Bøker om pestbekjempelse, trolldomsmanualer og gamle navneskikker er noen av kildene som tas i bruk når botanikere og språkforskere går sammen om å avdekke hvordan planter er blitt brukt gjennom tidene. 

– Det er et virkelig viktig fremskritt vi nå har gjort. Vi har funnet en behandling med svært god effekt mot veksten av prostatakreftceller både i cellekulturer og i dyreforsøk og er i ferd med å planlegge kliniske forsøk med mennesker, forteller professor Fahri Saatcioglu ved Institutt for biovitenskap.

Mange tropiske tresorter har store "helikopterfrø" som blant annet har begeistret BBC-legenden David Attenborough. Tre UiO-matematikere har nå undersøkt geometrien hos både naturlige og 3D-printede helikopterfrø, og resultatene tyder på at naturen fant den optimale løsningen for millioner av år siden.  

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt.  – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Det er vanskelig å forstå vulkaner. Men forskere på UiO prøver – med matolje som magma og to typer pulver som jordskorpen.

Forskere har for første gang funnet DNA-rester etter den dødelige pestbakterien Yersinia pestis i et skjelett fra middelalderens Oslo. Analyser av det eldgamle arvestoffet styrker teorien om at pestsykdommen ble importert østfra flere ganger under middelalderen, via handelsruter som ble kontrollert av Hansaforbundet og Den gylne horde.

Morten Hjorth-Jensen har fått en rekke priser for undervisningen sin. Her forteller han hvordan Jean-Paul Sartre har inspirert ham og hvorfor Roma er favorittlaget, og ikke minst avslører han hvordan han raskt lærer seg navnene på alle studentene.

Den lille hjernestrukturen som heter LGN ble lenge sett på som en litt uinteressant «skysstasjon» for transport av synsinntrykk fra netthinnen og videre innover i hjernen. Men i virkeligheten kan de 100 000 cellene der spille en aktiv rolle som portvokter og bestemme hvilke bilder hjernebarken skal få se.

Mer enn to tredjedeler av infrastrukturen i Arktis - som bygninger, veier og rørledninger - kan bli påvirket av at permafrosten tiner, viser en ny studie.