Artikkel

Star Wars: Vitenskapen våkner!

Ann-Cecilie Larsen leker styrmann på dødsstjernen
Forsker Ann-Cecilie Larsen leker operatør på dødsstjernen. Foto: Espen Haakstad/UiO Star Wars The Force Awakens har premiere onsdag 16. desember. 10 år etter siste film i serien. Bruk bildet.

Star Wars: Vitenskapen våkner!

Disney har vekket opp kraften og den nye Star Wars-filmen har skapt forventninger som overgår tidligere filmer. Star Wars-entusiast og forsker Ann-Cecilie Larsen varmer opp før premieren ved å spekulere rundt vitenskapen i filmen.

– Dette er kjempespennende! Jeg var redd at når Disney kjøpte rettighetene til Star Wars-universet at det hele skulle bli litt Darth Vader med Mikke Mus-ører, for å si det slik, men valg av regissør og de trailerne jeg har sett, gir meg store forventinger. Jeg skal se den på premieredagen, sier Ann-Cecilie Larsen forsker ved Fysisk institutt.

Larsen lurer fælt på hvorfor Luke Skywalker ikke er å se i trailerne. Hva skjer? Er han blitt ond? Gått over til den mørke side? For å døyve den verste spenningen setter hun av en time til å diskutere og spekulere rundt vitenskapen og teknologien i Star Wars-universet.

Høyt tempo i "hyperspace"

I Star Wars beveger de seg med eleganse fra den ene delen av galaksen til den andre. De reiser svært raskt i det som kalles hyperspace.

Star Wars VI-logo
Star Wars The Force Awakens har premiere onsdag 16. desember. 10 år etter siste film i serien. Foto: Wikimedia

– Raskere enn lyset. Er det mulig?

– Eh, nei! Vår alles kjære Einstein forteller oss at ting som har masse, kan ikke bevege seg så raskt som lyset, og ingenting kan reise raskere enn lyset, masse eller ikke. Dette ser vi også i alle mulige og umulige målinger som har vært gjort for å teste Einsteins teorier.

Men det var et øyeblikk verden tvilte på dette.

En ny ond karakter dukker opp i Star Wars
En ny ond karakter dukker opp i det nye Star Wars-filmen. Hvem er han? Foto: Wikimedia

– Mange ble veldig satt ut for noen år tilbake, da OPERA-eksperimentet i Italia proklamerte at nøytrinoer faktisk gikk raskere enn lyset! Tenk deg det. Einstein tok feil, Star Wars hadde rett! Men årsaken til målingene viste seg å bare være en løs kabel.

Larsen gir seg likevel ikke så lett. Går det an å tenke seg å reise raskere enn lyset hvis man tenker litt mer, ja, spekulativt?

– He he, dette er passe vanskelig! I Star Wars er ”hyperspace” et tidrom som er annerledes enn det normale, en slags egen dimensjon. Men for å faktisk flytte seg fortere enn lyset? Altså, det må være en lokal manipulasjon av tid-rommet på en måte, noe slik som inflasjonsfasen etter Big Bang, hvor selve tidrommet utvidet seg fortere enn lysfarten. Så, romskipet måtte vært utstyrt med en slags mini-inflasjonsgenerator.

Kanskje dette kunne være en ”hyperdrive”-motor?  Og spørsmålet blir, dersom inflasjon fører til multivers, det vil si en haug med parallelle univers, ville hvert ”hyperspace jump” føre til en haug med nye univers, hver gang? 

– Ville blitt grillet

Det som er bemerkelsesverdig med karakterene i Star Wars er deres motstandsdyktighet mot stråling. På jorden er vi beskyttet mot stråling av jordens magnetfelt, men personene i Star Wars reiser støtt og stadig i rommet der de burde vært utsatt for kosmisk stråling.

De ville jo blitt grillet! Til og med vår romstasjon er innenfor jordens magnetfelt. De er tydeligvis tilpasset mye høyere strålingsnivåer enn oss, fastslår Larsen.

Stråling er en av hovedutfordringene med romreiser, for eksempel planene om å reise til Mars.

– Vi får ikke noen forklaring på hvorfor de overlever all den kosmiske strålingen. Hvordan skulle de bygge dødsstjernen for eksempel?

