Artikkel

Større kropper kan trenge mindre medisin

Det er ikke sikkert at mennesker med sykelig overvekt trenger mer medisin enn de normalvektige. Foto: Colourbox.

Større kropper kan trenge mindre medisin

De fleste tror at svært overvektige mennesker trenger større medisindoser enn slanke mennesker. Men det er ikke så sikkert, viser en studie fra Farmasøytisk institutt.

– Vi er vant til å tenke at store kropper trenger mer legemidler enn de mindre, men det er ikke sikkert at dette gjelder personer med kroppsmasseindeks (BMI) oppover mot 50, forteller postdoktor Ida Robertsen ved Farmasøytisk Institutt.

Sammen med kolleger har hun nemlig gjort en studie som tyder på det motsatte: At personer med sykelig overvekt kanskje skal ha lavere doser enn de normalvektige.

– Men resultatene er ikke sikre nok til at vi kan gå ut og anbefale endringer i legemiddel-doseringen hos denne gruppen før vi har undersøkt saken nærmere, sier hun.

Ida Robertsen er postdoktor og medlem av forskergruppen Farmakokinetikk ved Farmasøytisk institutt.
Ida Robertsen er postdoktor og medlem av forskergruppen Farmakokinetikk ved Farmasøytisk institutt. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Ida Robertsen er nå i ferd med å etablere et forskningsprosjekt som skal finne et dokumentert svar på spørsmålet. Hun er medlem i forskergruppen Farmakokinetikk ved Farmasøytisk institutt, som jobber systematisk med å finne «rett legemiddel i riktig dose til den enkelte pasient».

Forskerne ved instituttet vet at forskjellige mennesker kan reagere svært ulikt på det samme legemidlet, og kroppsvekt er en av faktorene som må tas med i betraktningen.

Store individuelle forskjeller

Men sammenhengen er ikke så enkel som at en person som veier 150 kilo trenger dobbelt så mye medisin som en på 75 kilo. For det første, er det store individuelle variasjoner mellom mennesker i alle vektklasser.

Den ene personen på 75 kilo kan trenge mye mer medisin enn en annen person med samme vekt, på grunn av medfødte egenskaper.

For det andre: Den tidligere studien ga indikasjoner på at nedbrytingen av legemidler skjer saktere i leveren hos mennesker med sykelig overvekt enn hos de som er slankere. I så fall trenger de overvektige mindre medisin enn kroppsvekten skulle tilsi – ikke mer, som man intuitivt kunne tro.

Enzymet bestemmer dosen

En viktig årsak til at personer av samme vekt trenger ulike medisindoser, er at de kan ha ulike mengder av et spesielt enzym – CYP3A4 – i tarmen og leveren. Dette enzymet er involvert i nedbrytningen av mange forskjellige legemidler. I den tidligere studien ble det funnet lavere nivåer av dette enzymet hos de med sykelig overvekt, sammenlignet med normalvektige.

Les også: Legene følger opp unge og friske, men ikke gamle og syke

FAKTA om prosjektet

  • Professor Jøran Hjelmesæth ved Sykehuset i Vestfold er leder for COCKTAIL-studien (Effekt av kroppsvekt, lavkaloridiett og fedmekirurgi på legemidlers biotilgjengelighet og metabolske parametere).
  • Professor Anders Åsberg ved Farmasøytisk institutt er leder av studiens styringskomitè. Prosjektet er finansiert av AstraZeneca, som er et av verdens største biofarmasøytiske selskaper

– Mange legemidler blir jo tatt via munnen, og dette enzymet er med på å bestemme hvor mye legemiddel som kommer seg gjennom tarmveggen og leveren og videre ut i kroppen. Hvis du har lite av dette enzymet, vil en større andel av legemidlet komme ut i kroppen – og da trenger du lavere doser enn en person som har mer av enzymet, forklarer Robertsen.

Forskerne ved Farmasøytisk institutt har nå startet et stort forskningsprosjekt i samarbeid med Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold (SIV). Målet er å lære mer om hvordan legemidler omsettes og brytes ned i kroppen hos mennesker med virkelig høy BMI. Forskerne ved de to institusjonene skal inkludere til sammen 100 personer i studien.

– Vi skal undersøke 40 pasienter som gjennomgår en operasjon med reduksjon av magesekken (gastrisk bypass), for å se om omsetningen av seks ulike legemidler endrer seg etter en slik fedmeoperasjon.

– Vi skal sammenlikne denne gruppen med 40 personer med sykelig overvekt som går på en streng lavkaloridiett, og da kan vi forhåpentlig finne ut om det er vektreduksjonen i seg selv, eller selve fedmeoperasjonen, som eventuelt påvirker omsetning og nedbrytning av legemidlene. Vi skal også undersøke det samme i en kontrollgruppe med 20 normalvektige personer, I tillegg skal vi ta vevsprøver fra pasientene som opereres for å bestemme nivåene av ulike enzymer som er involvert i nedbrytningen av legemidler, forklarer Robertsen.

– Det tar ca. fire år å gjennomføre dette prosjektet, så resultatene kan ventes i 2019. I mellomtiden er det nok klokt hvis legene sørger for å ta blodprøver, for å teste hvordan personer med sykelig overvekt reagerer på medisinering, oppsummerer Ida Robertsen.

Les også

Legene følger opp unge og friske, men ikke gamle og syke

Derfor er det sunt å trene

Kjemien som kan gi deg bedre helse

Kontakt:

Postdoktor Ida Robertsen, Farmasøytisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Bakterier

Bacteria: The New Superheroes

Bacteria have a poor reputation, but they are also important collaborators, for instance in medicine. Ambitious researchers use computers to push bacteria beyond their limits.
Kjøttmeisen er en av Norges vanligste fugler

Innvandrere har andre matvaner - også fugler

Meis og mange andre småfuglers matvaner er i stor grad styrt av medfødte instinkter, hevder biologenes lærebøker. Men professor Tore Slagsvold har nå vist at kjøttmeis og blåmeis er smartere enn som så. Innvandrer-meis tar nemlig med seg matvanene hjemmefra når de flytter, men etterhvert finner de ut at menyen kan varieres med nye larvetyper.