Artikkel

Julenissen kan ha løsningen på klimakrisen

Hafreager Einevoll Rose
Anders Hafreager og Sunniva Rose med rapporten som foreslår at tunge grunnstoffer dannes i fusjonsprosesser på Rudolfs nese. Gaute Einevoll (i midten) kom for nær nissen under en observasjon og begynte å likne på ham. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Julenissen kan ha løsningen på klimakrisen

Julenissen må holde en fart på ca. 10 prosent av lysets hastighet for å rekke innom alle snille barn på julaften. Det er åpenbart at han utnytter en energikilde som er ukjent for menneskeheten - og som kan løse den globale klimakrisa på et blunk hvis han er villig til å dele kunnskapen med Universitetet i Oslos nye Senter for fremragende julenisseforskning.

Det har etter hvert blitt en tradisjon: Hvert år, når julen nærmer seg, begynner gravalvorlige mennesker med svake fysikk-kunnskaper å gjenta argumenter som liksom skal vise at julenissen ikke finnes. De viser til at det finnes veldig mange snille barn i verden, og nissen er nødt til å holde veldig høy fart hvis han skal rekke å besøke alle sammen i løpet av noen få timer på julaften. Så høy fart at han ville brent opp på grunn av luftmotstanden i atmosfæren.

Fysikk-professoren Gaute Einevoll protesterte allerede i 2004 mot denne fremstillingen, i en mye sitert artikkel i forskning.no, men gravalvoret kaster fortsatt sine mørke skyer over julefeiringen. Einevoll er derfor veldig glad over å ha fått støtte fra de to stipendiatene Sunniva Rose og Anders Hafreager.

Rudolf er ikke lagd av karbon

Rose og Hafreager har regnet på saken og publisert en vitenskapelig artikkel som ikke etterlater noen tvil: Julenissen finnes – men reinsdyrene hans er ikke lagd av karbon.

– Vi har beregnet både hvor mange barn nissen må besøke og hvor høy fart han må holde for å rekke rundt til alle sammen. Det viser seg at han må holde en minstehastighet på 18 390 kilometer i sekundet, som er under 10 prosent av lysets hastighet. Da vil luftmotstanden utløse så mye energi at reinsdyrene blir varmet opp til 46 milliarder °C. Temperaturen er sammenlignbar med det vi ser i en supernova. Her snakker vi altså om temperaturer der det vil skje kjernefysiske reaksjoner, påpeker Sunniva Rose.

– Samtidig har vi utallige observasjoner av både Rudolf og Julenissen, vi snakker faktisk om verdens mest kjente IFO (Identifiserte flygende objekt). Vi må derfor fastslå at både Rudolf og Julenissen eksisterer, så den eneste rimelige løsningen er at de er lagd av partikler som ennå er ukjent for vitenskapen. Vi anbefaler CERN og LHC, den store partikkelakseleratoren i Genève, å se etter disse partiklene, tilføyer Anders Hafreager.

Solobservatoriet SOHO fotograferte det som tilsynelatende var en solflekk, men silhuetten likner mistenkelig på reinsdyret Rudolf
Et blant mange beviser på at Julenissen eksisterer: Da solobservatoriet SOHO fotograferte sola, viste det seg at det som tilsynelatende var en solflekk egentlig var skyggen av trekkreinsdyret Rudolf under en passering. Foto: NASA / SOHO

Rose og Hafreager har foreløpig ikke beregnet temperaturene på sleden bak reinsdyrene, der Julenissen og presangene befinner seg.

– Det er nok litt kjøligere der bak, men vi vet ikke hvor stor forskjellen er. Her trengs mer forskning, sier de to.

Hvem er de snille barna?

Men la oss ta det hele fra begynnelsen. Julenissen kan jo ikke bare suse vilkårlig av gårde. Først må han ha en strategi for å finne ut hvilke barn som er snille, og som derfor skal få fine gaver. Professor Einevoll tenker tverrfaglig:

– Det var tidligere antatt at nissen hadde et samarbeid med det gamle østtyske sikkerhetspolitiet STASI, som var eksperter på tankeovervåking, men denne muligheten finnes ikke lenger. Den dominerende teorien i dag er at nissen bruker det vi kan kalle distribuert hjerneskanningsteknologi: Han forbereder seg gjennom året ved å dele ut luer og andre hodeplagg med hemmelige innebygde sensorer. Disse hodeplaggene kartlegger snille og slemme tanker når de brukes, og sender dem trådløst til Julenissens kommandosenter på Nordpolen, forklarer Einevoll.

