Artikkel

Europe's Digital Agenda

Europe's Digital Agenda

[BAD IMAGE  LINK]

"The Digital Agenda is Europe's strategy for a flourishing digital economy by 2020. It outlines policies and actions to maximise the benefit of the Digital Revolution for all."

Slik starter EUs nye strategiplan for IKT-utviklingen frem til 2020. I disse planene legger ikke EU-kommisjonen skjul på at en stor og omfattende satsing på IKT er helt avgjørende for at Europa skal kunne konkurrere med USA og den kraftige veksten i andre deler av verden, særlig i de såkalte BRIC-landene (BRIC = Brasil, Russia, India og China). Kommisjonen kan etter mitt skjønn tolkes dithen at en omfattende satsing i hele bredden av IKT-feltet er det viktigste for EU de neste 10 årene. La oss håpe at dette omsettes i konkrete handlinger på lik linje med de store IKT-satsingene i USA og Asia. EU er klar over misforholdet i forhold til USA (og Asia) og skriver i Europe´s Digital Agenda (EDA) under overskriften forskning og innovasjoni:  "Currently, EU investment in ICT research is still less than half US levels."

Med referanse til EDA skriver Fornyings, Adminstrasjons og Kirkedepartementet på sin hjemmeside at "IKT skal få Europa ut av den økonomiske krisen". Dette er trolig en korrekt observasjon, men hva gjør Norge? Vi er i følge det samme departementet relativt langt fremme når det gjelder tilgang på og bruk av internett, samt digital integrering. Dette dekker i beste fall to av de syv IKT-områdene EU anser for viktig for Europa´s utvikling de neste 10 årene. Et av de syv områdene er forskning innen IKT-området der satsingen i Europa er omkring 50% av satsingen i USA.  Hvordan står det til med Norge i dette bildet? Det er vanskelig å finne gode tall, men alle indikasjoner peker i retning av at Norge er blant de land i Europa som satser minst på grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-området.

[BAD IMAGE  LINK]

I Forskningmeldingen fra 1999 (St. melding nr. 39 (1998-1999) - "Forskning ved et tidsskille") ville Regjeringen gi ekstra oppmerksomhet til 5 områder. Disse var IKT, marin, medisin og helse, miljø og energi, samt grunnforskning utenfor de fire temaene. Utviklingen i Forskningsrådets tildeling av midler til de fem områdene de påfølgende år (2000-2005) ser vi i figuren hentet fra St. melding nr. 17 (2006-2007) - "Eit informasjonssamfunn for alle". Mens de fire andre områdene økte kraftig (fra 60-100%) i denne perioden, var veksten praktisk tall NULL på IKT-området.  Vi gikk altså gjennom en lang periode uten økt satsing på IKT gjennom Norges forskningsråd. Dette skjedde til tross for at det var bred politisk enighet om at det var viktig (Forskningsmeldingen) med en økning.

Videre var det ved årtusenskifte kraftige signaler i retning av økt satsing på IKT, særlig i USA, se f.eks. rapporten "Information Technology Research: Investing in Our Future" (PITAC) fra februar 1999. USA har fulgt opp dette, noe også EU-kommisjonen har merket seg.  Jeg har ikke tall (slik som i figuren over), men veksten i Forskningsrådets bevilgninger til grunnleggende langsiktig forskning innen IKT-området har i beste fall vært liten også etter 2006.

[BAD IMAGE  LINK]

Driftsutgifter til FoU i 2007 etter prioritert teknologiområde og sektor. (Kilde: NIFU STEP/SBB, FoU-statistikk

Indikatorrapporten fra 2009 viser andre interessante forhold fra de 10 siste årene. Den offentlige satsingen på IKT i Norge er for eksempel betydelig mindre enn satsingen på bioteknologi, og studerer man tallene nærmere finner man at den offentlige satsingen på IKT er under halvparten så stor som den offentlige satsingen på bioteknologi. Det er ikke galt å satse mye på bioteknologi, men det er underlig at ikke IKT ligger minst på samme nivå?

Ser man på forholdet mellom forskningen i UoH-sektoren og utenfor (institutter og næringsliv) utgjør IKT-forskingen i UoH-sektoren i underkant av 7% av den samlede forskning og utvikling innen IKT i Norge, mens forskningen innen bioteknologi utgjør 46% av den samlede forskning og utvikling på området i Norge. Det finnes gode forklaringer (og argumenter) for at den offentlige andelen av forskning og utvikling innen bioteknologi bør være høyere enn for IKT-området, men forskjellen er bemerkelsesverdig stor?

Grunnleggende langsiktig forskning forer samfunnet generelt og næringslivet spesielt med kandidater og forskningsresultater. Når næringslivet satser tungt på forskning og utvikling (som de gjør innenfor IKT-området) har de både behov for kandidater og en forskningsinfrastruktur som håndterer de grunnleggendeog langsiktige utfordringene på et fagfelt. Satsingen på grunnleggende langsiktig forskning i Norge er svært lav i forhold til andre land og den er svært lav i forhold til næringslivets aktiviteter og behov. Samfunnets etter hvert totale avhengighet av IKT gjør at det er direkte farlig å ikke satse mer på grunnleggende langsiktig IKT-forskning slik EU foreslår i Europe´s Digital Agenda.

IKT-politikk (inkludert IKT-forskning) står ikke på den politiske agenda i Norge, og man kan spørre hvorfor regjering etter regjering gjemmer bort IKT-politikken i departementer uten reell innflytelse på eller nevneverdig interesse for IKT-området?

Migration: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)