter har svært stor makt.