Artikkel

DNA-analyser avslører vikingenes handelsruter

Anneleen Kool og Sanne Boessenkool
Anneleen Kool (til venstre) har forsket på gammelt plante-DNA, mens Sanne Boessenkool har forsket på pingviner. Bildet er tatt i Vikinghagen i Botanisk hage, der vikingenes naturresurser kan beundres i en utendørs utstilling. Foto: Dag Inge Danielsen

DNA-analyser avslører vikingenes handelsruter

Er det virkelig sant at islandshesten stammer fra vikingenes norske fjordhester? Og hvor kom byggkornet fra, som vikingene brukte til å lage både øl, grøt og brød? Ingen vet sikkert, men nå er det blitt mulig å finne svar på slikt ved hjelp av DNA-analyser.

Vikingene var et farende folk som reiste både vestover til Island, Grønland og Vinland; sørover så langt som til Spania og Nord-Afrika, og østover til Svartehavet, Kaspihavet og det indre av dagens Russland.

Det er åpenbart at de tok med seg både planter og dyr og nye inntrykk hjem etter disse toktene, og utvekslingen gikk sikkert også den andre veien. Men nøyaktig hvordan vikingene bidro til å spre planter og dyr over Europa, vet vi foreløpig lite om.

Det er likevel én ting som er sikkert, og det er at utvekslingen hadde stort omfang.

Sanne Boessenkool og Heidi Maria Nistelberger
Sanne Boessenkool og Heidi Maria Nistelberger kutter i en 1000 år gammel hesteknokkel, for å finne DNA-restene som skjuler seg i margen. Foto: Brad Durrant

– De rike arkeologiske utgravningene fra vikingtiden, som for eksempel Gokstad- og Oseberg-skipene, har fortalt oss at vikingene brukte mer enn 70 ulike plantearter til mat, brygging, medisiner, tekstiler, fargestoffer og byggemateriale. Også et mangfold av dyr ble holdt som husdyr eller brukt i en rekke dyrebaserte produkter. Det kanskje viktigste dyret var hesten, som ble brukt både til krig, transport, landbruk, i religiøse ritualer og i begravelser, forteller forsker Sanne Boessenkool ved Institutt for biovitenskap (IBV).

Vil vite mer om hvor alt kom fra

Boessenkool leder nå et nytt forskningsprosjekt som fokuserer på å trekke ut DNA fra plante- og dyremateriale som er funnet under arkeologiske utgravinger. 

Fakta om viking-prosjektet

Forskningsprosjektet ”Tracking Viking-assisted dispersal of biodiversity using ancient DNA” ledes av Sanne Boessenkool og Anneleen Kool.

Prosjektet er ett av ti som fikk støtte fra Forskningsrådet i en tildelingsrunde til unge forskere innen medisin og biologi i 2014.

Prosjektet involverer forskere ved Universitetet i Bergen samt universitetene i København i Danmark og Cambridge og Warwick i Storbritannia.

I tillegg deltar Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum (NMH) ved Universitetet i Oslo.

– Vi vet ganske mye om hvordan eksotiske kryddere, silke og andre stoffer ble importert til Skandinavia i vikingtiden. Men vi vet lite om den genetiske bakgrunnen til plantene og dyrene som vikingene brukte, forteller Boessenkool.

Sanne Boessenkool samarbeider med postdoktoren Heidi Maria Nistelberger ved IBV og førstelektor Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum.

De tre bestemte seg i første omgang for å analysere DNA fra vikinghester samt lin- og byggfrø, men de har allerede fastslått at linfrøene egner seg dårlig. Disse frøene er nemlig små, og i tillegg har de vært brent før de havnet i det arkeologiske materialet. Dette førte til at DNA-restene ikke er gode nok til å bli analysert.

26 hesteskjeletter

Men de første analysene av DNA i hesteknokler har gitt gode resultater. Her er det også mye tilgjengelig materiale, for Oseberg- og Gokstad-skipene inneholdt nær komplette skjeletter etter hele 26 hester. Forskerne ønsker blant annet å finne svar på hvor islandshestene opprinnelig kom fra.

vikinghester
Gokstad-skipet og Oseberg-skipet inneholdt til sammen hele 25 nær komplette hesteskjeletter, hvor knoklene inneholder DNA av god kvalitet. Foto: Universitetet i Oslo

– Det har alltid vært hevdet at islandshesten opprinnelig kom fra Norge, men samtidig er det jo slik at befolkningen på Island kom fra både det nåværende Norge, Storbritannia og Irland. Vi kan derfor ikke se bort fra at vikingene tok med seg hester fra De britiske øyer til Island. Dette kan vi finne ut mer om ved å sammenlikne islandshestens DNA med DNA fra gamle britiske hesteraser, forklarer Boessenkool.

