Image
To låvesvaler som parrer seg

To låvesvaler som parrer seg. Foto: Per-Göran Bentz.

Eldre hannfugler får flere barn – nå tror forskere at de vet hvorfor

Foretrekker hunnene eldre hanner, eller er de mer fruktbare? Forskning på låvesvaler gir nye svar.

– Mange forskere har gått i en tolkningsfelle, konstaterer professor Jan Terje Lifjeld ved Naturhistorisk museum. Tidligere har mange trodd at når eldre hanner får farskap i mange reir, så er det fordi hunner foretrekker å pare seg med eldre hanner. Disse har ofte mer utviklete kjønnskarakterer, som for eksempel lengre halefjær. Da har de ikke undersøkt om det kan være andre årsaker til sammenhengen mellom alder, halelengde og antall barn. 

I årevis har Lifjeld studert farskapsmønstre hos fugl. Er det hunnen som velger hanner med spesifikke egenskaper, eller er det variasjon i hannenes reproduksjonsinnsats som gjør at visse hanner får flere barn? Slike spørsmål ville han finne ut av.

En låvesvale som sitter på et gjerde. Foto: Per-Göran Bentz.

Utstyrte låvesvaler med lengre halefjær

På 80-tallet begynte forskere å eksperimentere med partnervalg hos fugler i felt. I slike forsøk manipulerte forskerne én faktor og sammenlignet med en kontrollgruppe. Dersom de fant en effekt, regnet de med at dette skyldes den ene faktoren. 

For eksempel var det en svensk forsker som manipulerte halelengden hos en afrikansk enkefugl og fant ut at hunnene foretrakk hanner med forlenget hale. Tilsvarende forsøk ble gjort på låvesvaler i Europa og Nord-Amerika.

– Svaler har blitt et lærebokeksempel på seksuell seleksjon gjennom hunnvalg fordi de tidligste studiene fant at hunner ble tiltrukket av dem med lang hale. Dette har blitt etablert som en sannhet, men jeg har hele veien vært skeptisk til det, sier Lifjeld. – Nyere studier har ikke klart å verifisere disse resultatene. 

For å undersøke dette nærmere etablerte han et samarbeid med canadiske forskere. De hadde tilgang til et område hvor det var mange svaler som hekket. 

– Det første året viste vi at det var en sammenheng mellom halelengde og farskap. Jo lengre hale, dess flere avkom, forklarer han.

Men er det mulige forklaringer til dette som ikke har noe med hunnenes preferanser å gjøre?

Les også: Fuglekunnskap gjør turen i parken til en fest for hjernen

Foretrekker hunnene eldre hanner?

Jan Terje Lifjeld. Foto: Elina Melteig

Lifjeld så at hannene med lang hale var eldre. Kanskje var det slik at det var eldre hanner som fikk flere avkom, snarere enn at det hadde noe med halelengden å gjøre. 

– Det andre året vi kom tilbake, kunne vi se på hanner som var ett år eldre og sammenlikne med de nye. Da så vi at eldre hanner fikk flere avkom og hadde lenger hale, forklarer han. 

Derfor fortsatte forskerne feltarbeidet i to år til og kunne studere hanner i fire aldersgrupper. Hannenes farskapssuksess økte med alder og de eldste hannene hadde lengst hale. Men innenfor hver aldersgruppe var det ingen sammenheng mellom halelengde og antall barn. 

Hvordan kunne det være slik? 

– Resultatene våre indikerte at hunnene ikke valgte hanner ut ifra halelengde, men vi kunne ikke utelukke alder som kriterium for hunnvalg, forklarer Lifjeld.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Barn er en kostbar investering – det kan være lurt å vente

Var eldre hanner mer attraktive for hunnene eller gjorde de noe selv som økte deres suksess?

For å finne ut av dette undersøkte forskerne seks hanner fra hver aldersgruppe, totalt 24 hanner. 

– Vi målte testikkelstørrelsen som er et uttrykk for hvor mye sperm de produserer, og de eldste var størst, forteller Lifjeld.

Ifølge ham produserer eldre svalehanner dobbelt så mye sperm som de yngre. Spermiene svømmer også raskere. Altså bruker eldre hanner mer ressurser på reproduksjon. 

