Artikkel

Legene følger opp unge og friske, men ikke gamle og syke

Monica Hermann
Denne kurven burde vært helt omvendt! sier professor Monica Hermann. Kurven viser nemlig at yngre mennesker – til venstre i søylediagrammet – får testet sine medisindoser oftere enn de eldre, som trenger det mest. Foto: Bjarne Røsjø/UiO. Bruk bildet.

Legene følger opp unge og friske, men ikke gamle og syke

Eldre mennesker bruker mer medisiner enn folk flest, og de får oftere overdoser fordi kroppene deres bruker lenger tid på å bryte ned medisiner. Derfor bør de gamle og syke få tett oppfølging med hyppige blodprøver, for å sjekke at de får riktig medisinering. Men tror du at det er sånn i virkeligheten?

– Å neida. I virkeligheten er det de yngste og friskeste som blir best fulgt opp, sier professor Monica Hermann ved Farmasøytisk institutt – og setter fingeren på et avslørende søylediagram.

Der fremgår det at norske leger bestiller blodprøver av ca. hver femte pasient under 30 år som bruker antidepressive medisiner av SSRI-typen for å sjekke om de har fått korrekt dose. Men hos pasienter som er eldre enn 67 år, blir bare hver tiende pasient fulgt opp på samme måte. Professor Hermann får en streng rynke i pannen og fastslår at det burde vært omvendt.

Professor Hermann er medlem i forskergruppen Farmakokinetikk ved Farmasøytisk institutt og er opptatt av å finne «rett legemiddel i riktig dose til den enkelte pasient», som det heter i gruppens forskningsvisjon.

Det er nemlig slik at forskjellige mennesker kan reagere svært ulikt på det samme legemidlet, av en rekke ulike grunner. En av grunnene er at mange legemidler – som SSRI-medisinene – brytes ned i leveren, og nedbrytingen er grunnen til at du må ta nye piller med visse mellomrom.

Jo flere ulike legemidler som tas samtidig, desto større er risikoen for at noen av dem motvirker hverandre eller forårsaker alvorlige bivirkninger.
Eldre mennesker bruker mange medisiner som til dels kan motvirke hverandre, men yngre mennesker blir best fulgt opp av legene. Foto: Colourbox

Inni er vi ikke like

Men så er det slik at noen mennesker har en lever som er veldig dårlig til å bryte ned enkelte legemidler, fordi den mangler akkurat de enzymene som trengs.

– Det fører til at legemidlene hoper seg opp i kroppen hos pasienten, som dermed får overdose i løpet av ganske kort tid. Det motsatte er at det også finnes mennesker som har en veldig aktiv lever, og som skiller ut visse legemidler mye fortere enn det som er gjennomsnittet. Dette må legene vite om, slik at de kan finne fram til legemidler som verken hoper seg opp eller skiller seg ut før de har hatt en effekt hos den enkelte pasienten. Medisin bør rett og slett skreddersys, påpeker Hermann.

Professor Hermann kaller de to ulike  pasient-typene for Hansen og Jensen, som kan være forskjellige også på andre måter. Ofte er det for eksempel slik at Hansen får plagsomme bivirkninger av medisinen, mens Jensen bare får akkurat den tilsiktede virkningen.

Og hvis Hansen for eksempel er 80 år gammel og Jensen bare 30, er det sannsynligvis store forskjeller på hvor fort de bryter ned og skiller ut medisiner.

– Alt går som regel saktere hos eldre mennesker. Det som ville vært en riktig dose for Jensen på 30, kan fort bli en overdose for Hansen på 80, forteller Hermann – og tilføyer:

– På søndagsskolen lærte vi at «Inni er vi like»; men det er dessverre ikke sant. Inni er vi ikke like! Og derfor bør vi ikke gi samme legemiddel i samme dose til alle i hele verden. Som jeg nevnte: Noen mangler enzymene som trengs for å bryte ned legemidler, mens andre har så mye enzymer at legemidlene havner i do lenge før de har rukket å ha en effekt. I fremtiden kommer gentesting til å bli mer og mer brukt til å finne den riktige medisinen til hver enkelt pasient, spår Hermann.

Vil skreddersy medisin

Monica Hermann og andre som forsker på «skreddersydd medisin» ønsker å finne ut på forhånd hvilke medisiner, i hvilke doser, som vil være riktig for Hansen og Jensen.

