Artikkel

– Truer du torsken, truer du mennesket

Atlanterhavstorsken (Gadus morhua) kan veie opp mot 60 kilo og bli opptil 150-200 cm lang. Du kjenner den igjen på det karakteristiske hakeskjegget.
Det er ikke mange stortorsker igjen, av den typen studenten Rune R. Hansen fanget på tokt i Lofoten i 2011. Bruk bildet.

– Truer du torsken, truer du mennesket

Atlanterhavstorsken er fortsatt registrert som en sårbar art på Verdens naturvernunions internasjonale rødliste over truede arter. – Når menneskene truer torsken, truer vi på sett og vis også oss selv, sier professor Nils Chr. Stenseth.

Torskefisket i Norden har pågått i alle fall siden steinalderen, og Atlanterhavstorsken har vært en kommersielt viktig matfisk over hele sitt utbredelsesområde, som strekker seg fra Nord-Amerika via Grønland og Island til Storbritannia og Norden, så lenge noen kan huske.

Det var derfor stor grunn til bekymring da flere torskebestander kollapset i 1990-årene. Noen bestander er nå på vei tilbake igjen, men Atlanterhavstorsken er fortsatt registrert som en sårbar art på Verdens naturvernunions internasjonale rødliste over truede arter.

Professor Nils Chr. Stenseth ved Institutt for biovitenskap har ledet flere forskningsprosjekter som har fokusert på torsken. Han påpeker at studiet av torsken på et dypere nivå også handler om oss selv – menneskene.

Nils Chr. Stenseth
Nils Chr. Stenseth er professor ved Institutt for biovitenskap og leder NorMER og CEES. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Mennesket forandrer verden

– Mange biologer og andre naturvitere – meg selv inkludert – snakker om at vi nå er på vei inn i en geologisk epoke vi kaller antropocen, med et ord som er avledet av det greske ordet for menneske (anthropos). Tanken er at denne epoken er preget av omfattende endringer på jordens overflate grunnet menneskelig aktivitet, og torsken er ett av ofrene for denne utviklingen, sier Stenseth.

Han er leder for CEES, som er et Senter for fremragende forskning med finansiering fra Norges forskningsråd. I tillegg er han leder for forskningssenteret NCoE NorMER, som har finansiering fra det store nordiske klimaforskningsprogrammet Toppforskningsinitiativet.

Nå er han bekymret for at torsken ikke er den eneste arten som blir truet av menneskeskapte endringene – liknende effekter kan fort slå tilbake på oss selv.

– Hvis menneskene skal klare å bestå som art i den geologiske tidsepoken vi er på vei inn i, trenger vi svar på tre grunnleggende spørsmål: Hvordan er artene – inkludert menneskearten – i ferd med å tilpasse seg endringene i antropocen? Hvordan bør menneskene tilpasse seg endringene i antropocen på en måte som er bærekraftig sett i forhold til hele biosfæren? Og til sist: Hvilke samfunnsmessige endringer er nødvendige hvis vi skal tilrettelegge for en bærekraftig felles evolusjon? NorMER har undersøkt alle disse tre spørsmålene, men foreløpig har vi kommet lengst med å svare på det første av dem, tilføyer Stenseth.

Fiskerne endret torsken

Atlanterhavstorsken er eksempel på en art som er blitt påvirket av menneskelig aktivitet, og det på en måte som kan slå tilbake på oss selv.

Den NorMER-tilknyttede stipendiaten Anne Maria Eikeset påviste for eksempel i 2009 at norske fiskere har vært med på å produsere en evolusjonær endring i torskestammen. Fiskerne fanget de største torskene som ga best pris, mens de mindre torskene slapp unna trålen og fikk anledning til å leve videre og formere seg.

Det lønte seg altså for torsken å være liten, og nå har vi fått en bestand dominert av mindre torsk som blir tidligere kjønnsmoden – og som har redusert økonomisk verdi. Fiskerne hadde antakelig i det lange løp tjent mer penger på å fiske mindre.

