Artikkel

Nytt laboratorium for studier av «ancient DNA»

Nytt laboratorium for studier av «ancient DNA»

Barbara Bramanti
Barbara Bramanti, som i dag holder et av foredragen på åpningen av aDNA-laboratoriet, på utkikk et spor av pestbakterier i rester fra et menneske som døde i Firenze i en pest-epidemi på 500-tallet. Foto: Elsa Pacciani

I dag åpner Universitetet i Oslo et nytt laboratorium for håndtering av «ancient DNA» (forkortet aDNA), eller DNA fra eksemplarer av noe som inneholder eller har innehold biologisk materiale. Litt upresist kan det også beskrives som DNA hentet fra biologiske prøver som ikke tidligere er lagret eller bevart for senere DNA-analyse. Typiske eksempler på slikt materiale er beinrester (skjeletter), mumier, lagrede planterester, i prøver tatt fra is og permafrost, i prøver tatt fra sedimenter på bunnen av innsjøer, osv.

Laboratoriet, som er lokalisert til Institutt for biovitenskap i Kristine Bonnevies hus på Blindern, vil være et av verdens mest moderne laboratorier for håndtering av slikt materiale. Vi har ønsket oss et slikt laboratorium i flere år, og nå er det endelig på plass.

aDNA-laboratoriet er viktig for mange fagfelt og enheter ved Universitetet i Oslo, ikke minst vil våre to museer, Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum, være store brukere av laboratoriet. For oss er det særlig viktig for evolusjonsforskningen, da særlig represent ved CEES – Senter for økologisk og evolusjon syntese. I denne artikkelen i Apollon kan du lese mer om noen av funnene gjort ved CEES basert på studier av aDNA. I korte trekke handler disse studiene om funn av den genetiske koden til pestbakterier i rester fra mennesker som døde under Svartedauen. Kobler man dette til informasjon om klimaendringer, kunnskap om hvordan infeksjoner sprer seg, osv., vil denne type kunnskap kunne brukes til å forutsi mulige nye utbrudd av pest.

Det er viktig at et laboratorium for håndtering av aDNA er helt separert fra andre laboratorier for håndtering av biologisk materiale, dvs. laboratoriet er konstruert for å minimere at «moderne» DNA og biologiske prøver kommer inn i laboratoriet og blander seg med aDNA eller biologisk materiale man skal isolere aDNA fra. Laboratoriet er derfor utstyrt med ulike mekanismer for fysisk sikring og strenge rutiner for hvordan laboratoriet skal opereres. De som skal jobbe på laboratoriet må gjennom en sluse for omkledning og må bruke beskyttelsesdrakter slik at ikke de verdifulle aDNA-prøvene blir kontaminert.

Vi gleder oss til en serie med nye forskningsresultater som nå vil komme, og ikke minst mer kunnskap om hvordan vi har utviklet oss gjennom historien. Dette vil igjen gi opphav til kunnskap om hvordan vi skal og må leve våre i liv i symbiose med den kloden vi lever på og den naturen vi lever i. Det passer derfor å avslutte denne artikkelen med denne korte filmen om «mother nature».

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)