Artikkel

Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner

Fjellet Nordnes i Lyngen blir mer ustabilt på grunn av smeltende permafrost
Tiner permafrosten inne i fjellet Nordnes i Lyngen kan det forårsake en tsunami som ødelegger infrastruktur og nærområder. Foto: Institutt for geofag/UiO

Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner

Klimaendringene og høyere temperaturer fører til at permafrosten tiner. Det kan føre til økte klimautslipp, større fare for skred og utsette oss for monsterbølger.

Permafrost er det når bakken er frossen året igjennom. I Norge er det mest permafrost på fjellet og høyereliggende områder, og bare små endringer i permafrosten kan få store følger for både fjell og fjellnære områder i Norge.

Bilde av Bernd Etzelmüller Geologisk institutt
Professor Bernd Etzelmuller. Foto: UiO

Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har utviklet sterk ekspertise på området og professor Bernd Etzelmuller kan fortelle at de er bekymret over utviklingen.

Permafrost: Et lim i landskapet

Kommer du høyt nok på fjellet de fleste plasser i Norge vil temperaturen i bakken være lav nok til at bakken forblir frossen året igjennom.

Norge er et fjelland, men hvor vi finner permafrost avhenger av klimaet.

I Sør-Norge varierer permafrostgrensen fra 1600 meter over havet i vest til 1300 meter over havet i øst. I Nord-Norge er grensen for permafrost ca. 900 m over havet i vest og 400 meter over havet øst i Finnmark.

Enkelte steder i Finnmark kan man også finne sporadisk permafrost helt ned på havnivå, der permafrost er knyttet mot is i myrområder, såkalte palser.

Der det er permafrost vil også landskapet formes av is. I fjellområder kan den fungere som limet som holder landskapet sammen.  

– Når vann blir til is så utvider det seg og omvendt. Det betyr at i områder der det i lengre tid har vært mye frysing og tining, vil sprekker dannes og de kan utvide seg, sier Etzelmuller.

Disse sprekkene kan gjøre fjellet ustabilt.

Permafrost Mannen
UiO-forskere i arbeid med utplassering av temperaturloggere i fjellvegger som ligger i permafrost. Her fra Mannen som er et av fjellene som står i fare for å rase. Foto: Institutt for geofag/UiO

– Når vannet fryser til i fjellsprekkene blir de en del av fjellet. Isen holder på mange måter fjellet sammen. Hvis temperaturen øker så forsvinner isen og fjellet kan fort bli ustabilt. Når fundamentet av is blir borte da vil risikoen for steinras øke, forklarer han.

Målinger gjennomført av Meteorologisk institutt og Institutt for geofag  ved UiO viser at bakketemperaturen i Norge har økt med en grad siden 1999.

Observasjoner viser også at permafrosten trekker seg tilbake flere steder.

– Vi har flere måter å observere dette på. Enten drar en forskergruppe og tar egne målinger. I tillegg gjennomfører vi observasjoner på bilder tatt fra fly og droner. På Finnmarksvidda i Nord-Norge viser målingene at permafrosten i myrområder (palser) har blitt redusert med hele 50 prosent mange steder siden 50-tallet. Dette er en betydelig nedgang, sier Etzelmuller.

Tsunami hengende over hodet

At permafrosten forsvinner enkelte steder har flere konsekvenser.

– Som sagt vil risikoen for steinras øke. Dette er i utgangspunktet ikke så veldig farlig. De fleste fjell i Norge ligger langt fra infrastruktur og områder med folk. Men det finnes noen steder som Nordnes i Lyngenfjorden og den langt mer kjente «Mannen». På slike steder kan det skje mye. For der steinras kan ramme bebodde områder og infrastruktur der vil de selvfølgelig forårsake veldig mye skade. Derfor overvåker NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) disse områdene hvis de kjenner til dem.

Bilde av fjellet Mannen
Fjellet Mannen i Romsdal har stor skredfare og kan gjøres enda mer ustabilt på grunn av mindre permafrost. Foto: Institutt for geofag/UiO.

Tining av permafrost kan også bidra til større katastrofer. En fjellhammer kan falle ned i havet og forårsake en kjempebølge, altså en tsunami.

Da kan hele lokalsamfunn bli utslettet, noe som skjedde da en tsunami rammet Tafjord i 1934. Da raste en 3-4 millioner kubikkmeter stor steinblokk ut i fjorden fra en høyde på 750 meter over havet.

– Ja, dette kan skje i dag. Nordnes i Lyngen har et stort ustabilt området, og det er også et fjell der det er mye is i store sprekker. Fortsetter permafrosten å tine i sprekker vil fjellet kunne bli mer og mer ustabilt og deler av fjellet vil kunne falle. Før eller siden vil dette skje. Og hvis klimaforandringene fortsetter vil dette kunne skje også flere steder i Norge. Norge har mange fjell. Klimaforandringene kan på denne måten utsette lokalsamfunn og infrastruktur for stort press, sier Etzelmuller.

Tafjord etter flodbølgen i 1934
Tafjord etter flodbølgen i 1934. Foto: Furuseth/Norges geotekniske institutt

Klimaproblem

Når permafrosten tiner vil utslipp av drivhusgasser øke. Frosten i bakken konserverer CO2 og andre gasser særlig i myrområder der det er mye organisk materialet fra døde planter. Smelter isen vil disse gassene slippes ut i atmosfæren og bidra til drivhuseffekten.

– Nedbrutt organisk materiale ligger lagret permafrosten. Når permafrosten tiner vil klimagasser slippes ut i atmosfæren. Fortsetter temperaturen å stige er dette noe vi i fremtiden må inkludere i klimaregnskapet, fastslår Etzelmuller.

Les også:

Åkneset: Hun beregnet bølgedramaet

Ny tidsalder for satellittovervåkning

Modellering av permafrost. Nye klimaforskmidler

Kontakt:

Professor Bernd Etzelmuller ved Institutt for geofag

Les også

Sognsvann

Blåskjelljakt på Sognsvann

Rundt Oslofjorden er det vanlig å lete etter blåskjell, men det er få som leter oppe ved Sognsvann. Det kan være verdt å ta en tur.

Bølger på havet

Bølgenes mørke bakside skal frem i lyset

Radarsignaler som skal gi bilder av bølgene på havet, sliter med å kartlegge baksiden av bølgene. Matematiker Susanne Støle-Hentschel kan ha funnet en vei ut av bølgeskyggenes dal.

Bier

Er topptrente bier fremtidens søkshunder?

Profesjonelle søkshunder tar det lang tid å trene opp, mens det på få dager går an å trene opp hundrevis av honningbier. Oppdagelsen av honningbienes imponerende luktesans har inspirert forskere til å etterlikne den bemerkelsesverdige evnen.