Artikkel

Derfor er det sunt å trene

Fysisk trening, som her i et treningsstudio, har en rekke gunstige effekter
Fysisk trening har en rekke gunstige effekter, i tillegg til at du blir i bedre fysisk form. Foto: Colourbox

Derfor er det sunt å trene

Etter en livlig jule- og nyttårsfeiring hvor mange mennesker har spist for mye, er det på tide å ta fram treningstøyet igjen. Men hvorfor er trening så sunt?

Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel-skjelettplager og enkelte former for kreft, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Men det er ingen som til fulle forstår hvorfor det er sånn. I tillegg til at trening vil gi økt forbrenning av fett og sukker og reduserer blodsukkeret, er det sannsynlig at veltrente muskler skiller ut stoffer som bidrar til de gunstige effektene av trening. Dette er vi veldig interessert i å finne ut av, sier professor Hege Thoresen ved Farmasøytisk institutt.

Postdoktor Nataša Nikolić dyrker muskelceller fra mennesker med ulik fysisk form, og har utviklet en teknikk som gjør det mulig å trene muskelceller i laboratoriet.
Postdoktor Nataša Nikolić dyrker muskelceller fra mennesker med ulik fysisk form, og har utviklet en teknikk som gjør det mulig å trene muskelceller i laboratoriet. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Hege Thoresen og postdoktor Nataša Nikolić er medlemmer av Muskelforskningsgruppen ved Farmasøytisk institutt.

Forskerne ønsker blant annet å bidra til utviklingen av legemidler som kan hjelpe mennesker med type 2-diabetes og fedme, og det er åpenbart at fysisk trening hjelper mot begge tilstandene. Derfor ønsker forskerne å lære mer om hva som foregår i musklene hos mennesker når de trener.

– Svært overvektige personer med type 2-diabetes vil ofte bli friske av diabetes hvis de slanker seg til tilnærmet normalvekt. Men det er vanskelig å slanke seg, og det hadde vært veldig kjekt å finne et legemiddel som gjorde både slanking og fysisk trening lettere, påpeker Nikolić.

Spreke muskler er fleksible

Det er vanskelig å undersøke musklene hos mennesker mens de trener, for der er det mye som varierer samtidig. Isteden har forskerne funnet på noe annet: De studerer muskelceller i dyrkningsskåler i laboratoriet, hvor de kan «trene» dem ved å sette på elektrisk strøm, eller sette til ulike kjemiske substanser.

De kan med andre ord variere en og en faktor av gangen, og studere hvordan cellene reagerer under kontrollerte betingelser.

Les også: Kjemien som kan gi deg bedre helse

Forskerne har skaffet seg vevsprøver fra muskler hos mennesker med svært ulik fysisk form: Fra de mest veltrente atletene og maratonløperne ved Norges Idrettshøgskole, til pasienter ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, og fra «middelhavsfarerne» som det kanskje er flest av. Forskerne har også lært seg å dyrke celler fra disse vevsprøvene i laboratoriet.

Det er kjent at det er en viktig forskjell mellom friske, «veltrente» muskelceller og muskelceller fra type 2-diabetikere: De friske muskelcellene er mer fleksible, i den forstand at de er i stand til å bytte energikilde ganske kjapt.

– Utgangspunktet er at muskelceller må være i stand til å skaffe seg energi fra to ulike energikilder: Glukose (blodsukker) og fett. Tarmen er naturligvis full av mat like etter at du har spist, og når denne maten fordøyes, kommer det mye glukose ut til musklene. Men etter en viss tid uten mat er det lite glukose igjen i musklene, og da begynner de å forbrenne fettsyrer isteden. Det karakteristiske med muskelceller hos veltrente mennesker er at de er fleksible, i den forstand at de raskt kan skifte mellom å forbrenne glukose og å forbrenne fett, utdyper professor Thoresen.

– Vi har sett at muskelcellene hos personer med type 2-diabetes er mindre effektive til å skifte fra glukose-forbrenning til fettforbrenning. Det samme gjelder antakelig musklene hos personer med fedme og insulinresistens, tilføyer Nikolić.

Vil finne ut hva som er høna og egget

Forskerne er nå opptatt av å finne ut hvordan dette skiftet fra glukose-forbrenning til fettforbrenning styres i cellen.

– Hvis vi finner ut mer om dette, kan vi komme på sporet av et legemiddel som kan gjøre det lettere å forbrenne fett. Da snakker vi egentlig om et legemiddel som kan føre til at det er lettere å få god effekt av fysisk trening, utdyper Thoresen.

