Artikkel

Så mye neandertaler er det i deg

hårete mann
Det moderne mennesket har blant annet arvet gener for rik hårvekst fra neandertalerne, og det kan være nyttig i et kjøligere klima. (Foto: Colourbox / Eugenio Marongiu)

Så mye neandertaler er det i deg

Neandertalerne døde ut for ca 30 000 år siden. Men fortsatt stammer omtrent 4-5 prosent av genene hos nålevende europeere fra nettopp neandertalerne.

Det betyr at Homo sapiens og Homo neanderthalensis, som ofte oppfattes som to ulike arter, må ha paret seg og fått fruktbart avkom. Denne hybridiseringen skjedde etter den første utvandringen fra «menneskehetens vugge» i Afrika, og neandertalernes gener finnes derfor ikke i dagens afrikanske befolkning.

– Det er veldig interessant å se på hvilke gener som ikke er av neandertaler-opphav i vårt genom. Det er blant annet så å si ingenting å finne på kjønnskromosomene, og det tyder på at det eksisterte en delvis reproduktiv isolasjon mellom neandertalerne og Homo sapiens. Det kan for eksempel tenkes at hannhybridene var sterile, men at hunnhybridene kunne pare seg med hanner av sapiens og på den måten bringe neandertalernes gener videre, sier professor Glenn-Peter Sætre ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO.

Arvet hår og pels

– Det er også interessant å se på hva neandertaler-genene gjør med oss i dag. Vi har for eksempel arvet en del gener for dannelse av det fiberdannende proteinet keratin fra dem, og dette finnes blant annet i hår og pels. Ifølge en artikkel i Nature i 2014 kan det se ut til at disse genene har hjulpet det moderne mennesket med å tilpasse seg et kjøligere klima i Europa, forteller postdoktor Anna Runemark ved CEES.

Det moderne mennesket har også arvet neandertaler-gener som gir økt risiko for sykdom. Genetikeren James V. Neel lanserte allerede i 1962 teorien om Det sparsommelige genet, som kan ha vært gunstig for jegere og samlere fordi det ga dem muligheten for å legge fort på seg i perioder med mye mat.

Men i våre dager, med konstant overflod av mat, fører genet isteden til økt risiko for å utvikle diabetes-2 – og noen av det moderne menneskets gener for dette kommer fra neandertalerne.

Les også:

En art er kanskje ikke det du trodde det var

Våre forfedre ble tyngre enn senere antatt

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Jenter og teknologi 2018

– Du trenger ikke bli lege for å redde liv

– Med en teknologiutdannelse kan dere ha enorm betydning når vi skal løse fremtidens problemer. Det var budskapet fra NHO-sjef Kristin Skogen Lund til 650 jenter i videregående skole som deltok på inspirasjonsdagen Jenter og teknologi.

Skøyteløperen som trekker ytre bane på 1000 meter, risikerer å se ryggen på makkeren på oppløpssiden

Skøyteløp: Start i indre bane gir stor fordel på 1000-meteren

Hvis det norske sprinthåpet Håvard Holmefjord Lorentzen må begynne i ytre bane når han skal gå 1000-meteren på skøyter i Sør-Korea om noen dager, risikerer han å tape nesten 0,2 sekunder bare på grunn av banevalget. Denne sprintdistansen blir nemlig arrangert på en urettferdig måte, ifølge statistikk-eksperten Nils Lid Hjorts beregninger.

Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne

Ti gode nyheter om livet, helsa og miljøet

Livsvitenskap skal gi oss bedre muligheter til å løse samfunnsufordringer innen helse og miljø og gi ny innsikt i hva liv er. Her er ti eksempler på hva forskerne våre har fått til i løpet av det siste året.