Einevoll trekker pusten og haler frem "Beviset": En supporter-lue han fikk utdelt under cupfinalen mellom Hødd og Tromsø IL på Ullevål i 2012. Det var ille nok at TIL tapte, men da Einevoll undersøkte lua etterpå, fant han at den inneholdt ultratynne elektroder av den typen nevroforskere bruker til å registrere de elektriske signalene som nevronene i hjernen bruker når de kommuniserer med hverandre. Lua var selvsagt julenisserød. Tilfeldig? Neppe!

Gaute Einevoll med rød lue som beviser julenissens tankeovervåking
Gaute Einevoll med Beviset på at nissen driver med tankeovervåking: Petriskålen inneholder en elektrodeholder og de løvtynne elektrodene som var sydd inn i TILs supporterlue. Bjarne Røsjø/UiO

Overvåking med hettegensere

– Det holder ikke bare å være snill på julaften, så denne overvåkingen skjer hele året. Overvåkingen er blitt mer utbredt de siste årene, etter at stadig flere ungdommer begynte å gå med hettegensere! fastslår Einevoll.

Sunniva Rose og Anders Hafreager ser imponert på nestoren innen norsk julenisseforskning, men lar seg ikke dupere lenge. De har nemlig korrigert for snillhetsproblemet i den vitenskapelige artikkelen «Er Rudolf laget av karbon?».

I utgangspunktet finnes det totalt 1,9 milliarder barn under 15 år i de delene av verden som feirer jul, men bare om lag halvparten er snille. Korrigeringen reduserer imidlertid ikke nissens reiserute vesentlig – snille og slemme barn finnes ofte i samme husholdning – men antallet gaver og dermed totalvekten på nissens slede blir redusert.

Flere dimensjoner

Rose og Hafreager har, som allerede nevnt, beregnet at nissen må holde en minstehastighet på 18 390 km/s for å rekke rundt til alle snille barn. Ifølge Einsteins relativitetsteori går tiden saktere for legemer som beveger seg fort, men i dette tilfellet er hastigheten for liten til at det oppstår vesentlige relativistiske effekter.

Relativitetsteorien åpner imidlertid også for eksistensen av parallelle universer og dimensjoner, og professor Einevoll påpeker at dette åpner uante muligheter for nissen. Han kan for eksempel reise gjennom flere dimensjoner samtidig, og således redusere hastigheten betraktelig. Astrofysikerne strides om hvor mange dimensjoner som finnes, men det er åpenbart at nissens hastighet går mot null når antallet dimensjoner går mot uendelig.

– Det multidimensjonale universet åpner også enorme muligheter for å mellomlagre pakker i nærheten av der de snille barna befinner seg, påpeker Einevoll.

– Eller han kan strekke ut armen gjennom mange ulike dimensjoner samtidig, og overrekke gaver på den måten. Dette er faktisk ikke noe problem i det hele tatt, tilføyer Anders Hafreager, som er spesialist på kvantefeltteori.

Professor Einevoll har stor sans for denne teorien og kaster ut en brannfakkel:

Albert Einstein i 1921
Er det tilfeldig at relativitetsteoriens far, Albert Einstein, likner på Julenissen? Neppe! Foto: F. Schmutzer

– Den tradisjonelle julenissen, slik vi kjenner ham i dag, med hvitt skjegg og rød lue og hohoho og alt det der, oppstod på 1930-tallet. Samtidig er det slik at relativitetsteoriens far, Albert Einstein, var veldig passiv som forsker fra 1930 fram til 1955. Dessuten likner han på nissen, så mye tyder faktisk på at Einstein er nissen. Han kjedet seg som forsker og omskolerte seg, foreslår han.

Fusjoner på Rudolfs nese

De tre forskerne er nå opptatt av at nissen antakelig sitter med nøkkelen til å besvare et av de store spørsmålene innen kosmologien: Hvor kommer de tunge grunnstoffene fra? Alle vet jo at grunnstoffer som hydrogen, helium, karbon osv. dannes ved kjernereaksjoner i stjernene.

