Artikkel

Dødsraten i Game of Thrones er realistisk

GoT: Daenerys Targaryen sammen med sin hær
Daenerys Targaryen med sin profesjonelle hær. Slagene i både GoT og Rosekrigene utkjempes av adel og profesjonelle hærstyrker. Foto: HBO

Dødsraten i Game of Thrones er realistisk

Synes du TV-serien er i blodigste laget? Statistiske analyser viser at serien gir en ganske realistisk gjengivelse av antall døde sammenlignet med en ekte borgerkrig fra middelalderen.

I Game of Thrones (GoT) blir mange av hovedkarakterene drept. Som dronning Cercei, en av de sentrale karakterene, sier: "When you play the game of thrones, you win or you die."

Doktorgradsstipendiat Celine Cunen ved Matematisk institutt har undersøkt om dødsraten i GoT er unormalt høyere enn i en ekte borgerkrig fra middelalderen.

You can also read this article in English

Doktorgradsstipendiat Marie Cunen
Doktorgradsstipendiat Celine Cunen har kost seg med å sammenligne dødeligheten i GoT og Rosekrigene. Foto: Espen Haakstad/UiO

Hun har sammenlignet serien med de berømte Rosekrigene, som herjet England mellom 1455 og 1487.

Beregningene hennes viser at dødsraten for de adelige i TV-serien og Rosekrigene stemte ganske godt overens.

Blod og gørr for moro skyld

Forfatteren bak TV-serien, George R. R. Martin, har selv pekt ut Rosekrigene som en inspirasjonskilde. Til og med familienavnene bærer sterke likheter: Lancaster og York i Rosekrigen, sammenlignet med Lannister og Stark i GoT.

– Rosekrigene er en åpenbar inspirasjonskilde for GOT, og i forbindelse med en hjemmeoppgave i et av mine doktorgradskurs, kom jeg opp med ideen om å gå matematisk til verks for å finne ut om det er den fiktive eller historiske virkeligheten som var den mest blodige, forklarer Cunen.

Cunen er statistiker, og for statistikere handler mye av jobben om å finne det rette utvalget for å få et sammenligningsgrunnlag som gir mening.

– Her må jeg jo bare si at dette gjorde jeg mest for moro skyld. Jeg er en del av en forskergruppe som ønsker å formidle statistikk. Dette var en mulighet til det! Selv om det egentlig er umulig å få riktig statistisk grunnlag i en sammenligning mellom en TV-serie og historisk krig. Men en pekepinn kan man få!

Wikipedia-statistikk

For å få et statistisk grunnlag til sammenligning, skrev hun et dataprogram som filtrerte alle personer med artikler på Wikipedia som levde under Rosekrigene i Storbritannia. Programmet hentet deretter fødsels- og dødsår for alle personene den fant.

Dette ble så sammenlignet med data fra GoT. Hun merket seg kjapt at tallene for Rosekrigen og GoT var forfordelt på samme måte. De konsentrerte seg om det man kan kalle «viktige personer».

– Som forventet er datautvalget fra begge kriger dominert av adel og flere menn enn kvinner. I utvalget fra Game of Thrones er det 55 % adel og 76 % menn, mens det historiske datamaterialet består av 68 % adel og 88 % menn. For å analysere dette, brukte jeg såkalte Kaplan-Meier-kurver, forklarer Cunen.

Statistikk over viktige personer fra GoT
Noen personer i GoT-datasettet. Hvis dead=1, så betyr det at personen er død. Hvis gender=1, er personen en kvinne, og hvis nobility=1, så er personen definert som adelig. Tabell: Celine Cunen/UiO
Statistikk over viktige personer fra rosekrigen
Noen personer i rosekrig-datasettet. Legg merke til at alle er døde. Legg også merke til at kardinaler (og biskoper)er definert som adelige, selv om de ofte ikke var det. Tabell: Celine Cunen/UiO

Personene i GoT er ikke et tilfeldig utvalg av personer som lever i GoT-universet, dermed måtte Cunen tenke over hvor og hvordan hun kunne finne et tilsvarende skjevt utvalg fra rosekrigene.

– Svaret var Wikipedia! Wikipedia inneholder overraskende, for meg i hvert fall, mange artikler om personer som levde på 1400-tallet.

