Image
dronebilde av hettemåkekoloni og kvinne med drone

1200 egg forsvant fra hettemåkekolonien som Sine Dagsdatter Hagestad studerte. Foto: Sine D. Hagestad

Masteroppgaven hennes havnet midt i en alvorlig krimsak

Hver uke besøkte hun naturreservatet og Norges nest største koloni av hettemåker. Plutselig var kolonien til den truede fuglearten brutt sammen.

Mer enn 1000 egg er forsvunnet fra hettemåkekolonien i Bærum. En person er bøtelagt for en liten del av skadeverket.

– Et stort sjokk, sier Sine Dagsdatter Hagestad, masterstudent i marinbiologi ved Institutt for biovitenskap.

Som del av masteroppgaven om reiroverlevelse blant hettemåker overvåket forskningsprosjektet hun deltar i 14 ulike kolonier.

Hettemåke er en av 11 fuglearter som regnes som kritisk truet av utryddelse i Norge. 80 prosent av bestanden er forsvunnet på 30 år. Foto: Sine Dagsdatter Hagestad.

Den største kolonien ligger på Geitholmen i Bærum kommune. I naturreservatet her hadde mer enn 600 måkepar reir.

Hver uke fra april besøkte Hagestad kolonien, blant annet for å holde oppsyn med kolonien og ta bilder med drone.

Opplevelsen satte i gang masse følelser. Jeg tror alle blir knyttet til masteroppgaven sin, det er babyen din. Men aller mest er det utrolig trist for arten.

Sine Dagsdatter Hagestad

– Vi satte også opp et kamera utenfor kolonien for å få informasjon om forstyrrelser, for eksempel om predatorer som rovfugler, pattedyr og større måker. I andre kolonier satte vi opp kameraer inne i selve kolonien. Slike kameraer kan vi fjernstyre slik at vi kan se i alle retninger og zoome inn for å lese av ringene på merkede fugler, sier Hagestad.

15. mai var det 640 etablerte reir på Geitholmen. Totalt er det anslått at mellom 5000 og 7000 hettemåkepar hekker i Norge. Kolonien i Bærum utgjør dermed 10 prosent av alle hettemåker i landet.

Måkeeggene forsvant

Plutselig ble det stille i kolonien.

– Først oppdaget vi at det var mange flere fugler som hadde overnattet i noen av de andre koloniene vi overvåker, forteller Hagestad.

På overvåkingsbildene kunne Sindre Molværsmyr fra Norsk institutt for naturforskning observere mange flere fugler i andre kolonier 18. mai.

Da de sjekket bildene fra Geitholmen oppdaget de hva som hadde skjedd. På dronebilder tatt 22. mai er 1200 egg borte fra 400 av reirene, noe som endte med at hele kolonien kollapset.

koloni sett ovenfra.
Dronebilder fra Geitholmen 15. mai (til venstre) og 22. mai (til høyre). Foto: Sine D. Hagestad.

– Først ble jeg sjokkert. Så tenkte jeg at konsekvensene av dette må vi dokumentere godt, sier Hagestad.

– Opplevelsen satte i gang masse følelser. Jeg tror alle blir knyttet til masteroppgaven sin, det er babyen din. Men aller mest er det utrolig trist for arten, sier hun.

Reirplukkingen ble anmeldt av Molværsmyr sammen med Statens naturoppsyn.

10 prosent av hettemåkebestanden mistet ungene

Geitholmen er Norges nest største koloni av hettemåker, bare Tautra i Trøndelag har flere reir. Antallet hettemåker i Norge er redusert med mer enn 80 prosent i løpet av de siste 30 årene og arten er vurdert som kritisk truet av utrydning på den norske rødlista.

– Konsekvensene av plukkingen er dramatisk. Til slutt vokste det opp bare en unge i kolonien på Geitholmen. Det betyr at 10 prosent av de norske hettemåkene har mistet ungene sine, sier Hagestad.

Hettemåkene beskytter andre arter

Hun forteller at hettemåkekoloniene også er viktige for andre arter. Truede fuglearter som makrellterne og rødstilk hekker i koloniene og nyter godt av den kollektive beskyttelsen.

– Hvor kommer interessen for måker fra? Det er jo ikke den mest populære fuglearten?

Sine Dagsdatter Hagestad med en ung gråmåke. Urbant miljø, vinter
Sine Dagsdatter Hagestad ringmerker gråmåke i Oslo. Foto: Privat

– Jeg har ikke alltid vært måkeelsker. Som bachelorstudent var jeg mest opptatt av celler, proteiner og genetikk, svarer Hagestad.

Det endret seg under et utvekslingsopphold i Australia, hvor hun tok fag som handlet blant annet om korallrev og bevaring av natur. Måkene fikk hun øynene opp for mens hun hadde arbeidspraksis i Sabima, en organisasjon som arbeider for å stanse tapet av naturmangfold.

– I Sabima jobbet jeg med et undervisningsopplegg for barn om sjøfugl. Da ble jeg kjent med folk som jobber med måker. Jeg fikk være med ut i Oslo og fange gråmåker for å ringmerke dem. Etter hvert fikk jeg egen ringmerkingslisens og nå merker jeg både måker og andre fuglearter.