– Vi vet forresten ennå ikke hva som er «høna eller egget» når det gjelder den forskjellen vi har funnet. Det kan for eksempel tenkes at sprekingene på Idrettshøgskolen er født med muskelceller som har spesielle egenskaper, slik at det er lett for dem å trene. Men det omvendte er også mulig: At muskelcellene deres har forandret egenskaper på grunn av mye trening, tilføyer hun.

Les mer: METOXIA - et Kinderegg for kreftbehandling

Bildene viser forskjellen på utrente (til venstre) og trente muskelceller. Her er mitokondriene, som er cellenes «energifabrikker» og forbrenner sukker og fett, farget røde.
Bildene viser forskjellen på utrente (til venstre) og trente muskelceller. Mitokondriene, som er cellenes «energifabrikker» og forbrenner sukker og fett, er farget røde. Treningsøktene i laboratoriet førte til at mitokondrieinnholdet i cellene økte, slik at rødfargen ble sterkere.  Nataša Nikolić, UiO

Nataša Nikolić brukte doktorgraden sin til å utvikle en muskelstimulator som kan brukes til å «trene» muskelceller i laboratoriet. Treningen foregår ved at hun bruker kullelektroder som plasseres på muskelcellene i dyrkningsskåler, og så trekker musklene seg sammen når hun setter på elektrisk strøm. Dette fungerer som en modell av det som skjer i musklene under fysisk trening.

– Nå som vi har lært oss å trene muskelceller på den måten, kan vi også undersøke hvilke effekter treningen har på cellene. Vi er for eksempel i ferd med å undersøke hvordan treningen påvirker muskelcellenes evne til å forbrenne glukose og fett, og vi leter etter gener som regulerer dette. Det vi har funnet hittil tyder blant annet på at fysisk trening har det som kalles epigenetiske effekter. Det vil si at genene i seg selv ikke forandrer seg, men det som forandrer seg er hvilke gener som er slått av eller på, utdyper Nikolić.

Drømmen om treningspillen

En norsk tabloidavis skrev allerede i 2002 at amerikanske forskere hadde funnet en "treningsmetode for late mennesker", i form av en treningspille. Det arbeidet pågår ennå, så avisen eller merikanerne lovte nok litt for mye den gangen. Men er det egentlig en treningspille muskelforskerne ved Farmasøytisk institutt er i ferd med å utvikle?

– Det finnes ingen treningspille som kan tas mens du sitter i sofaen, og som erstatter behovet for fysisk trening. Jeg tror heller ikke at det vil komme en slik pille. Men det er slett ikke umulig at det vil komme en pille som gjør treningen enklere for de som er overvektige. Målet med forskningen vår er nemlig å lete etter et medikament som kan forårsake at dårlig trente muskler begynner å oppføre seg mer som friske muskler, svarer Hege Thoresen.

Forskerne har også arbeidet med kjemiske substanser som øker fettforbrenningen, stoffer som påvirker reseptorer i cellene som vanligvis aktiveres av fettsyrer (PPARdelta). Foreløpig finnes ingen gode stoffer som benyttes i mennesker – men jakten fortsetter.

– Jeg vil gjerne tilføye at du kan få gunstige effekter av å trene, selv om du ikke går ned i vekt. Her er det mange misforståelser ute og går, og dette er ikke noe vi har forsket på selv: Men det er faktisk bedre å være overvektig og sprek enn å være normalvektig og i dårlig form. Slankhet er ikke automatisk veien til bedre fysisk form, påpeker professor Thoresen – og det kan jo være et trøstens budskap etter en matglad jule- og nyttårsfeiring.

Les også:

Kjemien som kan gi deg bedre helse

METOXIA - et Kinderegg for kreftbehandling

40 millioner til forskning på metale lidelser

Kontakt:

Professor Hege Thoresen ved Farmasøytisk institutt

Postdoktor Nataša Nikolić, Farmasøytisk institutt

Vitenskapelige artikler om emnet:

Les også

Tanzania

Det elektroniske avfallets videre liv skal granskes

Elektronikk vi i Norge har avskrevet som søppel, kan bli folks levebrød i Tanzania. Det utsetter både dem og omgivelsene for problematiske miljøgifter  som med vinden også kan finne veien til Arktis og Antarktis.

Forskere ved CTCC og Hylleraas-senteret

Forskerne ved Hylleraas-senteret jakter på kjemiens hellige gral

Forskerne ved Hylleraas-senteret i Oslo og Tromsø jakter på kjemiens hellige gral: De vil bruke datamaskiner til å beregne hvordan kjemiske bindinger brytes og lages. Det kan nemlig gi oss en rekke nye kjemiske stoffer med egenskaper vi bare kan drømme om i dag.