Artikkel

Stamcelle-forskning skal gi gravide trygg medisinbruk

Forsker Ragnhild Eskeland, med plastskåler som brukes til dyrking av stamceller
Forsker Ragnhild Eskeland, med plastskåler som brukes til dyrking av stamceller. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Stamcelle-forskning skal gi gravide trygg medisinbruk

Gravide kvinners langvarige bruk av det febersenkende og smertestillende legemidlet paracetamol kan øke risikoen for at barnet utvikler ADHD. Men hvor går grensen for hva som er "langvarig"? UiO-forskere skal finne svaret.

Forskere ved Farmasøytisk institutt og Folkehelsa har tidligere påvist at mors bruk av paracetamol i mer enn en måned under svangerskapet, gir 70 prosent økt risiko for å få barn med symptomer på ADHD ved treårsalderen.

Liknende effekter er funnet i studier fra Danmark og Australia. Det er også mistanke om at overdreven bruk av paracetamol – som blant annet finnes i legemidlene Paracet og Pinex – kan gi andre psykomotoriske skader.

Gravid kvinne holder legemidler i hånden
Langvarig bruk av paracetamol-holdige legemidler under svangerskapet har blitt knyttet til økt risiko for at barnet utvikler ADHD senere i livet. Foto: Colourbox

– Men det er ingenting som tyder på at det er farlig å ta en tablett med paracetamol i ny og ne under svangerskapet, for eksempel hvis du har hodepine. Det er den langvarige bruken som man mistenker kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Vi vil aldeles ikke skremme gravide kvinner fra å ta medisiner de trenger, sier forsker Ragnhild Eskeland ved Institutt for biovitenskap og Pharmatox, som er et tverrfaglig toppforskningsmiljø ved Universitetet i Oslo.

Bedre råd til gravide

Forskerne ved Pharmatox er nå i gang med et stort prosjekt som skal kartlegge hvor grensen går før medisinbruken blir utrygg. De skal også lete etter mekanismene som utløser fosterskadene.

– Hvis vi finner ut hva som skjer i fosterutviklingen når mor tar paracetamol over lengre perioder, kan det bidra til at legene kan gi gravide kvinner bedre råd om hva som er trygg medisinbruk, forteller Eskeland, som leder prosjektet.

Men – hvordan skal man finne ut hvor lenge gravide kan bruke paracetamol før det oppstår risiko for fosteret? Det går jo ikke an å gi dem store mengder legemiddel, for å se hvordan det går med barna senere i livet – det ville være ekstremt uetisk. Eskeland og kollegene i Pharmatox har derfor funnet på noe helt annet.

Flere parallelle prosjekter

– Det er egentlig snakk om flere ulike forskningsprosjekter som kjøres parallelt. Det ene prosjektet bruker blodprøver fra navlestrengen fra søskenpar som er del av den norske Mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Det ene barnet var utsatt for paracetamol i fosterstadiet, mens det andre barnet ikke var utsatt. Robert Lyle ved Oslo Universitetssykehus og Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk institutt analyserer navlestrengsblodprøver og undersøker om paracetamol har ført til det vi kaller epigenetiske endringer, altså endringer i hvilke gener som er slått av og på, forklarer Eskeland.

Les også portrettintervju med Hedvig Nordeng: Faglig lidenskap + Fransk disiplin = Suksess

Ragnhild E. Paulsen ved Farmasøytisk institutt leder et annet prosjekt som skal studere effekten av paracetamol på hjerneutvikling hos kyllinger. Her er det mange muligheter til å undersøke både genuttrykk og cellefunksjon. Man kan også studere kyllingenes utvikling ved å åpne et lite vindu i egget.

Merkelapper på feil sted

Ragnhild Eskelands forskergruppe skal i tillegg undersøke om paracetamol kan gi en direkte effekt på utviklingen av humane nerveceller. Da bruker hun det som kalles embryonale stamceller, det vil si stamceller som kan utvikle seg til alle slags celletyper.

