Artikkel

Ga full gass for gull, fant UiO-66

Unni Olsbye
Unni Olsbye viser fram en modell av det nyutviklede materialet UiO-66. Bruk bildet.

Ga full gass for gull, fant UiO-66

Sommerjobb på meieriet, en engasjerende lærer og en fransk pliktdate bragte Unni Olsbye inn i kjemiforskningens og naturgassens verden.

InGAP har i åtte år vært en godt bevart skatt inne i Kjemibyggets labyrint. Men i mars ble dette suksessrike Senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) avsluttet.

Ny kunnskap, et stort antall artikler og en rekke oppdagelser og ideer er fasiten.

Forskerprofil

Navn: Unni Olsbye

Født: 1964 på Hamar

Stilling: Professor ved Kjemisk institutt

Aktuell: SFIen inGAP ble avsluttet i mars, er med i ny SFI.

Les mer om Unni Olsbye

– Vi er stolte av resultatene vi har oppnådd i inGAP (Innovative naturgassprodukter og -prosesser). Vi har fått til mye av det vi håpet på, sier Unni Olsbye som har ledet senteret i alle disse årene.

Fascinert av oppdagere

Selv ble hun tidlig oppslukt av historier om oppdagelser. Som barn og ungdom var hun ukentlig på plass på biblioteket på Hamar. Mange av bøkene hun lånte handlet om forskning og vitenskap.

Spesielt godt likte hun å lese om Albert Einstein og Thomas Edison. Marco Polos reiser var også blant favorittene.

Unni Olsbye
Unni Olsbye. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

–Ja, du kan vel si at fellesnevneren er at de var oppdagere, smiler hun.

Men det var den gang lite som tydet på at hun selv skulle bli forsker og oppdager. Ingen av foreldrene hadde høyere utdanning, og akademia var fjernt for henne. Likevel var det morens laboratorie-jobb på det lokale meieriet som sådde frøet.

– Jeg hadde sommerjobb der og syntes det var utrolig spennende.

Kjemilæreren hennes, Arvid Grytbakk, på Hamar Katedralskole fikk frøet til å begynne å gro.

– Han var veldig engasjerende og gjorde at vi så logikken i kjemien så klart. Periodesystemet, for eksempel, er jo veldig fascinerende.

Sjekk periodesystemet.no

Studier og strikking

Etterpå var derfor sivilingeniørstudier ved NTH (nå NTNU) et naturlig valg. Første året fikk hun ikke studielån. Derfor måtte hun tidlig ta i bruk sine kreative evner for å få det til å gå rundt økonomisk.

– Jeg strikket og solgte gensere til mine medelever. Under forelesningen knitret jeg i vei. Det er masse diskusjon nå om man bør forby strikking i møter. Men for meg var det gunstig for konsentrasjonen.

I tillegg til det rent faglige og strikkingen er det spesielt et kurs som sitter igjen etter studiene.

– Vi hadde et kurs om het samfunn og bedrift. Der ble vi bevisstgjort på at vi skulle tjene det norske samfunnet, og være med på å bygge industrien. Det har jeg hatt med meg hele yrkeslivet.

Ville bli lærer

Likevel var det verken akademia eller industrien det hun hadde mest i tankene da hun stod med vitnemålet i hånda. Hun planla å bli lærer.

Olsbye er frankofil og ønsket seg et år som aupair i Paris før hun begynte med lærergjerningen. Det sa hun også til en representant fra SI (Senter for industriforskning), som intervjuet henne på et industri-nettverkstreff på NTH. SI-mannen var der på vegne av det franske oljeselskapet Elf Aquitaine (nå Total), som jaktet på en norsk forsker.

Traff sin skjebne på pliktdate

– Det var nærmest en pliktdate. Men noen dager etter ble jeg ringt opp og spurt om jeg i stedet for å bli au pair ikke heller ville ta en doktorgrad i Frankrike – i kombinasjon med prosjektjobbing for Elf.

Tre år senere var hun kjemidoktor med spesialisering i katalyse – forbindelser som får fart på kjemiske prosesser.

– Livet er fullt av tilfeldigheter. Av og til dukker det opp muligheter man ikke så komme. Noen ganger griper man dem, andre ganger ikke.

Denne muligheten grep hun, og den ble avgjørende for karriereløpet.

Hun fortsatte å jobbe for Elf. Men da det ble snakk om å flytte til Stavanger valgte hun å begynne hos SI (Senter for industriforskning) i Oslo. Hun var nygift og den ferske ektemannen jobbet i hovedstaden.

Visjonær satsing på naturgass

Ni år med katalyseforskning på industriprosjekter fulgte. Det handlet mye om naturgass.

– Naturgass var veldig lite den gang i forhold til olje, men myndighetene var visjonære. Det ble satset systematisk på naturgass gjennom SPUNG (Statlig FoU-program for utnyttelse av naturgass) – noe vi nyter godt av nå. Min generasjon sivilingeniører var heldige som stod på perrongen og kunne stige om bord da toget for naturgass gikk.

Nå mener hun det er på tide å gjøre det samme visjonære løftet innen fornybar energi.

Unni Olsbye
Kjemi handler ikke bare om reagensrør. Mye av arbeidsdagen går med til å skru på maskiner som denne. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO

Les om solceller i verdensklasse

– Norge har allerede overskudd av vannkraft, og vi har potensiale til å produsere enda mer. Men vi må sørge for å øke etterspørselen i sommermånedene slik at det lønner seg å investere i kraftverk. Det vil gi en vinn-vinn-situasjon, mer fornybar energi globalt og flere arbeidsplasser i Norge i energikrevende industri, sier Olsbye som håper forskningsprogrammet Energix kan være med på løfte fram fornybar energi.

Naturgass blir energi og plast

I 2001 søkte og fikk hun jobb på Universitetet i Oslo. Da kunne hun fordype seg mer i grunnforskning – og ble også endelig lærer på høyt nivå.

Muligheten til å kombinere grunnforskning og industriforskning kom da Olsbyes prosjekt inGAP i 2007 ble SFI. I tillegg til UiO deltok forskere fra SINTEF, NTNU, Statoil, Norsk Hydro og Borealis i prosjektet fra start.

– Det var en fantastisk mulighet til å løfte norsk forskning innen katalyse. Målet var å finne miljøvennlige metoder for å omdanne naturgass til energi og ulike plastprodukter.

Hun er veldig godt fornøyd med uttellingen. I tillegg til økt kunnskap, over 100 forskningsartikler, 5 patenter og 42 inviterte foredrag har det også kommet flere konkrete produkter ut av inGAP.

Kjemi handler ikke bare om reagensrør. Mye av arbeidsdagen går med til å skru på maskiner som denne.

Blant annet er det utviklet en ny type katalysator som kan fremstille bensin uten det kreftfremkallende stoffet benzen.

Flere har også tatt i bruk mer effektive og miljøvennlige katalysatorer basert på kunnskap fra inGAP-prosjektet - blant annet hos selskapet Ineos i Grenland.

UiO-66 har 720 000 treff

Mottoet var fra starten å gjøre gass til gull. Gull har de ikke utviklet, men derimot et materiale som kan bli gull verdt. Materialet har fått det velklingende navnet UiO-66. Det er oppkalt etter Universitetet i Oslo – og ikke etter Unni Olsbye som enkelte liker å tro.

– Ja, jeg har hørt at noen har trodd det, ler hun og påpeker at det var professorkollega Karl Petter Lillerud og stipendiat Jasmina Cavka som jobbet mest med utviklingen av UiO-66.

Materialet har skapt enorm interesse verden over. Et google-søk på UiO-66 viser 720 000 treff – og det er stadig økende.

