Artikkel

Samlet for å hylle Egil Hylleraas

Mer enn 50 fysikere og kjemikere kom til Oslo for å hylle fysikkprofessoren Egil A. Hylleraas, som døde for 50 år siden
Hylleraas-symposiet samlet mer enn 50 deltakere fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Australia og Japan. Bruk bildet.

Samlet for å hylle Egil Hylleraas

Mandag 23. november var mer enn 50 fysikk- og kjemiforskere fra store deler av verden samlet for å hylle fysikkprofessoren Egil A. Hylleraas. Han døde for hele 50 år siden, men er aktuell som aldri før.

Etter at Egil A. Hylleraas døde i 1965, var han på nippet til å bli en av de glemte heltene i norsk forskning. Utover på 1970-tallet ble han stort sett bare husket av de som interesserte seg for fysikk- og kjemifagenes historie, men de siste 25 årene har interessen for ham tatt seg kraftig opp igjen.

Da professor Trygve Helgaker og kollegene ved Kjemisk institutt inviterte til Hylleraas-symposium kom forskere fra hele verden til Oslo for å bli med på hyllesten.

Egil A. Hylleraas (1898-1965) var fjellbondesønnen fra Trysil som ble en berømt fysiker.
Egil A. Hylleraas (1898-1965) var fjellbondesønnen fra Engerdal som ble en berømt fysiker.

Egil Hylleraas’ største bragd kom etter at den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger i 1926 lanserte en berømt kvantemekanisk ligning som kunne brukes til å beregne energien til det ene elektronet i et hydrogenatom. Men det var uklart om ligningen kunne brukes også på andre og mer kompliserte atomer.

Professor Max Born ved Universitetet i Göttingen hadde lagt merke til Hylleraas’ uvanlige matematiske begavelse, så nordmannen ble invitert til Tyskland og satt på oppgaven med å løse Schrödinger-ligningen også for helium-atomet – som har to elektroner.

Betegnet som et mesterverk

Hylleraas løste oppgaven ved å utvikle egne matematiske modeller og gjennomføre tidkrevende beregninger på en elektrisk regnemaskin. Da han la fram løsningen av Schrödinger-ligningen for helium-atomet på et naturforskermøte i København i 1929 ble bragden betegnet som et mesterverk av både Max Born og Niels Bohr, og dermed hadde fjellbondesønnen fra Engerdal skrevet historie.

Men modellene og beregningene var så kompliserte at det ikke gikk an å komme lenger med datidens elektriske regnemaskiner. Hylleraas’ metoder ble derfor liggende stort sett ubrukt, inntil datamaskin-teknologien og -programvaren var tilstrekkelig utviklet til å kjøre tunge beregninger.

Gruppebilde som viser de sju internasjonale foreleserne samt CTCC-forskerne som arrangerte sympotiset
Sju forelesere samt CTCC-forskerne som arrangerte seminaret. Fra venstre: Professor Trond Saue, University of Toulouse; professor Jürgen Gauss, University of Mainz; professor Hans-Joachim Werner, University of Stuttgart; førsteamanuensis Thomas Bondo Pedersen, UiO; professor Trygve Helgaker, UiO; professor Andreas Köhn, University of Stuttgart; professor Seiichiro Ten-no, Kobe University; professor Eduard Valeev, Virginia Tech, professor Peter R. Taylor, University of Melbourne; Dr. David P. Tew, Bristol University; Professor Wim Klopper, University of Karlsruhe.

I dag brukes Hyllleraas' metode, i en moderne form tilpasset systemer med mange elektroner, rutinemessig av forskere verden i beregninger på store molekyler. Slike kvantekjemiske beregninger brukes blant annet å forutsi resultatet av kjemiske eksperimenter.

Hylleraas i et moderne perspektiv

Egil Hylleraas har blant annet lagt en viktig del av grunnlaget for arbeidet ved Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (CTCC) ved Universitet i Oslo og Universitetet i Tromsø, som inviterte til Hylleraas-symposium i Det Norske Videnskaps-akademis lokaler på Drammensveien i Oslo.

Sju av verdens fremste forskere på sitt felt kom for å fortelle om Hylleraas' ideer i et moderne perspektiv, og tilhørerne fikk bekreftet at fjellbondesønnen fra Engerdal fortsatt betraktes som en pionér innen beregningsorientert kvantemekanikk.

Les mer:

Artikkel i Apollon: Fjellbondesønn bekreftet kvantemekanikken

 

Kategori: 

Les også

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på Kristine Bonnevie

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker støvprøver fra barnehager og private hjem, for å kartlegge hva slags mikroskopiske sopper – både skadelige og harmløse – som vokser innendørs i Norge. Men analysemetodene er så fintfølende at støvprøvene til og med kan avsløre hva folk har i kjøleskapet. 

Barn, lek

Partiklers oppførsel – forklart med tvillingers lek

Partikler kan oppføre seg på mange underlige måter. En av disse kalles kvantesammenfiltring, der partiklene ser ut til å kommunisere på en måte vi ikke kjenner til. Hva om vi sammenligner det med tvillinger?