Image
to menn studerer planter på nært hold

Noen bille her? Dragehodeglansbillen er ikke lett å få øye på. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Billen og blomsten - bevaring av biomangfold i bitteliten skala

Vi ble med biologene på jakt etter den uhyre sjeldne dragehodeglansbillen.

Dragehode i knopp. Dragehodeglansbillen legger eggene sine inne i knoppene. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO.

Hva tenker du på når du hører om truede arter og tap av biologisk mangfold? Kanskje pandaer, lundefugler og sjeldne orkidéer?

Denne dagen skal vi lete etter noe langt mindre spektakulært, nemlig en bitte liten, glinsende svart bille, bare et par millimeter stor.

Dragehodeglansbillen, Meligethes norvegicus, finnes antakeligvis bare i Norge, noen ytterst få steder på det sentrale Østlandet. Den lever hele livet sitt på eller rett i nærheten av planten dragehode.

Første bud for å finne dragehodeglansbillen er derfor å finne planten den lever på.

Biologiparadiset i Asker

Vi leter ikke på måfå. Insektforsker Hallvard Elven har kartlagt bestanden tidligere og sammen med biologistudent Håkon Krogrud setter vi kursen mot Brønnøya i Asker kommune. 

Øya er en biologisk skattkiste med hele 147 rødlistede arter, det vil si arter som er truet av utryddelse. Blant dem finner vi 53 sommerfuglarter.

– Om lag en fjerdedel av alle de kjente lokalitetene for dragehodeglansbille i verden ligger på Brønnøya, forteller Elven.

Hvert eksemplar av dragehode studeres inngående. Håkon Krogrud foran, Hallvard Elven bak. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO.

Vi stanser ved en tørr bakke ut mot havet. Elven peker på en flekk avdekket stein med lyse og mørke striper. 

– Skifer og kalkstein, begge inneholder kalk, sier han. 

Dragehode må ha kalk i jordsmonnet. Siden både planten og billen er funnet på denne enga tidligere er det bare å begynne å lete.

Bitemerker på bladene

Når dragehode blomstrer er det lett å se de majestetiske blå blomstene, men for å finne dragehodeglansbillen er det best å lete mens planten står i knopp.

Billen legger eggene sine inni blomsterknoppene, og før knoppene åpner seg sitter de ofte på planten.

Vi går krumbøyd gjennom enga med dragehode-radaren på. For en som ikke har sett dragehode før er det ikke så enkelt å finne igjen de riktige, grønne bladene.

Hallvard Elven søker etter dragehodeglansbille med håv. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Etter hvert får vi dreisen på det og ved hver plante går vi ned på kne for å se etter om det skulle sitte en liten svart bille på den – uten hell.

Elven finner bitemerker på noen av bladene og siden dragehodeglansbillen er funnet på denne enga tidligere er vi sterke i troa. Vi går over plantene enda en gang, og avslutter med en sveip med insekthåv, uten å se snurten av billen vi jakter på.

Fakta

Dragehode

Dragehode regnes som sårbar for utryddelse på den norske rødlista, og har vært fredet siden 2005. Fredningen gjør det forbudt både å plukke den og å ødelegge habitatet dens, men det har ikke hindret ødeleggelse av mange områder hvor den lever.

En knaus med dragehoder på Fornebu ble sprengt vekk for å gjøre plass til vei. Noen av plantene derfra ble reddet til Osloryggen i Botanisk hage.

På Brønnøya ønsker Asker kommune å legge en tursti over en av dragehodepopulasjonene.

Dragehode overlevde sannsynligvis istidene i Asia og spredte seg vestover i Europa etterhvert som isen smeltet og kontinentet ble dekket av steppe.

I dag finnes den som fjellplante blant annet i Alpene. 25 prosent av Europas dragehodebestand vokser i Norge.

Voksestedene til dragehode inneholder ofte mange andre rødlistede arter. Bevaring av dragehode er derfor positivt for bevaring av svært mange andre truede arter også.