UiO-66 er det første i en serie UiO-materialer som også har innovativt potensiale. Ulike bruksområder undersøkes. Det handler blant annet om å fange CO2 på en mer effektiv måte i porøse materialer, fjerne giftige gasser eller til å transportere medisiner i kroppen.

Selskapet MOF Apps har lisensiert teknologien og tenker å kommersialisere den. I første omgang er det snakk om å bruke UiO-66 til å kunne lagre større mengder gass på gassflasker. Det kan ha potensiale i milliardklassen.

– Hvis de lykkes blir vel dere rike også?

– Jo, men det er nok i så fall i første rekke Universitetet i Oslo som blir rike. Og det håper vi jo på.

Kvinneboom i SFI

Skiltet inGAP pryder fortsatt inngangsdøren til senteret i hjertet av Kjemibygget. Og både Olsbye og de andre inGAP-forskerne har sine kontorer her.

For selv om inGAP er lagt ned fortsetter mye av forskningen gjennom det nyopprettete SFIet iCSI (Industrial Catalysis, Science and Innovation). Det skal styres fra NTNU, men Olsbye og co er med som partner sammen med en rekke bedrifter.

Unni Olsbye var eneste kvinnelige leder av de 14 SFIene som ble oppnevnt i 2007. Hun uttalte den gang at kvinneunderskuddet trolig skyldes treghet i systemet. Mye kan tyde på at hun hadde rett. Av de 17 nye SFIer som nylig er oppnevnt styres seks av en kvinne, inkludert iCSI.

Vil følge opp inGAP-ideer

Nå som hun slipper det daglige lederansvaret for 35 inGAP-forskere har hun større frihet til å fordype seg.

– Det åpner seg nye muligheter, det blir fint å kunne følge opp ideer som har kommet ut av inGAP.

– Har du noen forbilder innen forskningen?

– Da vil jeg trekke fram min mentor Ivar M. Dahl ved SI, som nå er pensjonist. Ikke bare har han dyp faglig kunnskap men han er også veldig kreativ. Han har aldri vært opptatt av å stikke seg fram selv. Derfor er det få utenfor miljøet som kjenner til ham, sier Olsbye som også husker ham for hans mange visdomsord.

– En gang sa han at han håpet at han aldri får oppleve at han har så få ideer at han er redd for miste dem hvis han deler ideer med andre, sier Olsbye.

To andre sitater fra Dahl henger på kontorveggen hennes til daglig inspirasjon.

Liker det sære og vanskelige

Inntil nylig gikk mye av fritiden med til å være hønemor for døtrene på 19 og 21 år. Nå som de har flydd fra redet blir det mer tid til turer, trening og sosialt samvær. I tillegg har hun stor sans for sære bøker og filmer.

– Jeg trigges av historier som er vanskelige å forstå. Dessuten lærer jeg mye av andre kulturer gjennom god litteratur.

– Favorittfilm og favorittbok?

– Jeg så en film som handlet om djevelens trekkspill. En mann reiser rundt og underholder med et trekkspill som skal være forhekset. Blant bøker vil jeg anbefale «Den Uekte» av Hari Kunzru. Den handler om en indisk gutt som jakter på sin identitet.

– Hva er ditt største forskerøyeblikk?

-Det er når vi over lang tid, kanskje flere år, prøver og prøver stadig nye ting hele tiden uten å lykkes – for så plutselig en dag se at alt bare faller på plass. Jeg har hatt flere slike øyeblikk, og de er verdt alt strevet.

Kontakt:

Professor Unni Olsbye ved Kjemisk institutt

Les også:

Andre forskerprofiler innen realfag og teknologi

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

 Zhanna Tairova (t.v.), Ketil Hylland, Agathe Bour

Muslinger spiser trolig plast framfor mat

Muslinger som lever på eller i bunnen, er omgitt av milliarder av partikler med organisk materiale på – mat de trenger for å leve. Likevel blir de påvirket av ørsmå biter av plast mellom de andre partiklene.