– Men vi vet jo ikke hvor grunnstoffene som er tyngre enn jern blir dannet. Og når vi kommer opp til de virkelig tunge grunnstoffene, som bly, uran og thorium, er svaret helt i det blå, forklarer Rose.

– Vi lanserer derfor en teori om at disse grunnstoffene dannes under fusjonsprosesser på Rudolfs nese, for der er temperaturene høye nok. Andre forskere har foreslått at de tunge grunnstoffene dannes i supernovaer, men den teorien har mange svakheter, tilføyer Hafreager.

Nissen har avansert teknologi

Dermed har forskerne allerede besvart, indirekte, et innsendt spørsmål fra en av Titans trofaste lesere: Hvorfor er Rudolf rød på nesen – er det på grunn av luftmotstand?

– Neinei, dette handler om fusjoner ved høye temperaturer. Vår teori er bedre, svarer Hafreager.

– Rudolf er nok strengt tatt ikke rød på nesen. Ved slike temperaturer er nesen heller ultraultraultrafiolett, langt utenfor den synlige delen av spekteret, tilføyer Einevoll.

Mens vi snakker om farger: Hvorfor blir ikke nissen svart av sot når han krabber ned gjennom pipa?

– Enkelt. Nanoteknologi! Vi er jo i ferd med å få for eksempel ripefrie biler, hvor lakken reparerer seg selv hvis den får en skade. Julenissen er jo teknologisk avansert og har løst slike problemer for lenge siden. Vi har i det hele tatt mye å lære av ham, svarer Hafreager.

– Vi skal heller ikke se bort fra at nissen går ned gjennom pipa i en av de andre dimensjonene, en dimensjon der det ikke finnes sot. Det er også grunn til å tro at det finnes dimensjoner helt uten pipe, og da benytter nissen seg naturligvis av andre innganger, tilføyer Rose.

Mye å lære av nissen

Julenissens avanserte teknologi er hovedmotivet for at Einevoll, Rose og Hafreager nå har søkt Norges forskningsråd om finansiering til etableringen av et Senter for fremragende julenisseforskning (SFFJF). Julenissens teknologi kan nemlig utnyttes til menneskehetens beste hele året – ikke bare til beste for de snille barna på julaften.

– Ved tidligere tildelinger har Forskningsrådet lagt stor vekt på at norske forskere skal satse på områder hvor vi har komparative fortrinn som gir oss muligheter til å bli verdensledende. Julenisseforskning er åpenbart et slikt område. Nissen bor som kjent på Nordpolen, bare noen steinkast nord for Tromsø, påpeker Einevoll.

SFFJF-forskerne er nå i ferd med å utforme sin første strategi med en handlingsplan for perioden fram til 2020, men en av de prioriterte problemstillingene er allerede klar: Hvor får Rudolf og de andre reinsdyrene tak i nok energi til å reise Jorden rundt i enorme hastigheter? Det synes åpenbart at nissen har tilgang til en energikilde som er ukjent for oss vanlige mennesker, og som må kunne utnyttes.

– Det har ikke vært mulig å observere en økning i utslippene av klimagasser i forbindelse med nissens reiser, og dette tyder på at han bruker en ikke-fossil energiform som er ukjent for oss vanlige mennesker. Her åpner det seg derfor flere muligheter: For det første, kan det være mulig å utnytte den varmeenergien som dannes rundt reinsdyrene når nissen farer fram. Men det som hadde vært enda mer spennende, er om vi kunne finne ut hvilken energikilde han utnytter. Hvis vi finner ut dette, kan vi løse både energikrisen og de globale klimaproblemene i en fei, påpeker Hafreager.

– Dere sier med andre ord at å tro på en løsning av klimakrisen, er som å tro på julenissen? spør Titans utskremte skribent.

– Det var dine ord! Nei, vi mener isteden at SFFJF åpenbart vil kunne gi vesentlige bidrag til en løsning på klimakrisen, svarer de tre – i kor.

Sunniva Rose tilføyer at denne saken egentlig har to sider:

– Ja, nissen kan bidra til å bremse drivhuseffekten. Men det er også urovekkende mye som tyder på at det er Julenissen som er opphavet til den pågående oppvarmingen i atmosfæren! Som Einevoll nettopp påpekte: Julenissen oppstod på 1930-tallet, og det er fra 1930 og fram til i dag, at den store oppvarmingen har skjedd i atmosfæren. Vi ser derfor ikke bort fra at Julenissen er både problemet og løsningen.