Fakta om stamceller

  • Stamceller er betegnelsen på en type umodne celler som er opphavet til andre celletyper i kroppen. Menneskekroppen inneholder rundt 200 ulike celletyper, og alle sammen har utviklet seg fra stamceller
  • Embryonale stamceller er en type stamceller som finnes i svært tidlige stadier av fosterutviklingen, før embryoet fester seg til livmorveggen. Disse stamcellene er pluripotente, det vil si at de har potensial til å utvikle seg til hvilken som helst av de rundt 200 celletypene i kroppen (unntatt morkakens celler)
  • De humane embryonale stamcellene som brukes av norske forskere kommer fra USA og er laget for lenge siden

Det er kjent fra før at embryonale stamceller utvikler seg til nerveceller hvis de blir påvirket av retinoinsyre, et kjemikalium som fremstilles ved omdanning av vitamin A i kroppen. Ragnhild Eskeland skal derfor tilsette retinoinsyre i en kultur av slike stamceller, for å få dem til å utvikle seg til nerveceller.

Samtidig skal hun tilsette varierende doser av paracetamol, tilsvarende de mengdene barnet blir utsatt for i mors liv. Dermed har hun en modell som kan brukes til å studere utviklingen av sentralnervesystemet hos barn.

Alle forskergruppene er spesielt på utkikk etter det som kalles epigenetiske endringer. Utgangspunktet er at alle cellene i kroppen inneholder en ca. 2 meter lang DNA-tråd som inneholder ca. 30 000 gener.

Les også: – Morkaken er mitt favorittorgan

Den lange DNA-tråden er kveilet opp på bittesmå «sneller» eller «tromler» for å få plass i cellene, og både tråden og tromlene kan inneholde små «merkelapper» som markerer hvilke gener som skal leses av i hver enkelt celle.

Mye tyder på at paracetamol kan føre til at slike merkelapper havner på feil sted, og dermed oppstår skader fordi genene ikke blir lest av på korrekt måte.

Epigenetiske merkelapper kan reverseres

Hypotesen er at små tilsettinger av paracetamol ikke forårsaker epigenetiske endringer under nervecellenes utvikling, men ved tilsettinger over et lengre tidsrom vil det antakelig oppstå endringer som kan observeres.

Bildet viser en DNA-streng med epigenetiske merkelapper
Bildet viser en DNA-streng med epigenetiske merkelapper. Illustrasjon: UiO

Arvematerialet vil jo være det samme i alle stamcellene, så de eneste endringene kommer til å ligge i de epigenetiske «merkelappene» som fører til at gener blir slått av eller på.

– Den mest kjente epigenetiske «merkelappen» består av et enkelt molekyl – en metylgruppe – som fester seg på DNA og slår av genet det fester seg til. Vi trodde tidligere at slike merkelapper var irreversible, men nå vet vi at det finnes et enzym som kan endre metyl-gruppen og føre til at den blir fjernet. Da kan genet bli aktivt igjen, forteller Eskeland.

– Vi håper som sagt at dette prosjektet skal gi oss svar på hvor mye paracetamol mor kan bruke i svangerskapet uten at det oppstår uheldige effekter på barnets nervesystem. Dette markerer dessuten starten på en ny type tverrfaglig forskning, hvor vi i fremtiden kanskje kan finne ut om epigenetiske endringer også kan oppstå ved bruk av andre medikamenter enn paracetamol. Vi har fortsatt for lite kunnskap om den epigenetiske effekten av både medikamentbruk, stress og andre miljøfaktorer, oppsummerer Ragnhild Eskeland.

Les mer:

– Morkaken er mitt favorittorgan

Faglig lidenskap + Fransk disiplin = Suksess

Deprimerte gravide trenger bedre oppfølging

Artikkel i forskning.no: Fosteret kan skades av paracetamol

Vitenskapelig artikkel: Prenatal paracetamol exposure and child neurodevelopment. Ragnhild Eek Brandlistuen, Eivind Ystrom, Irena Nulman, Gideon Koren and Hedvig Nordeng, International Journal of Epidemiology, 2013

Kontakt:

Forsker Ragnhild Eskeland ved Institutt for biovitenskap

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.