Forskerne har også begynt å analysere DNA i byggkorn. Om noen uker vet de om det går an å analysere DNA i vikingenes bygg.

– Da kan vi forhåpentligvis finne ut om vikingene dyrket bygg først og fremst med tanke på brød, grøt eller ølbrygging, for de brukte litt ulike byggsorter til ulike formål. Vi kan også se på hva slags dyrkingsmetoder de brukte, og når det skjedde eventuelle endringer. Dette er bare noen av spørsmålene vi håper å kunne belyse nærmere, forteller Boessenkool.

Ikke helt fersk torsk

Forskningsprosjektet skal vare i tre år, og Boessenkool kommer neppe til å slippe opp for materiale som skal undersøkes.
– Det er funnet veldig mye forskjellig under de arkeologiske utgravingene i Norge. Vi har for eksempel ganske store mengder opptil 1000 år gamle biter av torsk, som vikingene kastet i søpla etter å ha spist de beste bitene. Denne torsken er ikke akkurat fersk lenger, men vi håper at DNA-innholdet i beinrestene er bevart godt nok til at vi kan analysere det, sier hun.

Analysene blir utført i Universitetet i Oslos nye DNA-laboratorium, som er utstyrt med en rekke tekniske finesser for å unngå at det gamle arvestoffet blir forurenset med nytt materiale. Lufta i lokalene har overtrykk for å hindre at sporer eller bakterier kan komme inn, og alle som arbeider der må ta på seg tette drakter som vekker assosiasjoner om romferder.

– Det er ikke så komfortabelt å jobbe på den måten, men til gjengjeld er det veldig spennende! Det er umulig på forhånd å vite om vi kan få tilstrekkelig DNA ut av mer enn 1000 år gamle prøver, før vi har forsøkt, forklarer Boessenkool.

Utsolgt på vikingøl

I forbindelse med Forskningsdagene 2015 bestemte forskerne ved Institutt for biovitenskap og Naturhistorisk Museum seg for å brygge et vikinginspirert øl og servere det under et arrangement på Litteraturhuset. Ølet ble utsolgt på et blunk.

Kjetil Johnsen og Anneleen Kool
Brygger Kjetil Johnsen og botaniker Anneleen Kool lagde et vikingøl som ble utsolgt på et blunk. Foto: Ram Gupta/Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum tok initiativet til å brygge et vikingøl basert på gamle urter og gjærtypen kveik, hentet fra Voss. Grünerløkka Brygghus utviklet oppskriften sammen med Anneleen Kool og produserte til sammen 1000 liter av «Schtøggen vikingøl».

Beskyttende og legende

Nyheten om vikingølet ble plukket opp av blant annet Aftenpostens Osloby-redaksjon og reiselivsnettstedet Lonely Planet og spredte seg deretter raskt i sosiale medier. I vikingtiden ble øl ansett som beskyttende og trolig legende, fortalte vikingforsker Karoline Kjelsrud til Aftenposten.

– Det er interessant å se hva vikingølet inneholdt av planter. Trolig hadde urtene man tilsatte vikingølet mer legende og bakteriedrepende effekter enn det man tenker på i dag, hvor smak er mer viktig, sa Kjesrud. Schtøggen-ølet inneholdt både humle og pors og var krydret med ryllik.

Kontakt:

Forsker Sanne Boessenkool ved Institutt for biovitenskap

Postdoktor Heidi Maria Nistelberger ved Institutt for biovitenskap

Førstelektor Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum

Les også

Hvem var det som brøt seg inn hos Urmaker Urnes?

Elever oppklarte innbrudd hos urmaker Urnes

Verdier for flere millioner kroner forsvant under et innbrudd hos urmaker Urnes natt til fredag. Kunne det tenkes at urmakeren hadde fingert innbruddet, eller var det et reelt innbrudd? Videregående-elever med fordypning i biologi og teknologi oppklarer sånne kriminalsaker i løpet av et par timer. 

Univers-simulering, likner på en svamp

Mørk materie får stadig færre steder å gjemme seg

Mer enn en fjerdedel av universet er mørk materie, en ukjent bestanddel som påvirker vanlig materie gjennom gravitasjon. En ny studie som viser hvor det ikke er vits i å lete, vekker oppsikt blant mørk materie-forskere.