Artikkel

Trender i høyttalerdesign: 4 - rundstrålende høyttalere

Trender i høyttalerdesign: 4 - rundstrålende høyttalere

Philips Fidelio SoundSphere

Disse høyttalerne er ganske ulike de fleste andre, men hvem skulle tro at de er laget for å klare helt spesielle akustiske krav, krav som få andre høyttalere er i nærheten av å oppfylle? De er nemlig rundstrålende fra bassen og opp til ganske høyt i diskanten, noe som ingen vanlige kassehøyttalere er. Det gjør at følelsen av å lytte til to punktkilder har en tendens til å forsvinne, lydbildet oppleves som bredere og mer sammenhengende og stereo kommer mer til sin rett.

De er en del av en trend i høyttalerdesign som legger mer vekt på responsen i forskjellige vinkler i rommet enn før. For oss som underviser kurs som heter Signalbehandling i rom og tid er det gode nyheter.

beolab5.jpg

En annen høyttaler med lignende egenskaper er Bang & Olufsens Beolab 5. Men det er stor forskjell på hvordan de får det til. Beloab-høyttaleren har akustiske linser som sprer lyden, det kan sees på de to øverste 'etasjene' i bildet.

Philips-høyttaleren derimot utnytter det at små lydkilder er rundstrålende. Med det menes små i forhold til bølgelengden. Det er derfor både det lille hengende diskantelementet og det liggende mellomtoneelementet har minst mulig gods rundt seg.

Her er noen typiske bølgelengder for lyd:

  • 100 Hz: 3,4 m. Det betyr at alle basshøyttalere er små og rundstrålende uansett form på kassen, med mindre de er dipoler med to elementer (se under).
  • 1000 Hz: 34 cm. Et mellomtone-element som står for seg selv, uten å være montert i en plate (baffle), er rundstrålende. Men hvis det er montert i en vanlig høyttalerkasse er det ikke det.
  • 10 000 Hz: 3,4 cm. Ved denne frekvensen begynner selv et lite diskantelement, som det som henger på toppen av Philips Soundsphere, å bli stort i forhold til bølgelengden og strålen begynner å smalne inn forover. Det er for å unngå dette at det er linser som sprer diskanten på B&O-høyttaleren
pluto_top3.jpg
 

Det er lett å se slektskapet mellom Philips-høyttalerne og Pluto-designen til høyttalerdesigneren Siegried Linkwitz (se hans webside Linkwitzlab). Bildet viser mine egne Pluto-høyttalere. Linkwitz er en av de fremste eksponentene for denne trenden. Han argumenterer for at lydbildet ikke bare bestemmes av høyttaleren men også av refleksjonene fra rommet. Da bør refleksjonsmønsteret være mest mulig likt ved alle frekvenser, f.eks ved at alle vinkler får samme lyd - rundstrålende.

Det er andre måter å løse dette på også. Linkwitz har en annen design der strålingsmønsteret i stedet er åttetallsformet, dipolhøyttaleren Orion. Dipolhøyttalere finnes å kjøpe fra andre også, men de fleste er dipoler bare i bassen, mens Linkwitz' design har åttetalls strålingsdiagram ved alle frekvenser. Genelec 8260A monitorhøyttalerne som jeg har nevnt tidligere pga deres stealth utseende er óg delvis basert på at strålingsdiagrammet skal være mest mulig likt i og med at utstrålingsvinkelen er den samme for alle diskantfrekvensene.

Men en av de verste designene er vanlige kassehøyttalere som starter med å være rundstrålende i bassen og får en skarpere og skarpere stråle med økende frekvens. Deres samklang med rommet vil farges av det og hypotesen er at dette skaper en spesiell lydsignatur som i bunn og grunn er gitt. Det hindrer dem i å låte helt naturtro nærmest uansett hvilke tricks som brukes for å forbedre dem.

Et unikt trekk ved de rundstrålende høyttalerne er at lydbildet ikke er så avhengig av at man sitter rett foran dem. Alle frekvenser høres jo omtrent like godt uansett hvor man er, selv om stereobildet selvfølgelig endres. Det er jo ikke alle som orker å sitte stille i riktig posisjon foran høyttalerne hele tiden, og da er dette en positiv egenskap.

Som en parentes bemerket så er det interessant at den norske høyende-leverandøren av høyttaler-elementer, Seas, nå er blitt Linkwitz' preferanse for de fleste elementene i Pluto og Orion-høyttalerne. Faktisk så har de også laget spesialtilpassede elementer for disse høyttalerne.

Alle høyttalerne her trenger litt luft rundt seg for å komme til sin rett slik at øret kan skille direktelyden fra refleksjoner og etterklang, vi snakker om minst en halv meter fra veggen. Men de er ganske forskjellige på mange andre områder. Philips-høyttalerne går på batteri, har trådløs kommunikasjon med Ipod og har ganske beskjedne muligher til å spille høyt. De andre systemene er aktive høyttalere, med mange hundre Watt kombinert utgangseffekt (se tredje artikkel i denne serien). Beolab 5 og Genelec-monitorene har innebygget romkorreksjon (se andre artikkel i denne serien). Ingen av dem er spesielt billige heller, prisen nærmer seg 200 000 kr for Beolab 5, men det er å håpe at de vil inspirere andre høyttalere som er mer tilgjengelige for mindre lommebøker.

Dessuten er nok både Philips og B&O-systemene tegnet av designere, mens Pluto-høyttalerne er litt mer klumpete. Linkwitz kaller det 'form follows function'-design. Men alle følger mer eller mindre stealth-prinsippet i og med at det ikke er en vanlig rektangulær kasse som ligger til grunn for noen av dem (se første artikkel i denne serien).

Jeg er heller ikke en nøytral observatør, da Pluto høyttalerne som er avbildet over er mine egne. Med dette er min lille serie om høyttalerdesign avsluttet for denne gang, tidligere bloggposter har vært:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)