Image
smilende person i allværstøy, vind, skyer og nedbør, fjell og hav

Astrid Bragstad Gjelsvik under prøvetaking på Andøya. Foto: Franziska Hellmuth

Skyer av is og skyer av vann varmer jorda forskjellig

Astrid Bragstad Gjelsvik mottar UiOs bærekraftpris for sin master om hvilken rolle skyer spiller for det arktiske klimaet.

Hvor mye kommer jorda til å varmes opp med de mengdene klimagasser vi slipper ut? Spørsmålet kalles klimafølsomhet, og er et av de viktigste for klimaforskere å få et godt svar på.

Hvilken rolle skyer spiller for klimasystemet er et spesielt komplisert tema. Et skyspørsmål som har fått mye oppmerksomhet i det siste handler om hvor mye is og vann det er i skyene.

– Klimaforskerne har sett fra Sørishavet at mengden vann og is i skyene har mye å si for oppvarmingen. Samtidig er is og vann i skyer noe som klimamodeller sliter spesielt med å reprodusere riktig. Derfor er det også interessant å se hvordan man kan forbedre dette i arktiske skyer, og hva det har å si for klimaet i Arktis, hvor forholdene er annerledes, forteller Astrid Bragstad Gjelsvik. Hun har nylig gjennomført en master i geofag om temaet.

Gjelsvik tar en luftprøve på Andøya. Foto: Ingrid Lundhaug

Skyer i Arktis kan bestå av både is og vann. Isskyer har en tendens til å bestå av forholdsvis få, men store iskrystaller, mens en vannsky har flere og mindre dråper.

Isskyer og vannskyer har ulik klimaeffekt

Solstrålingen og varmestrålingen fra jorda slipper lettere gjennom en sky med mye iskrystaller enn en vannsky. Å vite hvor mye is det er i skyene er derfor viktig for at klimamodellene skal bli så bra som mulig.

– Vann fryser ikke til is av seg selv før temperaturen kommer ned i minus 37-38 grader. Vi kan få dannet is ved høyere temperaturer også, men da trengs det allerede eksisterende is – eller partikler som støvkorn eller fra biologiske kilder. Idag vet vi for lite om disse partiklene, sier Gjelsvik.

Som del av masteroppgaven var hun på Andøya med forskningsgruppa MC2, Mixed-phase clouds and climate, for å måle konsentrasjonen av slike is-dannende partikler i atmosfæren.

– Etterpå la vi inn resultatene i en klimamodell, og vi kunne se at det hadde mye å si, sier hun. Det ble mindre is i skyene, noe som stemte bedre overens med observasjoner. Samtidig så vi at klimaet i Arktis ble varmere, fordi mindre av varmestrålingen fra jorda slapp gjennom skyene. Hva dette har å si for klimafølsomheten krever videre studier, men med et Arktis i rask endring er dette absolutt et felt der vi trenger dypere forståelse.

UiOs bærekraftspris

Gjelsviks masteroppgave, Ice Nucleating Particles in Arctic Clouds and Their Impact on Climate, er tatt ved Institutt for geofag, med Trude Storelvmo og Robert David som veiledere. For oppgaven belønnes hun med UiOs bærekraftspris.

Prøver av luft og vann ble gjort på området til Andøya Space. Foto: Franziska Hellmut

– Det er veldig stas å få prisen, særlig i selskap med de andre prisvinnerne som har skrevet om viktige temaer innenfor bærekraft. Jeg føler meg heldig som har fått ta del i et spennende fagmiljø med engasjerte studiekamerater. Det å skape en bærekraftig verden, og spesielt hvordan man kan få rettferdige løsninger på klimakrisa, er noe jeg er veldig opptatt av. Å få prisen kjennes som en anerkjennelse av at også de naturvitenskapelige detaljstudiene er viktige for bærekraft – noe man ikke alltid føler selv når man står midt oppi dem. Men for å skape en bærekraftig verden må såklart kunnskapen føre til handling også, sier hun.

Nå skal hun forske på vippepunkter

Gjelsvik er for tiden i Tyskland hvor hun skal ha en praksisplass ved Potsdam Institute for Climate Impact Research et semester.

– Jeg ble tipset av en studieveileder om at det var mulig å få støtte fra Erasmus+ også etter studiene, sier hun.

I Potsdam skal hun delta i forskning på vippepunkter i klimasystemet.