Med ringmerkingen kan enkeltindivider følges gjennom livet. Også publikum kan delta i overvåkingen og registrere observasjoner på ringmerking.no.

– Når du leser av ringer kan du finne ut hvor fuglene drar, det er kjempespennende, sier Hagestad.

– Før var måker bare noe jeg så på himmelen og hørte skrike. Det er jo en greie i samfunnet at måker er irriterende. Så fikk jeg se dem på nært hold, lære om ulike overlevelsesstrategier og se hvor forskjellige individene er, sier Hagestad.

Hettemåkene er spesielt fine, synes hun.

– Den søteste måka

– Det er den aller søteste måka! Når de har funnet en partner er de veldig flørtete og følger etter hverandre. Hunnen gnir hodet mot hannen sitt bryst, akkurat som en god klem og han mater henne, forteller hun.

Hettemåkenes karakteristiske svarte hette forsvinner om vinteren, mens de får den tilbake til hekkesesongen. Innsiden av munnen er knall rød og brukes til å imponere hverandre.

Måkeflørt: Hettemåkene er hengivne overfor maken sin. Foto: Sine Dagsdatter Hagestad.

Hagestad peker også på at ved å studere hettemåkene kan vi lære noe om tiltak som fungerer for å beskytte bestanden og kanskje hjelpe oss med løsninger for andre truede arter. 

– Hettemåkebestanden er i fritt fall, neste trinn er utryddelse, sier hun. 

Et tiltak kan være flytende hekkeplattformer. Et annet feller for mink der den er et problem.

Alvorlig miljøkrim-sak

For eggplukkingen på Geitholmen er gjerningsmannen ilagt en bot på 30.000 kroner for plukking av 30-40 egg, som han har tilstått å ha fjernet.

Hagestad mener Geitholmen-saken viser at miljøkriminalitet ikke har den prioriteringen den bør ha i Norge.

– I en annen sak, som handlet om flytting av ett fiskemåkereir, altså en mindre truet art, ble boten på 10.000 kroner, påpeker Hagestad.

Med tanke på alvorlighetsgraden i Geitholmen-saken håper hun saken tas videre.

Birdlife Norge (tidligere Norsk ornitologisk forening) har sendt en anmodning til Økokrim om å ta saken til retten.

Organisasjonen beskriver saken som “en av de mest alvorlige miljøkriminalitetssakene mot truede arter i Norge gjennom tidene.”

Jeg er redd mine barn og barnebarn ikke kommer til å få se hettemåker når de vokser opp. Veldig mye natur forsvinner i rasende fart.

Morten Helberg, Birdlife Norge

– Hettemåker er en spesielt viktig art i økosystemet. Mister vi den mister vi også mange andre arter, sier Morten Helberg, rådgiver hos Birdlife Norge og høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold.

Makrellterner og vadefugler som rødstilk, strandsnipe og tjeld er blant artene som gjerne søker beskyttelsen som hettemåkekoloniene kan gi.

På Geitholmen var det også en sjeldenhet i år. Et par svartehavsmåker ble observert rugende på reir. Denne arten er hittil ikke registrert hekkende i Norge.

– Vi står i reell fare for å miste hettemåker som art i Norge, sier Morten Helberg. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO.

– Det at hettemåkene nå regnes som kritisk truet betyr at vi står i reell fare for å miste arten, påpeker Helberg.

Årsakene til at bestanden minker er flere: Færre insekter, virvelløse dyr og fisk i havet betyr mindre mat for fuglene. Ødelagte våtmarker er en annen.

– 2022 så ut til å bli et godt hekkeår for hettemåkene, så at noen har fjernet egg nå blir ekstra alvorlig, sier Helberg.

– Jeg er redd mine barn og barnebarn ikke kommer til å få se hettemåker når de vokser opp. Veldig mye natur forsvinner i rasende fart, sier han.

Vi må snakke mer om måker - og annen natur

Hagestad tror mer kunnskap kan hjelpe oss å godta at måkene lever nær og sammen med oss. 

Alle er kanskje ikke klar over at det er forskjell på de ulike artene? Alle måkeartene har forskjellig adferd, derfor også ulike utfordringer og ulike løsninger. 

Du trenger ikke være redd for kebaben din om du møter en hettemåke. – De stuper ikke mot mennesker slik gråmåker kan gjøre, sier Hagestad.

Hettemåke er den av måkeartene som er regnet som sterkest truet av utryddelse.

– Mange har forstått klimakrisa, men naturkrisa mangler fremdeles mye mer oppmerksomhet, sier hun.

73 fuglearter regnes som utrydningstruet i Norge, 11 av dem er kategorisert som kritisk truet, heriblant hettemåke.

– Selv jeg som var bachelorstudent i biologi hadde veldig lite kunnskap om fugler og bevaringsbiologi generelt. Jeg savner mer fokus på bevaring og forvaltning av naturen i Norge allerede på bachelornivå, sier Hagestad.

Etter opplevelsen med hettemåkene på Geitholmen fikk hun et enda sterkere engasjement for å ta vare på naturen.

– Jeg vil bruke det engasjementet for det det er verdt og sørge for å bidra med kunnskap om økologi og natur, blant annet gjennom media og sosiale medier, sier hun.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt