Artikkel

Blir vi lurt av Moores lov?

Blir vi lurt av Moores lov?

S-kurve

Helt siden 60-tallet har ytelsen til en prosessor omtrent fordoblet seg hvert annet år. Denne loven eller tommel-fingerregelen er til å bli imponert over, men det er også lett å tenke at Moores lov gjelder all utvikling.

Derfor er det fristende å ta med denne loven til andre områder av teknologi. Hvis S-kurven ikke er så bratt og når metningspunktet mye tidligere enn tilfellet er for prosessorer så har man en teknologi som nok vokser, men mye langsommere og mye mindre enn Moores lov tilsier.

Et av de mest aktuelle eksemplene er transport. Intel bruker eksemplet med flytransport for å vise hvor kraftig Moores lov er. I 1978 kostet en flybillett mellom New York og Paris 900$ og tok sju timer. Hvis Moore lov skulle ha vært gyldig i denne bransjen også, ville reisen i 2005 ha kostet 1 cent og tatt mindre enn ett sekund. Men det skjønner alle at det vil den aldri gjøre, uansett hvor mye penger man måtte kaste etter bransjen.

Et annet transporteksempel er elbiler. Under mitt forskningsopphold i Paris for et drøyt års tid siden så jeg den bilen som i 1899 var den første over 100 km/t. Det var en fransk elbil som het "La jamais contente". Det betyr den som aldri er fornøyd, og er det noe som karakteriserer utviklingen av batterier for elbil er det nettopp det.

Rene elbiler i dag, mer enn 100 år senere, har bare litt lenger kjørelengde og litt høyere maksimalfart enn denne bilen. Den lille utviklingen som har vært i batterier (nå for tiden skal det være ca 10% pr år) er nesten spist opp ved at bilene er blitt tyngre pga skjerpede sikkerhetskrav. Batteriteknologi utvikler seg helt klart mye langsommere enn Moores lov, og den kanskje morsomste misforståelsen av dette hadde SV da de ville forby salg av bensinbiler fordi "i 2015 er sannsynligvis teknologien kommet så langt at det er fullt mulig å kreve utslippsfrie biler".

Ytelsen til en ny teknologi utvikler seg gjerne over tid som S-kurven som er vist over. En langsom introduksjon, så en rask vekst som følges av en utflating når alt potensial i teknologien er tatt ut. Det som er viktig er jo over hvor lang tid denne utviklingen foregår. Ofte kan det være flere teknologier bak, som sammen skaper en sammenhengende vekstkurve.

596px-pptmooreslawai.jpg
Kurzweils utvidelse av Moores lov tilbake i tid (Wikipedia Commons)

Kurzweil gis gjerne æren for å ha plassert Moores lov i sammenheng med tidligere teknologier og vist at den integrete krets-teknologien er femte generasjon og en videreføring av utviklingen av elektromekaniske systemer, reléer, radiorør og transistorer. Figuren til venstre viser dette i form av antall beregninger pr sekund for 1000$ mellom 1900 og 2000.

Moores lov er så kraftig fordi så mange faktorer spiller sammen og forsterker hverandre. Når ting blir mindre så går hastigheten opp, effektforbruket går ned, påliteligheten blir bedre og kostnadene går ned. Intel, som Moore var med å grunnlegge, har en lesverdig introduksjon til loven på sin websider.

Paul Chaffey diskuterte nylig et tema som stadig vender tilbake, nemlig om det ikke snart er slutt på veksten. Spørsmålet er da både om eksisterende teknologi kan forlenges og om det finnes helt nye teknologier. I dag er vel de mest aktuelle kandidatene for en 6. generasjon, noe som bygger på kvantedatamaskiner, optiske systemer, eller noe med memristorer som byggeklosser.

Men jeg tror vi lett blir lurt av Moores lov til å tro på fremskritt der det ikke er grunnlag for det. Og kanskje vi lever i en spesiell tid da prosessorkraft enn så lenge vokser unormalt hurtig? Er det ikke riktig å si at på de fleste andre områder er det mye svakere vekst og at dette egentlig er det normale?

Inspirasjonskilde The Technium: Was Moore's Law Inevitable?

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)