Artikkel

DAB, lokalradio og 1981

DAB, lokalradio og 1981

1981.png

1981 er et viktig årstall for å forstå de utfordringene norsk radio står overfor. Da kom landets første nærradiostasjon på lufta, og det er også det året da arbeidet med det som etterhvert ble DAB-standarden kom i gang.

Nær- eller lokalradioer spilte ikke så stor rolle på 80-tallet så det var de store nasjonale kringkasterne som stod bak arbeidet med DAB. Det er da også behovet til disse kringkasterne som preger den løsningen de kom fram til. Visjonen var at man skulle kunne kjøre med bil gjennom et helt land og høre på den samme stasjonen hele veien. Ganske så motsatt av den nærhet til lytterne i et geografisk avgrenset område som en lokalradio står for.

"Én sender = mange stasjoner" eller "Én sender = én stasjon"

DAB er karakterisert ved én sender som sender 6-12 stasjoner og et nettverk av like sendere som dekker hele landet. Dette er arkitekturen i DAB. Det sikrer godt mottak med mye færre sendere enn man er vant til fra FM, og at alle de nasjonale stasjonene kan mottas over alt der DAB er bygd ut. Det passer med andre ord inn i visjonen til de riksdekkende kringkasterne i Europa.

DABs arkitektur bryter med det som alltid har vært vanlig i radio, enten man snakker om AM på lang- og mellombølge eller FM. For her gjelder det at hver sender bare overfører én stasjon, enten det er NRK P1 eller det er Radio Lillesand. Da kan man tilpasse dekningsområdet så det passer for en lokalradio og ikke betale mer avgift til Tono enn det som skal til for å dekke akkurat de som er i målgruppen.

Men for en riksdekkende radio krever det mange sendere, og i sentrale strøk med mange lokalradioer risikerer man å gå tom for frekvenser i FM-båndet. Det er situasjonen noen steder i Norge.

Forskjellig digitalradio i hver verdensdel?

Da DAB-standarden ble laget var det europeiske håpet at den skulle bli en like stor suksess som GSM for mobiltelefon og slå an over hele verden. Det er ikke skjedd, og det første tilbakeslaget var da USA bakket ut. Det var nettopp fordi radio i USA har mer til felles med lokalradioene enn med riksdekkende radio i Europa. Dermed passet ikke arkitekturen til DAB.

Overgangen fra AM til FM og videre til FM stereo har vært ganske lik over hele verden. Fra FM stereo til FM med RDS (Radio Data System) har det og vært en ganske koordinert overgang selv om Europa ledet an. RDS er det systemet som gir tekstinformasjon i displayet på radioen og som sørger for at bilradioen vet hvilken frekvens den skal hoppe til for fortsatt å få inn P4 når du har kjørt for langt vekk fra den senderen du startet med.

Men overgangen til digital radio er mye mer oppsplittet. Fordi DAB ikke fikk aksept alle steder, er det utviklet digitale alternativer som beholder FMs arkitektur med én sender = én stasjon (bl.a. USAs HD Radio/IBOC og DRM Plus). Hvor godt de forskjellige digitale standardene vil klare seg gjenstår å se. Utviklingen internasjonalt vil jo påvirke Norge også, for skal en radio bli billig nok må den være ganske standardisert over hele verden.

Denne overgangen er forøvrig tema for boka Digital Radio in Europe: Technologies, Industries and Cultures som kom ut i år og som gir mange nyttige perspektiver. Den har bl.a. Lars Nyre ved Universitetet i Bergen som medredaktør. Han ser ut til å dele den samme bekymring for lokalradioen som jeg diskuterer her.

DAB og lokalradio - flere spørsmål enn svar

DAB i Norge i dag sendes som en riksblokk og en regionalblokk. Regionalblokkene følger NRKs regioner, og det er vel 8 stk av dem. Det er også foreslått en oppdeling i 37 lokalblokker med tanke på lokalradioene.

Utfordringen er at mange lokalradiostasjoner er ukomfortable med denne oppdelingen og ikke ser hvordan de kan finansiere en overgang til digital radio. Noen vil få for stort dekningsområde og dermed for høy Tono-avgift. Dessuten blir senderleien til Norkring for stor i forhold til den nærmest gratis driftingen av FM-sendere som mange gjør selv nå.

Dette er bakgrunnen for at arbeidsgruppen som laget rapporten Digitalradio i Norge i 2005 skrev at 37-områders inndelingen til DAB (på VHF) vil bli for dyr for ca 40 % av landets lokalradiostasjoner. Det samme gjelder et forslag til en enda mer finmasket 85-områders inndeling av DAB i L-båndet. L-båndet har kortere rekkevidde og har vært tenkt for lokalradio. Det vil kanskje kunne brukes i byene.

Da er det nesten bare FM igjen, så lokalradioene vil nok være på FM i mange år framover. Når langbølgesendingene på Østlandet holdt på helt til 1995, så er det vel ikke unaturlig om det også blir igjen minst én riksdekkende NRK-stasjon på FM i mange år fremover. Den vil være en del av en nasjonal beredskap, blant annet for kommunikasjon med biler. Det finnes jo veldig få biler med DAB-radio. Da blir heller ikke lokalstasjonene fullt så ensomme på FM.

Lokalradioproblematikken er en av de viktigste utfordringene som Kultur- og kirkedepartmentet står overfor når de skal komme med sin innstilling om digitalradioens fremtid i Norge i høst og bl.a. disse spørsmålene står åpne:

  • Skal NRK og andre riksdekkende stasjoners digitalisering i praksis bety kroken på døra for en stor del av mangfoldet i radiomediet?
  • Vil lokalradioene måtte gå gjennom store endringer og sammenslåinger til større enheter som et resultat av digitalisering?
  • Eller kan lokaloppdeling for DAB tilpasses på en slik måte at lokalradioene blir fornøyd og vi kan beholde det lokale mangfoldet i eteren?
  • Er Radio Novas eksempel der de selv har fått i gang en DAB-sender en modell som peker på en fremtid der lokale DAB-sendere kan settes opp for en billig penge?

Les også Mer DAB og mindre lokalradio

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)