Artikkel

Kinesiske miljøforskere beskylder Norge for dobbeltmoral

Hans Martin Seip og Rolf David Vogt er forskere ved Kjemisk institutt
– Vi møter ofte kinesiske forskere som sier at Norge har en dobbeltmoralsk klimapolitikk, sier professor Rolf David Vogt (t.v.) og professor emeritus Hans Martin Seip. Bruk bildet.

Kinesiske miljøforskere beskylder Norge for dobbeltmoral

Norske miljøforskere med prosjekter i Kina havner ofte i diskusjon med kinesiske forskerkolleger som mener at Norge fører en dobbeltmoralsk klimapolitikk. Og kineserne har jo et poeng, mener Rolf David Vogt og Hans Martin Seip.

Kina er verdens største nasjon i folketall og verdens største produsent av forbruksvarer. I 2005 ble Kina også verdens største produsent av klimagassen CO2 som slippes ut i atmosfæren, ifølge statistikk fra Verdensbanken.

I dag står Kina for mer enn en firedel av verdens klimagassutslipp, og derfor er det åpenbart at de globale klimaproblemene ikke kan løses uten at Kina er med på laget. Da er det viktig å kjenne den kinesiske tankegangen, påpeker professor Rolf David Vogt og professor emeritus Hans Martin Seip ved Kjemisk institutt.

– De kinesiske myndighetene er fullstendig klar over de globale klimaproblemene, og de har bestemt seg for å gjennomføre en rekke tiltak for å få ned utslippene. Men flere av de miljøforskerne vi samarbeider med i Kina, rister også på hodet av den norske klimapolitikken. De mener at den er dobbeltmoralsk, sier de to miljøkjemikerne.

Arbeidere ved en tekstilfabrikk i Kina
Kina produserer enorme mengder tekstiler og andre varer som blir forbrukt i Norge og andre vestlige land. Foto: Colourbox.

Argumentasjon lite kjent i Norge

Hans Martin Seip og Rolf David Vogt er pionérer i det norsk-kinesiske forskersamarbeidet, og hadde de første prosjektene om effekter av sur nedbør allerede på 1980-tallet.

Vogt besøkte Kina så sent som i desember 2015, mens myndighetene i Beijing slo alarm fordi innholdet av skadelige partikler i bylufta lå mellom 300 og 400 mikrogram per kubikkmeter. Det er mer enn ti ganger et nivå som ville skapt tilnærmet unntakstilstand i Oslo.

– Våre kinesiske forskerkolleger er veldig opptatt av at Norge kjøper store mengder forbruksvarer som er produsert i Kina, og utslippene av klimagass knyttet til produksjonen av disse varene regnes som kinesiske. Men når Norge produserer olje og gass og selger det til utlandet, snur vi på flisa og sier at de utslippene ikke skal legges til produksjonslandet – altså Norge – men til forbrukslandet, påpeker professor Vogt.

De kinesiske forskernes sammenlikning halter litt. Utslippene er jo faktisk i Kina når varene produseres der, mens utslippene ikke er i Norge når vi eksporterer olje og gass.

– Men kineserne har et poeng. Dette er også noe som irriterer og er en stadig kilde til diskusjon, utdyper Vogt.

Forbruket endrer bildet

Professor emeritus Hans Martin Seip har publisert en lang rekke artikler i samarbeid med kinesiske forskere, og han kjenner seg godt igjen i Vogts beskrivelse av samarbeidsforholdene.

Dessuten har kineserne rett på ett viktig punkt, mener han: Hvis ansvaret for klimagassutslipp legges til forbrukslandet istedenfor til produksjonslandet, kommer Kina mye bedre ut av statistikken. Og Norge kommer dårligere ut.

– I desember 2015 kom det en rapport fra Global Carbon Project, hvor seniorforsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning har levert viktige bidrag. Den rapporten viste at Kina i 2013 hadde utslipp på nesten 10 milliarder tonn CO2 per år, regnet som produksjonsland. Men hvis utslippene isteden bokføres i de landene hvor forbruket av kinesiske varer skjer, synker utslippene til litt over 8 millarder tonn CO2 per år. Årsaken er som sagt at Kina produserer en rekke varer som forbrukes i andre land, påpeker Seip.

"Norge er mest dobbeltmoralsk"

Norge slapp i 2014 ut til sammen 43,9 millioner tonn CO2, tilsvarende ca. 8,4 tonn per innbygger. Da lå vi langt bak for eksempel USA (16,5 tonn) og Russland (12,4 tonn), men vi hadde høyere utslipp enn blant annet EU (6,7 tonn) og Kina (7,6 tonn).

– Hvis vi hadde regnet inn utslippene fra forbrenning av norskprodusert olje og gass, ville vi passert USA med god margin. Men Saudi-Arabia og flere andre store oljeprodusenter ville nok fortsatt ligget høyere enn oss, antar Vogt.

