Artikkel

Alger som binder CO2 trues av klimaendringer

Livet under vann

Alger som binder CO2 trues av klimaendringer

En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2 . Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulikt på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.

Algen Helicosphaera carteri har eksistert i over 23 millioner år. Det betyr at denne arten har taklet overgangen fra et varmere klima med høyere nivåer av CO2 i atmosfæren til kalde istider. Med andre ord har den egenskaper som gjør at den takler ulike typer klima. Den kan nemlig ta opp CO2.

Derfor har forskere ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo valgt å se nærmere på den lille algen.

Ulike varianter

Helicosphaera carteri er en art som er relativt utbredt. Derfor finnes den i mange ulike typer farvann, også i områder med mindre næring. Forskerne valgte å bruke ulike varianter av samme alge for å se om de reagerte på forskjellig måte. Det gjorde de.

Det kan bety at ikke alle varianter av samme art vil klare å tilpasse seg klimaendringer.

– Noen av konsekvensene av klimaendringer som vi ser for Helicosphaera carteri-variantene vi har brukt i våre eksperimenter, er trolig også gyldige for andre lignende alger, sier Jorijntje Henderiks, en av forskerne bak studien.

Helicosphaera carteri-celler som var hentet fra områder med mindre næringsstoffer, slik som Middelhavet, hadde allerede vennet seg til næringsfattig vann. Disse cellene har redusert næringsbehovet sitt, noe som gjør dem bedre tilpasset dette miljøet.

Dette har konsekvenser for hvordan denne arten påvirker den globale karbonsyklusen.

Mindre næring med klimaendringer

helicosphaera-carteri
helicisphaera carterii.png, by Jorijntje Henderiks

Modeller viser at en av effektene av varmere hav, er at næringsstoffene vil befinne seg dypere ned i vannmassene. Det betyr at de øvre vannlagene, hvor det er mest lys og dermed også mest liv, vil bli mer næringsfattig.

Dersom modellene stemmer, vil flere arter måtte venne seg til mindre næring eller så blir de nødt til å takle mindre lys. Det er spesielt fosfor og nitrogen som er begrensende faktorer. Mindre næringsstoffer vil føre til fysiologisk stress og dermed et evolusjonært press på artene som berøres.

Helicosphaera carteri lever i de øvre solrike vannlagene hvor den tar opp CO2 ved fotosyntese og dermed er en produsent for de marine næringskjedene. I tillegg til å ta opp CO2 ved fotosyntese tar den opp CO2 i en prosess kalt kalsifisering.

I kalsifiseringsprosessen lager den små mikrometerstore plater av kalsitt, og slipper dermed ut noe CO2 som et biprodukt av prosessen. Likevel er det noe karbon som forblir i disse platene. Når kalsittplatene, kalt coccolither, blir begravd i sedimentene som fossiler på havbunnen, er noe CO2 fjernet fra systemet.

– Denne komplekse balansen mellom disse to fysiologiske prosessene fotosyntese og kalsifiering er lett påvirkelig av klimaendringer, sier Henderiks.

Andre effekter

Andre effekter av et endret miljø er at mange alger produserer mindre eller tar opp mindre CO2Helicosphaera carteri tilhører en gruppe alger som lager skall av kalsiumkarbonat, bedre kjent som kritt. En av bestanddelene i kritt er CO2.

Når det blir mindre næring, blir det også mindre produksjon av kritt, delvis fordi populasjonen blir mindre. Rapporten som er skrevet viser imidlertid bare at disse algene har varianter som vil takle overgangen til lavere næringsinnhold i vannet.

– Et aspekt ved klimaendringene som vi ikke så på i vår studie, er forsuring av havet. Andre studier har vist at når CO2 løses i havvann blir det surere. Dette kan ha en «oppløsende» effekt på alle marine kalisifiserende organismer, alt fra Helicosphaera carteri til korallrev.

– Havforsuring vil trolig også redusere effekten av kalsifiseringen hos denne arten, sier Luka Šupraha, som også har deltatt i studien.

Et annet problem er temperaturen. I tidligere eksperimenter med andre alger har forskningsgruppen vist at fem graders økning i temperatur fører til økt behov for næringsstoffer, noe som trolig skyldes det fysiologiske stresset.

– Dette betyr at høyere temperatur kan forsterke effektene vi har sett i denne studien, sier Šupraha.

karbonsyklusen i havet
Illustrasjon: Jorijnte Henderiks
karbonsyklusen i havet
Illustrasjon: Jorijnte Henderiks

Viktige studier

For å forsøke å forutsi konsekvensene av klimaendringene lager forskerne modeller av virkeligheten. For at disse modellene skal kunne gi et riktig bilde av utviklingen, trenger man detaljert kunnskap om hvordan artene reagerer på ulike miljøer.

Tidligere studier har vist at ulike varianter av samme art kan reagere forskjellig på de samme miljøendringene.

– Vår studie viser først og fremst at en slik variant-spesifik respons til miljøforandringer er avhengig av deres øko-fysologiske tilpasninger. En reduksjon av næringsbehov er en tilpasning for Helicosphaera carteri når denne arten møter næringsfattige miljøer. Denne tilpasningen er åpenbart effektiv, siden denne arten har eksistert i 23 millioner år og overlevd mange klimaendringer, sier Henderiks.

Alt har en pris

Hvis alle arter lett kunne tilpasse seg svært ulike miljøer, ville ikke klimaendringene være et like stort problem, men tilpasningene har sin pris. Når algen reduserer sitt næringsbehov, kutter den også ned på andre prosesser i cellene, slik som kalsifiseringen.

– Dette er på kort sikt en kilde til CO2 for miljøet, mens fotosyntesen binder CO2 i organisk materiale. Dette viser at balansen mellom å frigjøre og å binde CO2 av individuelle celler vil flyttes fra å ta opp CO2 til å avgi CO2. Dette, kombinert med andre effekter av klimaendringene, kan gjøre situasjonen verre. På denne måten kan tilpasningen til næringsfattige miljøer spille en rolle for hvordan kalsifiserende mikroalger påvirker det globale miljøet, sier Henderiks.

Artikkelen er tidligere publisert på forskning.no

Les også:

Se vår tema-side hvor vi har samlet artikler om klima

Referanse:

Šupraha, Luka, et al. Eco-physiological adaptation shapes the response of calcifying algae to nutrient limitation. Nature Scientific Reports, november 2015, doi: doi:10.1038/srep16499.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.