Artikkel

Paris-avtalen: En seier for klimaforskningen

Klimaendring
Er det grønne skiftet på vei? UiO-forskere mener Paris-avtalen er et skritt på veien, men at det fortsatt er langt fram. Foto: Colourbox

Paris-avtalen: En seier for klimaforskningen

UiO-forskere er forsiktige optimister etter klimatoppmøtet i Paris. Flere mener klimaforskningen blir anerkjent og vil spille en nøkkelrolle for å nå målene i avtalen. Ikke minst trekkes den tverrfaglige klimaforskningen fram som noe som må styrkes. Flere tar også til orde for å mer innovasjon, som å finne nye teknologiske nisjer og skape næringer innen fornybar energi.

I kjølvannet av klimatoppmøtet i Paris har Titan.uio.no stilt følgende spørsmål til noen av våre fremste klimaforskere.

  1. Er du fornøyd med utfallet? Hvorfor, hvorfor ikke?
  2. Hvilken betydning vil det ha for ditt fagfelt?
  3. Hva blir de største utfordringene framover?
  4. Andre synspunkter?

– Enorm anerkjennelse av klimaforskningen

Professor Jon Egill Kristjansson, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Jon Egill Kristjansson
Jon Egill Kristjansson. Foto: UiO
  1. Ja! Veldig viktig at verdenssamfunnet klarer å samle seg om en avtale nå. Det har hastet lenge å legge om kursen når det gjelder CO2-utslipp, og København-2009 var en gedigen skuffelse, men nå ser det lysere ut.
  2. Det er en enorm anerkjennelse av klimaforskningen som sådan. Hvilken betydning det vil ha for mitt fagfelt (meteorologi, klima) er vanskelig å si, men når man nå snakker så mye om 1,5 grader og 2 grader, er det klart at det kreves mye forskning for å gi sikrere estimater av hva konsekvensene av en overskridelse av disse målene vil være. Vi trenger også mye sikrere estimater av klimafølsomheten for å vite hva som skal til for å holde seg innenfor disse målene.
  3. Den største utfordringen blir å sørge for at de forskjellige landene (inklusive Norge!) faktisk leverer. Løfter og festtaler løser ikke klimaproblemet. Handling må til.
  4. Fordelen med å ha en avtale slik vi nå fikk i Paris er at det ligger en anerkjennelse av at hele verdenssamfunnet må stå sammen om å løse problemet. Det er nytt, og det er viktig.

– Landskapet forandrer seg

Førstelektor Karianne Staalesen Lilleøren, geografi og hydrologi ved Institutt for geofag

Karianne Lilleøren
Karianne Staalesen Lilleøren, Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO
  1. Jeg er veldig fornøyd med at det anerkjennes at utslippene må ned og med et så ambisiøst mål som at oppvarmingen begrenses til 2 grader og aller helst 1,5 grad. Men det er vanskelig å finne forpliktelsene og virkemidlene. Når det er opp til hvert land å bestemme hvordan de skal imøtekomme avtalen er den for vag. Jeg har vanskelig for å se hvordan nasjonene som har gjort seg avhengig av fossile energikilder kan snu uten å bli tvunget til det.
  2. Mitt fagfelt er geomorfologi, altså utviklingen og fordelingen av landformer spesielt i den kalde delen av verden. Det er klimaet som styrer disse prosessene. Landformer dannet av dagens breer og under istidene eller i områder med permafrost forteller oss historier om tidligere tiders klima og miljø. Vi lærer mye om dagens prosesser ved å se tilbake i tid. Når breene smelter og permafrosten tiner forandrer landskapet seg. Stabiliteten i fjellsider reduseres når permafrosten minker og vi kan få mer skred og utglidninger.
  3. Den aller største utfordringen må være å redusere avhengigheten av fossil energi og komme oss over på fornybare ressurser. Her i Norge blir selvfølgelig den største utfordringen å gjøre noe med de enorme utslippene olje- og gassvirksomheten vår fører mer seg. I tillegg må vi tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene. Vi må være innstilt på å bidra raust der det er nødvendig, for klimaendringene vil ramme andre hardere enn oss.