Lyssabel og laservåpen

Illustrasjon av Darth Vader som setter sammen en lyssabel
Darth Vader med lyssabel, Illustrasjon: Brett Jordan/Flickr

– Hva med det mest kjente våpenet fra Star Wars-filmene, lyssverdet? Hva kan det være laget av?

– Jeg vet ikke om det er helt klart hvordan det er laget og hva det er laget av. Det kalles av og til også lasersverd, men hvordan får man laseren til å danne en sverdblad-form slik som i filmene? Laserlys bare fortsetter og fortsetter, det er ikke avgrenset i rommet slik som et sverdblad.

Lyssabelen beskrives ofte som et sverdblad av plasma, hvor kjernen og energikilden i lyssabelen er en spesiell krystall.

– Så vi måtte finne en slags krystall som kan generere plasma i en fin sverdblad-form. Det er mange tekniske detaljer som ikke er så enkle å få til her, forklarer Larsen.

Det er heller ikke lite energi i disse sakene, ettersom lyssabelen også kan kutte gjennom hva det skal være. Hva med at det kan være en krystall som genererer et felt av gammastråler? Men igjen blir det et stort problem med avgrensning av bladet til lyssverdet.

Og hva med alle laservåpnene. Ikke minst sprengkraften til dødstjernen.

– Kan vi ødelegge planeter ved hjelp av laservåpen i fremtiden?

– Det forskes jo mye på laser og fusjon. Det kraftigste laseranlegget i verden er National Ignition Facility i California. Der blir 192 laserstråler fokusert for å få til fusjon. Men vi er foreløpig langt ifra de vanvittige energiene som ville trenges for å sprenge en planet, og det er kanskje like greit!

To soler

Luke Skywalker speider opp mot horisonten på hjemplaneten sin Tatooine og ser to soler gå ned over himmelen.

– Kan et solsystem ha flere soler?

– Ja, dette vet vi. Ifølge observasjoner har ca. 30 prosent av solsystemene i Melkeveien to eller flere soler.

Kollisjoner av slike to-stjernesystemer har også vært med å lage de tunge grunnstoffene vi  finner på jorda.

– Før dannelsen av solsystemet vårt, har det vært store stjerner som har eksplodert i enorme supernovaer. Hvis to store, ”døde” stjerner, såkalte nøytronstjerner var i et slikt to-stjernesystem og tilslutt kolliderte, ble tunge grunnstoff slik som gull og uran laget. Vi finner ganske mye av disse grunnstoffene i solsystemet vårt sett i forhold til andre stjerner som er eldre og fattige på disse stoffene, sier Larsen.

Luftputefartøy

I Star Wars ser vi, særlig på Tatooine, at de kjører rundt på hoovercraft-lignende kjøretøyer. Vi ser likevel ikke noe sandsprut.

– Det betyr at det ikke kan være luftputeteknologi som brukes, men hva er det da?

– Hva med noen form for antigravitasjon? Når det gjelder de fleste krefter i verden så vet vi hvordan de kommuniserer, altså hvilke partikler som reagerer med hverandre. Vi har ikke noen partikkel for gravitasjon. Men la oss si at det finnes såkalte gravitons og at de igjen har en partikkel med omvendt kraft, med frastøtende gravitasjon. Hvis gravitasjon og frastøtende gravitasjon balanseres kunne det gitt mange av landfartøyene i Star Wars den kraft de trengte.

Star Wars har premiere i Norge onsdag 16. desember. Da får vi se om de har kommet til nye teknologiske gjennombrudd i fantasiuniverset.

Kontakt

Ann-Cecilie Larsen, forsker i kjerne- og energifysikk ved Fysisk institutt

Les også

Matematiker beregner dødsraten i "Game of Thrones"

Tema-side om universet

Les også

elementaerpartikler

Hvilken elementærpartikkel er du?

Ingvild Garmo Nilsson er antimyon. Hun jobber ved skolelaboratoriet på Cern, der de har laget en quiz som forteller deg hvilken elementærpartikkel du ligner mest på.

Klimaendring

– Slik kan Norge gjøre mer for det globale klimaet

Vi må satse på teknologiutvikling innen de store og viktige områdene som karbonfangst og -lagring istedenfor de koselige tingene som ikke betyr så mye i den store sammenhengen. Da kan Norge bidra vesentlig til å redde det globale klimaet, mener forskerne Sabrina Sartori, Emil H. Jensen og Truls Norby.