Artikkel

Observatoriet – Huset som fant Norge (revisited)

Observatoriet
Observatoriet ved Sollie Plass. Foto: MD

Observatoriet – Huset som fant Norge (revisited)

Observatoriet er en del av vår stolte historie. Bygningen som stod ferdig i 1833 ble restaurert til 200-årsjubileet for UiO i 2011. Det er nå full aktivitet i denne gamle ærverdige bygningen ved Solli plass. Og nå har to av våre medarbeidere også skrevet bok om bygningens historie.

Overskriften på dette innlegget har jeg altså lånt fra tittelen til boken som våre medarbeidere Gunnhild B. Aasprang og Tone Skramstad har skrevet.

«Observatoriet Huset som fant Norge» er en barnebok som forteller historien om hvordan Norge bokstavelig talt ble satt på kartet og nordmenn fikk stilt klokkene til å gå etter riktig tid.

I boken blir vi bedre kjent med professor Christopher Hansteen og hans familie som bodde på Observatoriet på midten av 1800-tallet.

Observatoriet har blitt kalt Norges viktigste bygning fordi det var her banebrytende forskning ble gjort som hadde mye å si i Norge på den tiden.

Kunnskapsgivende tumleplass for barn og ungdom

I dag bruker vi Observatoriet som en læringsarena for 7.-klassinger i Oslo-skolen. De får ”En dag på Observatoriet”. (Se denne videoen på Youtube.) Hvert år besøker anslagsvis 4000 7.-klassinger fra Oslo-skolen Observatoriet, og om sommeren arrangeres det sommerskole i bygningen.

Sammen med Oslo kommune har Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO laget et opplegg der elevene i løpet av én dag skal gjennom en himmelløype der de lærer om solsystemet og tid og rom, og en jordløype der de får en innføring i magnetisme, nordlys og kart/oppmåling. Tema for opplegget er tilpasset lærerplanen i matematikk og naturfag for 7.-klassinger. Opplegget har vært særdeles vellykket noe følgende to sitater gir en klar indikasjon på. En 12-åring skriver i sin evaluering at ”Dette var bedre en Tusenfryd” og en erfaren lærer skriver “Det beste faglige- og pedagogiske opplegget jeg noen gang har vært på i mine 30 år som lærer!”

Gjenåpning og litt historie

Det kongelige Frederiks universitet, forgjengeren til Universitetet i Oslo (UiO), ble grunnlagt 1811, og holdt den første tiden til i leide lokaler i Christiania. Dette endret seg da Observatoriet ble ferdig i 1833. Observatoriet ble universitetets første bygning og den første bygning i Norge utviklet for forskningsformål. Observatoriet ble tegnet av Christian Heinrich Grosch, som også er arkitekten bak universitetsbygningene på Karl Johan.

Observatoriet var tilegnet naturvitenskapelige formål, og den første vitenskapelige ansatte var Christopher Hansteen. Han ble ansatt ved UiO allerede i 1816, og arbeidet bl.a. med å plassere Norge på kartet. På den tiden var verken sted eller tid nøyaktig fastsatt. Dette arbeidet skjøt fart da Observatoriet ble etablert, og Observatoriet med sitt utstyr gav de nødvendige arbeidsforhold slik at nøyaktige målinger kunne foretas. Hansteen arbeidet over flere år med stjerneobservasjoner og andre målinger for plassering av Christiania på kartet. Ved hjelp av såkalte kronometer-sammenligninger mellom Observatoriet i Christiania og Observatoriet i København, ble posisjonen beregnet.

Norges geografiske oppmåling (nå Statens kartverk) ble etablert i 1773 med nullpunktet for oppmålinger i flaggstangen på Kongsvinger festning. Da Observatoriet var på plass ble dette nullpunktet flyttet fra flaggstangen på Kongsvinger til Observatoriet. , og dette nullpunktet  ble utgangspunkt for all oppmåling og kartverk helt frem til 1950, da Greenwich i England overtok nullpunkt-funksjonen.

Almanakken er kanskje det mest kjente produktet av arbeidet til Christopher Hansteen og aktivitetene i Observatoriet, men Observatoriet var også arnestedet for de første værobservasjoner og forløperen til Meteorologisk institutt.

Etter å ha blitt brukt til andre formål, ble Observatoriet den 18.11.2011 gjenåpnet for bruk innen realfagene, nå som et realfagssenter for Oslos skoleelever. Dette ble behørig dekket i Aftenposten som gav et resymé av Observatoriets tilblivelse og betydning for kunnskapsutviklingen i Norge. I tillegg til omtale av hva det nye Observatoriet skulle brukes til, trakk Aftenposten frem Observatoriets betydning for kulturlivet i hovedstaden fra etablering i 1833 til langt inn på 1900-tallet.

Den nyrestaurerte praktbygningen, som ligger i nærheten av Solli plass brukes i dag altså til formidling av historie og vitenskap for skoleelever.

Dette var bare litt av den rike historien om Observatoriet som nå har blitt tumpleplass for kunnskapshungrige elever i barneskolen. At Observatoriet ble gjenåpnet akkurat 18. november 2011 var selvfølgelig en jubileumsgimmikk. Fjerning av et par “punktum” og introduksjon av en “strek” på riktig sted gjør at 18.11.2011 blir 1811-2011!

(En versjon av dette innlegget ble første gang publisert på MN-fakultetets nyhetsbrev for april 2015.)

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)