Norge er for øvrig ikke alene om å mene at klimagassutslippene på forbruksvarer skal regnes på produksjonslandenes konto, for dette er noe man ble enige om under Kyoto-forhandlingene i 1997.

Men kineserne oppfatter likevel at Norge har den mest uttalte dobbeltmoralen. Årsaken er at Norge er en stor olje- og gasseksportør som samtidig ønsker å fremstå som en internasjonal foregangsnasjon på klimaområdet. De andre store olje- og gasseksportørene, som for eksempel Saudi-Arabia, går ikke rundt og skryter av sin egen «grønne» profil på samme måte.

Møter seg selv i døra

De to professorene forstår den kinesiske retoriske argumentasjonen, uten at de nødvendigvis er helt enige.

– Kineserne møter seg selv litt i døra. En av årsakene til at Norge og andre land kjøper så mye fra Kina, er jo at varene deres er billige – og det skyldes i alle fall delvis at kineserne ikke vil legge noen CO2-avgift på de varene de eksporterer. Dessuten tjener jo Kina gode penger på eksporten, påpeker Vogt.

– For øvrig vet vi ikke hvordan denne statistikken ser ut om noen år, for nå er det innenlandske kinesiske forbruket i ferd med å øke. Under den forrige finanskrisen fant Kina ut at de var for avhengige av eksport, og derfor vil de nå øke det nasjonale forbruket, tilføyer Seip.

– Vi bør forstå Kina

Vogt og Seip mener uansett at den kinesiske argumentasjonen fortjener å bli kjent i Norge. De to forskerne påpeker også at Kina allerede har gjort mye for å redusere sine egne klimautslipp, og de kommer til å gjøre mer.

Bare i 2014 investerte de tilsvarende et halvt norsk statsbudsjett i fornybar energi, og de har flere solcelleparker på størrelse med mesteparten av Oslos grunnflate. I november 2014 ble USA og Kina enige om en bilateral avtale der de forpliktet seg til å kutte kraftig i utslippene i årene som kommer.

– Kineserne har jo ikke bare store utslipp av klimagasser, men også store utfordringer med lokale og regionale forurensninger. Jeg har lenge vært opptatt av at disse problemene bør ses i sammenheng med klimaproblemene. Kineserne har nemlig muligheten til å gjennomføre en rekke viktige tiltak som vil ha positive effekter både på det lokale og regionale miljøet, samtidig som de er med på å løse det globale klimaproblemet. I det norsk-kinesiske samarbeidet har vi arrangert en rekke workshops som har handlet om nettopp dette temaet, som går under betegnelsen co-benefits på engelsk, forteller Seip.

– Vi skal også huske på at Kina er en ung supermakt som ikke er veldig begeistret for å bli underlagt internasjonale avtaler. De har isteden vedtatt selvpålagte mål som på mange områder går lenger enn det man er blitt enige om internasjonalt. Det arter seg blant annet ved at vi får mer gehør i Kina for våre forslag om tiltak for å løse lokale og regionale miljøutfordringer, enn for forslag som går på å redusere de globale klimaproblemene, tilføyer Vogt.

Oppriktig interesse

Kineserne lagde skulpturer av kull før de begynte å utnytte bergarten industrielt.
Kineserne var de første som tok i bruk kull. De syntes materialet var så pent at de lagde skulpturer av det – og senere begynte de å bruke det til industrielle formål. Foto: UiO

Professor Vogt leder et norsk-kinesisk senter for tverrfaglig miljøforskning (SINCIERE).

– Det er veldig givende å samarbeide med kinesiske kolleger, fordi vi kan bidra til å fremskaffe den kunnskapen som er nødvendig for at kinesiske beslutningstakere skal kunne ta de riktige og de nødvendige miljøtiltakene.

– Jeg opplever at kinesiske myndigheter er oppriktig interessert i å gjøre noe med miljø- og klimautfordringene, og vi skal huske på at Kina er et land hvor myndighetene har stor gjennomføringsevne. Vi skal også huske på at vi ikke kan løse de globale klimaproblemene uten at Kina er med på laget. Da bør vi også bli litt flinkere til å lytte til de kinesiske standpunktene, oppsummerer Vogt.

Les også:

Paris-avtalen: En seier for klimaforskningen

Ett år med "Lys i landsbyen"

Ny tidsalder for satellitt-overvåkning

Les vår tema-side om klima

Kontakt:

Professor emeritus Hans Martin Seip, Kjemisk institutt

Professor Rolf David Vogt, Kjemisk institutt

Les mer:

Aunan et al.: Climate Change and Air Quality - Measures with Co-Benefits in CHINA. Environmental Science and Technology 2006; Volum 40. (16) s. 4822-4829.

George Monbiot: Stop using China as an excuse for inaction on climate change. The Guardian, 12.06 2015.

NTB 24.07.2012: – Kinas CO2-utslipp har nådd EU-nivå

Wikipedia: List of countries by carbon dioxide emissions

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

 Zhanna Tairova (t.v.), Ketil Hylland, Agathe Bour

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.