Artikkel

Klimaendringer gir usikker fremtid for raudåte og torsk

Raudåte fotografert sammen med Calanus hyperboreus og predatoren Paraeuchaeta sp
Raudåte (nede til venstre) blir 2-3 millimeter stor når den er voksen. Her er noen eksemplarer fanget sammen med de større artene Calanus hyperboreus og predatoren Paraeuchaeta sp. Bruk bildet.

Klimaendringer gir usikker fremtid for raudåte og torsk

Kristina Øie Kvile ved Institutt for biovitenskap har vist at klimaendringene med økte havtemperaturer kan føre til at raudåte – torskelarvenes viktigste føde – klekkes tidligere på våren. Det kan skape store problemer for torskebestanden.

Raudåta (Calanus finmarchicus) blir bare blir to-tre millimeter stor, men til gjengjeld er det enorme mengder av dem i Norskehavet og Barentshavet – så mange at det lille krepsdyret er den viktigste maten for flere viktige fiskebestander i store deler av livssyklusen.

Den røde fargen skyldes at raudåta inneholder karotener, altså de samme fargestoffene som finnes i gulrøtter, men raudåtas viktigste egenskap er at den inneholder store mengder fettsyrer som fiskebestandene i Norskehavet og Barentshavet trenger for å vokse seg store og sterke.

Det har lenge vært klart at en reduksjon i raudåte-bestanden ville gå hardt ut over mange viktige fiskeslag i Norskehavet og Barentshavet, som sild, lodde og makrell. Heldigvis har det gått bra med raudåta hittil. Men nå har doktorgradsstudenten Kristina Øie Kvile ved Institutt for biovitenskap påvist en ny mulig trussel mot den viktige torskebestanden i Norskehavet.

Kristina Øie Kvile på tokt i Barentshavet.
Kristina Øie Kvile har vært på tokt i Barentshavet, og har i tillegg studert data fra russiske tokt i perioden 1959 – 1993. Foto: UiO

Gir torsken en god start

– Raudåte lever av å spise alger og planteplankton, og bestanden øker kraftig når algene og planteplanktonet begynner å formere seg om våren. Dette har pleid å skje samtidig med at enorme mengder torskelarver klekkes i Lofoten. De små torskelarvene får dermed en god start på livet, når de kan spise store mengder raudåte, forteller Kvile.

Kristina Øie Kviles doktoravhandling viser imidlertid at klimaendringene med økte havtemperaturer kan fremskynde den årlige produksjonen av raudåte. I så fall blir det økt mattilgang for fisk og fiskelarver tidlig på våren, men redusert mattilgang når sommeren kommer. Det kan bli et problem for særlig torskebestanden, antyder Kvile.

– Torskelarvene får veldig god mattilgang når de klekkes samtidig med at raudåte-bestanden er på topp, men det er for tidlig å si hva som skjer hvis raudåte-toppen kommer tidligere enn det torsken er vant til. Det er nemlig uvisst hva som styrer torskens gytetidspunkt, men det ser ut til å variere lite fra år til år. Hvis gytingen for eksempel styres av lystilgangen i omgivelsene blir det vanskelig for torsken å tilpasse seg den tidligere raudåte-toppen, og det kan i verste fall gå ut over torskebestanden, sier Kvile.

Klimaendringer skaper usikkerhet

Kviles avhandling gir derfor et nytt eksempel på at klimaendringene skaper usikkerhet om de viktige fiskebestandene i havområdene rundt Norge.

– Vi har allerede sett store endringer lenger sør, i Nordsjøen, på grunn av økte havtemperaturer. Der har den økte temperaturen ført til at raudåte langt på vei er blitt erstattet av en beslektet art som ikke har noe norsk navn: Calanus helgolandicus. Denne arten er på topp om høsten istedenfor om våren, og dermed er det blitt mindre mat i Nordsjøen for de fiskelarvene som klekkes på våren, forteller Øie Kvile.

I arbeidet med doktorgraden har Øie Kvile brukt mye tid på å studere et datasett som ble samlet inn av russiske havforskere i perioden fra 1959 til 1993. Russerne seilte på to tokt i året og samlet inn prøver fra Barentshavet og Norskehavet ned til Lofoten.

LES OGSÅ: – Truer du torsken, truer du mennesket

Hun har også hatt tilgang til data fra Havforskningsinstituttets tokt i Barentshavet etter 1993, og jobbet med havmodeller som er utviklet av Meteorologisk institutt. Disse modellene viser blant annet hvordan klimaet har utviklet seg i den perioden som omfattes av doktorgradsstudiene.

Raudåte farger vannet rødt
Raudåtas rødfarge skyldes innholdet av karotener. Foto: Kristina Øie Kvile, UiO.

Tilbakelegger store avstander

Raudåta lever stort sett i overflaten og ned til 100-150 meters dyp i de aktive periodene om våren og sommeren. Om vinteren går den derimot ned i dypet for å overvintre på dyp fra om lag 600 til over 1000 meter.

Når raudåta holder til i de øvre vannmassene om våren og sommeren, driver den i stor grad passivt med havstrømmene. Kristina Øie Kvile har vist at de små krepsdyrene kan tilbakelegge opptil et par hundre kilometer i løpet av bare en måneds tid på denne måten.

– Vi er ganske sikre på at temperaturen i de norske havområdene øker, men vi vet mindre om hva klimaendringene vil føre til når det gjelder vindstyrke, vindretninger og havstrømmer. Det er uansett slik at både vinden og bevegelsene i vannmassene er viktige faktorer for raudåtas tilgang på mat, påpeker hun.

Fakta om forskeren

Kristina Øie Kvile, opprinnelig fra Ålesund, tok bachelorgraden i Oslo og mastergraden i Portugal og Frankrike. I løpet av denne tiden studerte hun undersjøiske fjell på Azorene i ett år, før hun kom tilbake til Oslo for å studere klimaendringenes effekt på raudåte-bestanden i Norskehavet.

Under arbeidet med doktorgraden har hun vært tilknyttet CEES – som er et norsk Senter for fremragende forskning ved UiO – og NorMER, som er et nordisk senter for fremragende forskning.

De viktigste havstrømmene utenfor norskekysten går nordover, og raudåta som blir klekket i Norskehavet ender ofte sitt liv i Barentshavet – de som ikke er blitt spist underveis. Havforskerne har tidligere regnet med at raudåtas hovedområde er i Norskehavet, og at Barentshavet var en «blindvei» der den bare blir skylt inn.

– Men i dette prosjektet har vi også påvist at det finnes raudåte som gyter der oppe i nord. Raudåta kan sannsynligvis overvintre i Barentshavet, på samme måte som i Norskehavet, og så kommer de opp til overflaten igjen for å gyte om våren. Dermed blir ikke Barentshavet bare en blindvei fra Norskehavet, men også et permanent leveområde, forteller Øie Kvile.

Kontakt:

Kristina Øie Kvile, Institutt for biovitenskap

Les mer:

Les også

flaks, blink

Flaks kan trenes opp

Oppmerksomhet og nysgjerrighet er avgjørende egenskaper for å ha flaks. Dette kan man trene opp, og det gjør kanskje at tilfeldigheter ikke bare er tilfeldigheter.