Artikkel

Jeg har kjent Titan siden 1987

Titan, jorda og månen
Titan, nederst til venstre, sammenlignet med månen og jorda (virkelige størrelser)

Jeg har kjent Titan siden 1987

Titan heter denne bloggen og mitt forhold til Titan startet med det aller første internasjonale prosjektet jeg fikk gjennomslag for. Det var for European Space Agency og vi snakker om 1987-1989, lenge før min UIO-tid.

"Weak Signal Acquisition, pre-study for Cassini-Huygens probe-spacecraft communications system" var prosjektet, og det var så stort for oss at vi jobbet for å få oppslag om det i Asker og Bærums Budstikke. Det ble det også: "Titan neste for Informasjonskontroll?".

Det handlet altså om NASA/ESAs Cassini-ferd til Saturns måne Titan. Men det var like ved at de 300 millioner USD som ferden kostet ble bortkastet.

Cassini ble sendt opp i 1997 og proben Huygens landet på Saturns største måne Titan 14 januar 2005, nesten 20 år etter at vi fikk prosjektet. Dermed kjenner nok ikke jeg først og fremst titan som et grunnstoff slik Svein Stølen beskrev det. For vår studie handlet om kommunikasjonslinken fra probe til moderfartøy og særlig håndteringen av bevegelser. De gir opphav til effekter som gjør kommunikasjon vanskelig - Dopplerskift. Vårt prosjekt, som bare var en forstudie, var forsåvidt vellykket, men dessverre ble det ingen oppfølger. Det skal vi kanskje være glade for.

For det var ikke kompliserte prosedyrer og design reviews som i sin tid reddet prosjektet, men én person som begynte å lure og som ikke ga seg når de andre mente han bekymret seg for mye. Personen var ansatt på  ESAs teknologisenter i Nederland og heter Boris Smeds, en svenske som har tilbrakt tiår på ESTEC.

For etter at vår studie ble avsluttet skulle utstyr bygges og de som fikk den kontrakten glemte at Dopplereffekten ikke bare endrer frekvensen, men også komprimerer eller strekker tiden. Ikke mye, men nok til at synkroniseringsenheten i kommunikasjonssystemet ikke ville klare de største manøvrene til Cassini og Huygens. Smeds skulle gjøre en forenklet test av kommunikasjonen i løpet av de årene Cassini var underveis til Saturn, og han insisterte på at det var nødvendig å gjøre den mye mer omfattende enn planlagt. Det var da feilen ble oppdaget.

Konsekvensen ble en helt ny planlegging av banene og utsettelse av landingen med en måneds tid. Uten hans testing ville hele ferden ha blitt mislykket og vi ville ikke ha fått all den nye viten om både Saturn og Titan som ferden resulterte i.

Les mer her:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)