Adel og spillet om tronen

Rosekrigene ble gjort mulig av en løpsk og rik adel som barker sammen i kamp om tronen i England. Kongsemner, sammen med sine adelige støttespillere og profesjonelle hærer, kriger om makten. I dette spillet om tronen har den jevne borger ingen plass. Vi vet lite eller ingenting om sivilbefolkningens skjebne.

Dette er en virkelighet som speiles i GoTs fantasiverden, selv om serien gir et bilde av et samfunn i forfall. Det er for eksempel flere rapporter om massakrer, flykninger, sultkatastrofer og et generelt samfunn i oppløsning, men det er likevel de store adelshusene vi følger i kampen om tronen. Og den kampen er like blodrød som den historiske.

John Snow i Game of Thrones
Du vet ingenting, Jon Snow, hvis du ikke vet at dødeligheten i Game of Thrones er realistisk sammelignet med historiske ekte borgerkriger. Foto: HBO

– Middelalderkriger var utkjempet av adelen og profesjonelle krigere. I tillegg er alle historiske data fra disse krigene fullstendig fokusert rundt såkalte viktige personer, det vil si politikere eller adel. Dette er altså ikke sammenligning av den generelle dødeligheten i disse krigene, men en sammenligning av dødeligheten mellom «viktige» personer.

Poenget er at dataene i begge tilfellene vil være forfordelt i retning “viktige” personer.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Statistikk og dødelighet

Dødeligheten i Rosekrigene og GoT, utvalget tatt i betraktning, er svært likt. Levealderen blant utvalget stemmer godt overens. Serien er her tro mot sin inspirasjonskilde.

Statistikk over levealder og dødelighet i rosekrigen og Game of Thrones
Venstre: Overlevelseskurver for GoT-karakterer (rødt) og rosekrig-personer (blått). Jo fortere kurven faller jo høyere er dødeligheten. Høyre: Overlevelseskurver for adelige GoT-karakterer (mørkerødt) og ikke-adelige GoT-karakterer (lyserødt), og adelige historiske personer (mørkeblått) og ikke-adelige historiske personer (lyseblått).  Graf: Celine Cunen/UiO

En relevant detalj ved analysen: de to datasettene er forskjellige ved at i rosekrig-dataene er alle døde, mens i GoT-dataene er det mange karakterer som fortsatt lever, og som dermed har et potensial til å oppnå en høyere alder.

– Da vil jo levealdrene øke blant disse. Dette må man ta hensyn til i analysen ved å spesifisere at levealderen til de som fortsatt lever er «sensurert», forklarer Cunen.

Resultatene viser at GoT-karakterene ser ut til å ha en marginalt høyere dødelighet enn de historiske personene. De viser også at adelige fra begge verdener har ganske lik dødelighet, mens bildet er omvendt for ikke-adelige.

TV-serien er altså mer blodtørstig enn den historiske virkeligheten når man kommer ut av adelens rekker. Statistikken viser at ikke-adelige i GoT har høyere dødelighet enn adelige i GoT, mens i Rosekrigene har ikke-adelige lavere dødelighet enn adelige.

Hva betyr statistikk i en verden av drager?

Så fortvil ikke hvis favorittkarakteren din er full av knivstikk, du kan trøste deg med at døden i alle fall var realistisk! Eller du kan forbanne statistikken og virkeligheten for å ha påvirket din favorittserie.

Hjelper ikke dette, kan du i siste instans sette din lit til fantasiuniversets muligheter. I spillet om tronen vinner eller dør du, eller alternativt: taper, dør og blir gjenopplivet.

NB: Artikkelen ble første gang publisert i desember 2015

Kontakt:

Stipendiat Celine Cunen ved Matematisk institutt

Les også på Titan.uio.no:

Ingrid Glad: Statistikeren som vil forstå verden

TV-serie inspirerer kvantefysikken: Fra Star Trek til Big Bang Theory og filmen The Martian. At filmer, TV-serier og resten av kulturindustrien lar seg inspirere av vitenskapen er det mange beviser på, men at fysikkvitenskapen selv lar seg inspirere av en TV-serie, er kanskje mer overraskende?

Les mer:

"Mortality and Nobility in the War of the Roses and Game of Thrones" av Celine Cunen.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.