Kilder: SNL, Handlingsplan for dragehode og dragehodeglansbille, Botanisk hages nettsider

Om dragehode er lite utbredt er dragehodeglansbillen enda sjeldnere. Den er ansett som sterkt truet av utryddelse og er registrert i 8 kommuner totalt. Mest utbredt er den i Oslo, Asker, Bærum, Hole og Ringerike, mens den er funnet på én lokalitet hver i Gran, Frogn og Moss.

Handlingsplan vedtatt av Kongen i statsråd

Vi beveger oss videre til neste lokalitet på Brønnøya. På veien peker Elven på flere trusler mot de sjeldne og utrydningstruede artene.

– Se på denne enga, den er fullstendig overgrodd av rynkerose, sier han.

Mange mennesker ser ut til å tro at alle arter har en funksjon i økosystemet, eller de ser ut til å mene at alle arter burde ha en funksjon for å rettferdiggjøre sin eksistens, som om det å være en art er en jobbeskrivelse.

Entomolog Hallvard Elven

Planter som sprer seg fra hagene våre er en alvorlig trussel mot mangfoldet. I Oslofjord-området er nedbygging av leveområder kanskje aller viktigst, men fremmede plantearter kommer på en god andreplass, sammen med slitasje fra ferdsel.

Generelt er endringer i jordbruket, som mindre beite og slått og mer gjødsling, svært uheldig for biologisk mangfold.

Overvåking av bestandene av dragehodeglansbille er viktig. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Dragehode-planten og dragehodeglansbillen har fått sin egen handlingsplan vedtatt av Kongen i statsråd. Kunnskapsinnhenting og overvåking av bestandene er viktig.

Rundturen vår på Brønnøya er del av vernearbeidet. Hallvard Elven og biologistudenten Håkon Krogrud skal besøke alle levestedene for dragehodeglansbille i Oslo, Asker og Bærum i løpet av et par juniuker.

Manngard etter blomst og bille

Vi stopper på en ubebygd hyttetomt. En åpen eng ligger nydelig til, sørvestvendt mot fjorden.

Også her sprer en hageplante seg, en god del av bakken er dekket av gravbergknapp, en lav plante som har stor risiko for å fortrenge andre arter.

Vi går krokrygget manngard over enga på jakt etter dragehode og dens lille gjest. Og jammen har vi hellet med oss: – Svart bille observert!

Billene slipper seg ofte ned på bakken når de værer fare. Krogrud legger derfor håven innunder planten før han forsiktig lirker billen inn i en beholder. Kan det være en dragehodeglansbille?

En dragehodeglansbille kan skimtes i bunnen av beholderen. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

– For å være helt sikre må vi studere den under stereolupe, men siden vi finner den på dragehode, til riktig tid på året, er jeg ikke så mye i tvil, sier Elven.

En ubetydelig bille?

Jeg våger meg på et spørsmål mange biologer misliker, om hvorfor det er så viktig å bevare denne lille, svarte billen?

Dragehodeglansbille på dragehode. Brønnøya i Asker. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

– Det er fristende å svare “ikke viktig i det hele tatt”, sier Elven.

– Ingen kommer til å savne denne billen, den er ikke viktig for oss, og kanskje ikke for noen andre arter heller.

Mange mennesker ser ut til å tro at alle arter har en funksjon i økosystemet, eller de ser ut til å mene at alle arter burde ha en funksjon for å rettferdiggjøre sin eksistens, som om det å være en art er en jobbeskrivelse.

– Mange arter har unektelig sentrale funksjoner i økosystemet, men det er ikke akkurat noe vi kan kreve av dem. Etter mitt syn har alle arter en egenverdi, uavhengig av om de er nyttige for oss eller viktige for økosystemet, legger han til.

Som biolog legger han vekt på å bevare naturen for naturens del, ikke fordi vi mennesker trenger den.

– Arter har alltid dødd ut, men ikke i det tempoet vi ser nå. Det er omfanget av naturtapet som skremmer meg, avslutter han. 

nærbilde av svart bille
Her er den! Dragehodeglansbille fra Brønnøya. Foto: Hallvard Elven.