– Gamle hanner har større suksess fordi de bruker mer av sine kroppslige ressurser, tid, og energi på å få avkom. Da er vi over på en annen teori – livshistorieteorien: Hvordan skal et individ fordele sin innsats på reproduksjon i løpet av livet?

Antall barn må ses i et livsløpsperspektiv

Lifjeld forklarer at det kan være lurt for en ung fugl å holde igjen på reproduksjonen tidlig i livet. Det første året har de kanskje mer enn nok med å klare å overleve. Overlever de kan de bruke mer ressurser på reproduksjon senere i livet, i tillegg til at de har skaffet seg erfaring. Hvis de unge hannene prioriterer reproduksjonen over sin egen overlevelse kan det hende at de ikke får flere sjanser. Er de derimot litt tilbakeholdne i starten av livet kan de heller få muligheten til å reprodusere mange ganger. 

– Fuglearter som blir gamle, for eksempel papegøyer eller sjøfugler, som lever i 20 år eller mer, investerer lite i reproduksjon per år. Der ligger kapitalen i overlevelse. Ser vi dette over et helt livsløp får de likevel mange barn, mener Lifjeld.

Derfor må reproduktiv suksess ses over hele livet til et individ, og ikke bare en enkelt sesong. Det blir også en feilslutning å tro at hanners farskapssuksess bare skyldes hunnvalg.

Forskere måler halefjærene på svalene. Foto: Jan Terje Lifjeld

Unge versus gamle fedre

Lifjeld forteller at for å teste hunnvalgets betydning kan man se på kvaliteten på avkommet. Har avkommet fra eldre fedre bedre overlevelse og bedre gener enn avkommet fra unge fedre? Da kan det være en fordel for hunner å velge eldre hanner. Ifølge Lifjeld viser testene foreløpig at unger fra eldre hanner har noe dårligere overlevelse, noe som kan tyde på akkumulering av skadelige mutasjoner i spermiene. Det gir liten støtte til teorien om hunnvalg på hannens alder.

Men forskerne la merke til noe annet da de var på feltarbeid – de så at de eldste fuglene kom først til hekkeplassen. Var det mulig at halelengden bidro til bedre flygeferdigheter? 

Les også: Blåmeisen fingerer sin egen død for å holde okkupanter unna reiret

En fordel å være tidlig ute?

De eldste fuglene kom først fram til hekkeplassen. Det gjaldt begge kjønn. Halelengden øker også med alder hos hunnene. Kanskje bidro halelengden til bedre flygeferdigheter som igjen gjorde at de kunne komme først? Eksperimenter i vindtunneler har vist at individer med lang hale holder høyere flygehastighet og har større manøvreringsdyktighet. Dermed kan halelengde tolkes som et uttrykk for investering i reproduksjonen hos begge kjønn. 

Evolusjon av lange halefjær hos låvesvale bør derfor forklares med Darwins teori om naturlig seleksjon heller enn hans teori om seksuell seleksjon, mener Lifjeld.

Les forskningsartiklene her:

Jan Terje Lifjeld, Oddmund Kleven, Frode Fossøy, m. fl. When Older Males Sire More Offspring—Increased Attractiveness or Higher Fertility?Behavioral Ecology and Sociobiology 76, april 2022.

Terje Laskemoen, Tomas Albrecht, Andrea Bonisoli-Alquati, Jan Terje Lifjeld m.fl. Variation in sperm morphometry and sperm competition among barn swallow (Hirundo rustica) populationsBehavioral Ecology and Sociobiology 67, 2013.

Jan Terje Lifjeld, Oddmund Kleven, Frode Jacobsen, m. fl.  Age before beauty? Relationships between fertilization success and age-dependent ornaments in barn swallows. Behavioral Ecology and Sociobiology 65, 2011.

Oddmund Kleven, Frode Jacobsen, Rasa Izadnegahdar, Jan Terje Lifjeld m.fl. Male tail streamer length predicts fertilization success in the North American barn swallow (Hirundo rustica erythrogaster). Behavioral Ecology and Sociobiology 59, 2006.