Tverrfaglig forskning og Kina-samarbeid

Rolf David Vogt
Rolf David Vogt. Foto: UiO

Professor Rolf David Vogt, professor, miljøanalyse ved Kjemisk institutt

  1. Jeg tror jeg er fornøyd – men vil gjerne se hele teksten. Slike internasjonale forhandlinger har en stor utfordring med å få land som Kina til å underkaste seg et overnasjonalt styre. Dette blir enda vanskeligere når små land som Norge gis stor myndighet. I motsetning til i forrige møte i København har Kina nå vært en aktiv partner. Kina har allerede gått langt i selvpålagte mål og investerer mye i sol og vind. Det er lett for dem å akseptere å gjøre noe de allerede har gjort.
  2. En kan jo håpe at det vil bli økt fokus på miljøforskning og at flere forskere vil bidra til å styrke og utvikle de grunn- og tverrvitenskapelige kompetansen som er nødvendig for å forstå og løse problemet. Vi sitter på mye av den tverrfaglige kunnskapen som en trenger for å forstå de hydro-biogeokjemiske prosessene som fører til klimaendringer. Denne kunnskapen er nødvendig å videreutvikle for å kunne lage mer presise estimater av utslippsgrenser får å nå 2 gradersmålet. Karbonfangst vil bli et nødvendig virkemiddel for å nå dette målet. Her har vi unik kompetanse på hva som skjer i miljøet med utslipp fra karbonfangstanlegg. Større temperaturendringer og store klimaendringer i Norge vil ha en stor effekt på vannkvaliteten, med mer utvasking av humusstoffer og forurensninger fra store lagre av miljøgifter som er bygd opp i skogbunnen. For å kunne tilpasse oss disse endringene må vi ha mer kunnskap om de hydro-biogeokjemiske prosessene som styrer miljøeffektene og responsen i miljøet av klimaendringene.
  3. Den største utfordringen blir å få til en politisk oppfølging der det må følge midler. Dernest må en få med opinionen. Det skjer veldig mange positive klimatiltak folk aldri hører om siden dette ikke kommer fram i media. Publikum blir desillusjonerte. Vi må være flinkere til å få frem solskinnshistoriene slik at folk oppfatter at det skjer mye positivt.

– Geofysikere, kjemikere og biologer bør samarbeide

Professor Dag Olav Hessen, akvatisk biologi og toksikologi ved Institutt for biovitenskap

Dag Hessen
Dag Olav Hessen. Foto: UiO
  1. Jeg tror utfallet ble så bra det kunne. De er skapt stor oppmerksomhet om saken og det blir umulig å vende tilbake helt til “business as usual”. På den andre siden gjenstår å se hvor effektiv oppfølgingen vil bli, det avhenger av mye og er ikke gitt, spesielt ikke når det gjelder India og andre land med et umiddelbart behov for fossil energi. Det er veldig viktig å ikke senke skuldrene og tro at jobben er gjort. Det er nå den begynner.
  2. Jeg håper det blir med midler til å forske både på klimateknologiske løsninger, men også for å forstå klimasystemene. For min egen del mener jeg at mye mer midler bør settes inn på å forstå karbonsyklus, biogeokjemiske tilbakekoblinger og økosystemeffekter som faktisk vil være det som i stor grad avgjør hvor dette ender.
  3. Det blir selvsagt å handle umiddelbart, vi har et veldig kort tidsvindu dersom vi skal holde oss under f.eks. 1000 Gt CO2 som er grensen som man opererer med i forhold til 2-graders-målet. Jeg tror også det er farlig å satse i for stor grad på karbonopptaksmekanismer som CO2-fangst og skogplanting. Begge deler kan være viktig, men da som et supplement til en sterk utslippsreduksjon.
  4. Jeg mener vi kan alt for lite om karbonsystemene fortsatt og mange av oss har ivret mer for et samarbeid mellom geofysikere, kjemikere og biologer for å forstå mer av biogeokjemien og tilbakekoblingene der ikke bare temperatur, men også hydrologi spiller en nøkkelrolle for å forstå jordas klimaresponser.

– Vi må være forberedt på et epokeskifte

Forsker Helene Muri, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Helene Muri
Helene Muri. Foto: UiO
  1. 'Klimakrisen' er ikke løst, men denne avtalen gir håp om at kan vi komme enda nærmere målet om en trygg klimaframtid med ansvarlige CO2-nivåer. Men vi når ikke 2-graders-målet med denne avtalen. Det ser ut til at det snarere er et oppunder-3-graders-mål. Med så mye global oppvarming må det forventes alvorlige konsekvenser på mange områder: spesielt her i nord hvor oppvarming skjer raskest, og for  tropiske øysamfunn som er spesielt sårbare med tanke på stigende havnivå.
  2. Klimaforskning blir stadig like aktuelt og vi må forske mere på hvilke konsekvenser de forskjellige utstlippsbanene kan føre til. Det blir viktig å fortsette den tverrfaglige forskningen og se på interaksjonene mellom samfunn og natur. Avtalen nevner viktigheten av bevaring av skog og skogplanting, og vårt arbeid opp mot forebygging av nedhugging av regnskog og økning av forståelsen av vegetasjonens rolle i klimasystemet kommer til å fortsette å være viktig. Avtalen berører også karbonfangst og lagring. Vi har begynt arbeidet med å evaluere slike metoder i jordsystemmodellene og vi ser fram til å fortsette med dette betydningsfulle arbeidet.
  3. Det er mange utfordringer på forskjellige nivåer foran oss. Rask teknologisk utvikling blir viktig, samt bevaring av arbeidsplasser og økonomisk stabilitet. Man kan se på utfordringene som en real mulighet til nytenkning og innovasjon og dette bør sterkt støttes fra sentralt hold.
  4. Avtalen sender ut et sterkt signal om nødvendige holdningsendringer; ikke bare politisk, men også innen den private sektoren, industrien og samfunnet. Vi må alle være foreberedt på epokeskifte; og at det kan bli dyrt for Norge.