Nissens mørke sider

Her har de tre forskerne nærmet seg et virkelig brennbart tema, og vi senker stemmen. Titan-redaksjonen kjenner identiteten til en guttepjokk som for noen år siden møtte nissen for første gang, ble redd og gjemte seg bak mor, og uttalte: «Gå vekk, din dustepromp!» Og dette er ikke et uvanlig fenomen: Mange barn er rett og slett redde for nissen.

Hvorfor er barna redde? Er angsten begrunnet i realiteter? Kan det tenkes at Julenissen egentlig er en ond skikkelse, eller at han i alle fall har noen mørke sider? Gaute Einevoll påpekte allerede i 2004 at Julenissens engelske navn – Santa – er forbløffende likt «Satan». Tilfeldig, dette også? Neppe!

– Jeg nekter å tro at nissen er ond i seg selv, men barnas angst kan likevel skyldes en reell fare. Dette kan for eksempel ha noe med antimaterie å gjøre. Vi lever jo i en materiell verden, men det er jo nokså opplagt at det også finnes antimaterie-nisser som bringer antimaterie-gaver til antimateriebarn i antimaterieland. Hvis antimaterie-nissen skulle ta feil og forsøke seg på å levere gaver til et materiebarn, går det jo helt galt. Da sier det bare «bang», og barnet blir annihilert. For å si det på en mer folkelig måte: Barnet går opp i røyk! Så det er nok klokt av barna å være litt forsiktige, til de er sikre på at det er en materienisse de står overfor, påpeker Einevoll.

Det gjør ikke vondt!

Titans redaksjon har vært i kontakt med en biolog som påpeker at nisseangst kan utgjøre en evolusjonær fordel. Barn som blir født med et nisseangst-gen vil ha redusert risiko for å bli annihilert i møte med en antimaterienisse, og de har dermed større sannsynlighet for å vokse opp og nå forplantningsdyktig alder. På den måten sprer nisseangstgenet seg i befolkningen.

– Jeg vil gjerne benytte anledningen til å trøste foreldre til annihilerte barn: Det gjør ikke vondt å møte en antimaterienisse! Annihileringen skjer nemlig så fort at barna ikke opplever smerte. De blir omdannet til energi før de får sukk for seg, påpeker Sunniva Rose.

Nissen vil ikke bli tatt på fersken

Professor Einevoll, som er ekspert på beregningsorientert hjerneforskning, benytter anledningen til å skyte ned en feiltakelse som er i ferd med å spre seg fra USA. Der forteller stadig flere barn at de aldri har sett nissen – dette gjelder til og med snille barn.

– De manglende observasjonene har vært tatt som bevis på at nissen ikke finnes, men det er en massiv feilslutning! Nyere hjerneforskning har nemlig vist at det er enkelt å skape visuelle effekter som fører til at synsinntrykk ikke blir bevisste, men isteden blir blokkert på veien fra øyet og inn til hjernen. Julenissen har sikkert perfeksjonert teknologien også på dette området, for å unngå å bli tatt på fersk gjerning mens han kysser mamma!

De tre nisseforskerne planlegger nå et seminar i desember 2016, med Julenissen som «keynote speaker».

– Vi prioriterer å komme i dialog med nissen, med tanke på å utveksle erfaringer og kommersialisere de avanserte teknologiene han rår over, lover Rose, Hafreager og Einevoll.

Les mer:

Kontakt:

Les andre Titan-artikler:

Parismøtet er en seier for klimaforskningen, mener UiO-forskere

Stjerneeksplosjon, en supernova, ble observert i desember

Et ekstremt uvanlig bilde oppdaget på Cern

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

Elise Holter Thompson satt med en litt kjedelig oppgave, nemlig å studere videoer av rotter som hadde gjennomgått en hukommelsestest. Plutselig oppdaget hun noe  veldig rart – og det førte til at forskergruppen CINPLA ble først i verden til å påvise at strukturer på utsiden av selve hjernecellene spiller en viktig rolle for bevaringen av langtidsminner.