– Da kan vi slippe å gi Hansen en medisin som bare har bivirkninger, eller som kanskje ikke virker i det hele tatt. Hansen kan isteden få en annen medisin, for det går som regel an å finne noe som virker bedre, forklarer Hermann.

Problemet med å finne riktig medisin er stort blant annet i psykiatrien, hvor det ofte tar lang tid før en medisin begynner å virke.

– Da er det uheldig hvis pasienten bruker flere uker på å ta en medisin som aldri kommer til å ha effekt. Derfor er det etter hvert blitt ganske vanlig med klinisk gentesting av pasienter i psykiatrien. På den måten kan vi raskt finne ut hvilken medisin som passer best til hver enkelt pasient, forteller Hermann.

Skuffende og trist

Men det er mye som gjenstår på dette området. Undersøkelsen som viser at eldre mennesker som bruker SSRI-medisiner blir dårligere fulgt opp enn de yngre, ble satt i gang på grunnlag av professor Hermanns mistanke. Hun etablerte et samarbeid med Ragnhild Birkeland Waade og Espen Molden ved Diakonhjemmet sykehus, og så satte de i gang.

Tabell som viser sammenhengen mellom alder og legenes oppfølging
Tabellen viser at legene bestiller blodprøver av ca. hver femte pasient under 30 år som bruker antidepressive medisiner, men oppfølgingen blant eldre er vesentlig dårligere. Tabell: UiO. 

Forskerne visste på forhånd at eldre mennesker som bruker antidepressive medisiner får høyere konsentrasjoner i blodet enn gjennomsnittet, fordi både lever og nyrer  arbeider saktere enn hos unge mennesker.

Les også: Større kropper kan trenge mindre medisin

Det burde tilsi at de eldre blir fulgt opp bedre med blodprøver og tester enn yngre mennesker.

– For å finne ut av hvordan dette er i virkeligheten, tok vi utgangspunkt i statistikk fra Reseptregisteret og sammenholdt med informasjon om blodprøver som blir levert til Diakonhjemmet sykehus for å bli analysert. Og resultatet av den undersøkelsen viser at de yngste og friskeste blir testet mye oftere enn de gamle og syke. Dette er både skuffende og trist, for det er jo de eldre som har mest behov for oppfølging, forteller Hermann.

De eldre har for øvrig et tilleggsproblem i forhold til yngre mennesker, og det er at de ofte bruker mange ulike legemidler. Da oppstår en reell fare for at noen av legemidlene ikke passer sammen.

– Det er for eksempel slik at de vanlige legemidlene mot demens og urininkontinens motvirker hverandre. Eldre mennesker som bruker begge medisinene får dårlig effekt av dem, mens bivirkningene får de i fullt monn. Dette er mange leger ikke klar over, frykter Hermann.

Du trenger ikke være 80 år for å få problemer med medisin-kollisjoner. For eksempel: De mye brukte epilepsi-medisinene av karbamazepin-typen øker farten på nedbrytingen av mange andre legemidler i leveren, og det betyr blant annet at mennesker som tar visse kolesterolsenkende statiner skiller dem ut før de rekker å ha noe særlig effekt.

– Karbamazepin kan også føre til at effekten av p-piller svekkes, slik at annen prevensjon må benyttes, forteller Hermann. 

Farmasøytene ved UiO vet at mennesker dør hvert år på grunn av uheldige legemiddelkombinasjoner, og mange av dødsfallene kunne vært unngått med mer kunnskap og bedre oppfølging.

– Det er et lyspunkt at den nye legemiddelmeldingen som ble lagt fram i mai 2015 legger opp til at farmasøytenes stilling skal bli styrket. I meldingen foreslo regjeringen blant annet at det skal forskriftsfestes en plikt for kommunene til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger for sykehjemspasienter, forteller Hermann.

Les mer:

Artikkel i Dagens Medisin: – Helsekronene blir ikke brukt der risikoen for at noe skjer er størst

Større kropper kan trenge mindre medisin

Derfor er det sunt å trene

Kjemien som kan gi deg bedre helse

Kontakt:

Professor Monica Hermann, Farmasøytisk institutt

Forskergruppen Farmakokinetikk

Legemiddelmeldingen: Riktig bruk – bedre helse

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.