NorMER-forskere har også påvist at torsken som lever rundt sørspissen av Grønland egentlig består av fire genetisk atskilte bestander, som bør forvaltes som ulike bestander. Vi snakker derfor ikke om én stor bestand av torsk, men om flere ulike bestander som lever til dels hver for seg. Denne kunnskapen er viktig for myndighetene som skal legge til rette for at torsken ved Grønland kan ta seg opp igjen til historiske høyder.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Torsken reagerer på klimaet

– Den mest kjente nordiske torskebestanden, skreien, bruker noen år på vokse seg stor i Barentshavet, og så svømmer den tilbake til Lofoten eller andre kystområder for å gyte. Men det finnes også mange bestander av torsk som holder seg i den samme fjorden hele livet, og disse bestandene har utviklet genetiske forskjeller fordi de ikke blander seg med hverandre. Vi har hatt prosjekter, delvis i forkant av NorMER, som har studert hvordan ulike torskestammer reagerer forskjellig på klimavariasjoner.

– Da viste det seg at den klimarelaterte temperaturøkningen i vanntemperaturen førte til at de sørlige kysttorskbestandene ble svekket, mens temperaturøkningen lenger nord hadde positiv effekt, forteller Stenseth.

Forklaringen på dette er delvis at torsken trives best i kjølig vann. Den optimale temperaturen for vekst om sommeren ligger mellom 13 og 15 grader Celsius, og torsken ute i havet kan svømme nordover hvis vannet blir for varmt. Den mer stedbundne kysttorsken har imidlertid ingen steder å dra, så den reagerer isteden med å vokse saktere.

Klima kamuflerer forvaltning?

Professor Stenseth legger vekt på at NorMER produserer tre typer resultater.

– Vi har utdannet en rekke doktorgradsstipendiater og postdoktorer, vi har skrevet en lang rekke vitenskapelige artikler, og vi utvikler en kunnskapsplattform til bruk for de som skal forvalte de marine ressursene. Det siste er et eksempel på at biologien også kan være viktig i samfunnsutviklingen, påpeker han.

Torskefisket har for eksempel tatt seg opp igjen utenfor kysten av Nord-Norge de siste årene, og myndighetene mener at dette skyldes god forvaltning. Professor Stenseth er ikke sikker på at det er hele forklaringen.

– Samtidig med at forvaltningen er blitt endret, har også klimaet endret seg på en måte som er gunstig for torskestammen i nord – og vi vet ikke hvilken av disse faktorene som er viktigst. Kanskje er det slik at vi har hatt to faktorer som trekker i samme retning. Men det kan også tenkes at en dårlig forvaltning ser ut som den er god, på grunn av klimaendringene, antyder han.

Nordisk samarbeid ga mersmak

NorMER var et tidsbegrenset prosjekt som er i ferd med å bli avsluttet, og professor Stenseth er stolt av det omfattende tverrfaglige samarbeidet som har foregått. Dessuten har det nordiske samarbeidet som var en forutsetning for finansiering fra Toppforskningsinitiativet gitt svært god uttelling.

– Vi har for eksempel sendt norske økologer til Finland for å lære om samfunnsøkonomi, og finske økonomer har kommet til Norge for å lære om økologi. Ett av resultatene ble en artikkel om hvordan endret miljø i havet kan påvirke muligheten for å bli enige om internasjonale avtaler rundt fiskeriforvaltning. Forskerne advarte om at det er spesielt vanskelig å oppnå gode avtaler når naturgrunnlaget endres brått, forteller han.

– Når jeg ser tilbake på det vi har oppnådd, er det ikke tvil om at dette nordiske samarbeidet er en vinn-vinn-situasjon. Alle partnerne har hatt faglig fordel av samarbeidet, og vi er blitt mye mer synlige utad – både i Europa og USA. Dessuten er erfaringene med nordisk samarbeid så gode at vi opplagt vil satse mer på slikt i årene som kommer, lover Stenseth.

Les mer:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Verdens raskeste katode består av amorft litiumjernfosfat

Snart kan du starte bilen med strøm fra mobilen

Om noen år har vi fått batterier som har lengre levetid, koster mindre, lades fortere og er både små og bøyelige. Dessuten vil mobilbatteriet være sterkt nok til å funke som "startkabler" til bilen. – Men da får du kanskje ikke ringt etterpå, sier professor Ola Nilsen. 

Hilde Barsett, Giang Thanh Thi Ho og Helle Wangensteen

– Svarthyll kan motvirke diabetes

– Resultatene er svært lovende og tyder på at denne gamle urtemedisinen virkelig har noe for seg, sier førsteamanuensis Giang Thanh Thi Ho ved Farmasøytisk institutt.