– Viktig å finne teknologiske nisjer

Professor Einar Uggerud, fysikalsk kjemi ved Kjemisk institutt

Einar Uggerud
Einar Uggerud. Foto: UiO
  1. Det er oppmuntrende at det kom i stand en avtale. Nå kjenner vi målene og de overordnede prinsippene, men lite om midlene. Drakampen nasjonene i mellom for å skaffe seg fordeler og unngå ulempene er nok ikke over. Vi må dessuten huske at CO2-utlippene bare er ett problem som skal løses. Økende befolkning og krav om materiell velstand utøver et enormt press på biologisk mangfold, resssurser, arealer, og det er store forurensingsproblemer. Det er en formidabel oppgave å få til alt dette på en rettferdig og balansert måte.
  2. Kjemi står naturligvis sentralt, både når vi skal tolke klodens helsetilstand og når vi skal finne praktiske løsninger på de oppgavene jeg har nevnt ovenfor. Mange gode forskningsprosjekter er i gang, og jeg håper vi klarer å utvikle et næringsliv i Norge som vil etterspørre flere av våre dyktige kandidater enn dagens.
  3. Det vil være viktig å finne de teknologiske nisjene der vi i Norge kan bidra best.    

– Samarbeid med Kina, India og Brasil

Professor Frode Stordal, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Professor Terje Koren Berntsen, meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Frode Stordal
Frode Stordal, by Universitetet i Oslo
Terje Koren Berntsen
Terje Koren Berntsen, by Gunhild M. Haugnes/UiO
  1. Nei, vi kan ikke være fornøyd når avtalen ikke inneholder noen konkrete mål om utslippsreduksjoner. Men ja, den er et skritt i riktig retning. Viktigst tror vi det er at den kan oppfattes som et signal om at det grønne skiftet nå er på vei og at det vil være mer lønnsomt med langsiktige investeringer innen fornybar enn fossil energi. På 80-tallet fant den kjemiske industrien fram til alternativer til stoffene som ødelegger ozonlaget. De så selv at det lå muligheter til økonomisk fortjeneste ved å være tidlig ute. Å legge om verdens energiforsyning er et prosjekt av en helt annen dimensjon, men vi kan håpe at Parisavtalen vil være en virkningsfull stimulans.
  2. Klimaendringene har allerede startet og vil utvikle seg merkbart i tiårene som kommer. Vi vil fortsette arbeidet med å avdekke klimasystemets hemmeligheter slik at klimamodellene kan gi best mulig framskrivinger og dermed ruste oss til å tilpasse oss klimaendringene. Et konkret mål som 1.5 °C gjør at vi må forstå hvor følsomt klimasystemet er for å finne ut hvor store kutt vi må ha i utslippene. Følsomheten fremdeles svært usikker. Detaljerte prosesstudier og analyser av observerte klimaendringer er nødvendige.
  3. Mange av hemmelighetene kan bare avdekkes ved forskning på tvers av disipliner. I vårt tilfelle arbeider vi med fagfolk fra flere disipliner i geofag, fra biologi, økologi og kjemi for å forbedre forståelsen av vegetasjonens rolle. Vegetasjonsendringer vil gi viktige tilbakekoplinger til klimaet og det har stor betydning for hvor følsomt klimasystemet er og dermed hvor kraftige klimaendringene blir.
  4. I Parisavtalen er mye overlatt til landene selv. Vi tror det er viktig at vi vet mest mulig om hva som skjer i store land som Kina, India og Brasil. Det kan være en god strategi å satse på forskningssamarbeid med disse landene. I avtalen ligger det en rapporteringsplikt hvert 5. år. Det må utvikles metoder og rutiner for dette slik at landene har tillit til at det som blir lovet faktisk blir gjennomført. Her kan forskningsmiljøene ha en betydelig rolle.

Les mer:

Finn andre klima-artikler på vår tema-side om klima

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Blekksprutene i Nautilus-slekten er et kjent eksempel på Fibonaccis tallrekke i naturen.

Litteraturtips for matematikk-interesserte

Professor Tom Lindstrøm er muligens den eneste matematikeren i Norge som også skriver bokanmeldelser og publiserer dem på sin egen blogg. Her kommer Lindstrøms tips til dem som ønsker å lese skjønnlitterære verker med innslag av mer eller mindre tung matematikk.

Mørk jordhumle: Får hjerneskade av neonikotinoider

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

– Det er ikke så rart at det er i ferd med å gå galt med humlene. Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme. I tillegg pøser vi på med kjemikalier, advarer forsker Anders Nielsen. Sommerjobben hans i år er å  undersøke hvordan de mye omtalte neonikotinoidene påvirker humler.