Image
Colourbox

Bør vi hogge mer skog for å redde klimaet? Foto: Colourbox.

Hvordan skal vi balansere klimakrise og naturkrise?

Flere av tiltakene som skal hjelpe oss å redde klimaet krever tilgang på natur.

FNs klimapanel gir oss et kort tidsvindu for å bremse klimaendringene. Grønn energiomstilling står helt sentralt dersom verden skal bekjempe klimaendringene. Men tiltak som for eksempel vindmøller til havs og på land, forutsetter tilgang på naturarealer. Dermed havner klimakrisen i konflikt med naturkrisen: På bare 50 år har verdens dyrebestander blitt redusert med hele 68 prosent. Opptil én million arter står i dag i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Klimaendringer er en av årsakene, i tillegg kommer menneskelig forbruk av natur.

– I delrapport to står det at vi må verne 30-50 prosent av alle områder, det være seg på land, i ferskvann eller hav. Da kan vi sørge for at naturen ikke blir fragmentert, men i stedet står bedre rustet til å takle klimaendringene, sier professor i økologi og evolusjon Nils Chr. Stenseth som var en av hovedforfatterne på delrapport to fra FNs klimapanel.

Han samtaler med med professor Lise Øvreås fra Universitet i Bergen om funnene i rapporten i denne episoden av Universitetsplassen:

Rapporten tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke både mennesker og natur, men også hvordan vi kan og må tilpasse oss. Den slår fast at vi har veldig dårlig tid dersom vi skal unngå store klimaendringer.

Nettopp det å se klima og natur i sammenheng er noe begge professorene trekker frem som grunnleggende viktig.

– Vi trenger tverrfaglighet – vi må jobbe sammen som biologier, klimaforskere og teknologer for å finne gode og bærekraftige løsninger for både klima og naturmangfold. Ikke minst må vi jobbe for ytterligere å utvikle klima- og bærekraftrelaterte studietilbud.

Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, inviterte Nils Chr. Stenseth fra Universitetet i Oslo og Lise Øvreås fra Universitet i Bergen til til samtale om FNs klimarapport.

Trenger større og kraftigere endringer

– Vi har nå et vindu på cirka ti år, og vi har ingen år å miste. Vi må gjøre endringer som er større og kraftigere enn vi har tatt innover oss tidligere, og det må skje både lokalt og globalt, sier Stenseth.

FN-rapporten viser at klimaet endrer seg, mer og raskere enn vi har antatt tidligere. Og alt dette er menneskeskapt.

– Det positive med at det er menneskeskapt, er at vi har muligheten til å gjøre noe med det. Jeg tror det er viktig at vi får regler og påbud om at det er visse ting vi kan gjøre, og visse ting vi ikke kan gjøre. Vi har regler for andre grunnleggende ting – som at vi ikke kjører på venstre siden av veien – det trenger vi på klimaområdet også, sier Stenseth og fortsetter:

– Vi må endre livsførselen vår. Blant annet må vi gå ned i materiell levestandard, ellers kommer vi til å fortsette å ødelegge jordkloden og levere en svært klimapåvirket verden til våre barn og barnebarn – og den fattige del av verden, som bærer den tyngste børen av klimaendringer.  

Kan ikke stanse endringene, bare dempe

Lise Øvreås, professor i geomikrobiologi og preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, trekker frem rapportens vektlegging av klimatilpasning.

– Om vi stanser utslipp av klimagasser i dag, vil det ikke redusere den økningen vi ser i temperatur på kort og mellomlang sikt. Men vi kan gjøre tilpasninger for å dempe konsekvensene av dette, forklarer hun.

Øvreås er spesielt opptatt av klimaendringenes påvirkning på natur og miljø.

– I takt med temperaturendringene har 50 prosent av alle jordas arter begynt å flytte på seg. Dette har store konsekvenser. Utregninger viser at dersom vi får en global temperaturøkning på 1,5 grader, altså dersom vi leverer på Paris-avtalen, vil 3-15 prosent av artene gå tapt. Om vi dobler til 3 grader får vi et ti ganger så stort artstap. Vi må sørge for økosystemer som er så robuste mot klimaendringer som mulig, sier hun.



Den tredje delrapporten er nå også lansert, den handler om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler.