Kolesterol treng skyss for å kome seg rundt i kroppen. Ved hjelp av sure og blide båtar kan det fraktast rundt etter behov. Metta feitt gir fleire sure båtar, medan umetta feitt gir fleire blide båtar.

3D-modellering, DNA-sekvensering, bildedannelse på cellenivå, sekvensering av DNA og CRISPR-teknologien er sentrale stikkord for det ferske Senter for bioinformatikk ved UiO.

House sparrows are closely associated with humans and are found in most parts of the world. By investigating the DNA of several species of sparrows, researchers at CEES have shown that the house sparrow diverged from a sparrow in the Middle East – and started to digest starch-rich foods – when humans developed agriculture some 11 000 years ago.

Den epidemiske tilbakefallsfeberen er i dag en glemt sykdom, til tross for at den krevde millioner av menneskeliv i Europa så sent som omkring 1920. Nå er bakterien som forårsaker den alvorlige febersykdommen påvist i et mer enn 500 år gammelt skjelett fra Oslos middelalderby.

Legene som behandler kreftpasienter kan i prinsippet velge mellom mange millioner ulike behandlinger hver gang de skal helbrede en pasient. Forskere ved UiO og OUS jobber med å lage digitale modeller av både svulster og behandlinger, og deretter kan datamaskinen simulere alle behandlingene og finne den som gir størst sannsynlighet for å bli frisk. 

220 ville norske plantearter står i fare for å bli utryddet. Brorparten blir nå reddet i den nasjonale frøbanken.

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.