Image
mammutillustrasjon

Mammutbæsj avslører at fortidsdyret hadde et mer variert kosthold enn tidligere antatt. Illustrasjon: Geoff Peters/Wikimedia Commons (CC BY 2.0)

Det siste måltidet avslører en 12.000 år gammel dødsårsak

Landskapet mammutene levde i, blir ofte avbildet som en tørr og kald steppe. Men dette stemmer ikke med resultatene fra en ny undersøkelse.

Når forskere skal rekonstruere landskapet under istiden, bruker de rester av digre dyr som hårete elefanter eller neshorn, såkalt megafauna, pollen og frø. Denne tidsepoken, som forskere kaller pleistocen, er ganske ulik vår verden i dag. For det første var Sibir, Alaska og Nord-Canada forbundet med en landbro som het Beringia.

Dette er landskapet hvor den ullhårede mammuten (Mammuthus primigenius) og annen tidstypisk megafauna bodde. Men hva spiste disse enorme dyrene? Levde de bare av gress eller hadde de en mer variert meny?

Da forskere begynte å undersøke dette, fant de ut at det var mer variasjon i vegetasjonen enn de tidligere hadde trodd. De klarte også å finne dødsårsaken til en uheldig bison. 

Mammutdietten så annerledes ut

Marcel Polling, doktorgradsstudent ved Naturhistorisk Museum i Oslo, og forskerne han samarbeidet med, brukte nye DNA-metoder på gamle prøver. Da de så på hva mammutene hadde spist, ble de overrasket.

– Vi fant noen arter i disse prøvene som levde i spesifikke områder. Vi kan nå rekonstruere dette miljøet med mange detaljer. For eksempel vet vi nå at noen av mammutene levde i våte områder, mens noen levde i et tørrere landskap, sier Polling. 

Tidligere pollenbaserte undersøkelser fant mest gresspollen fra disse prøvene, og resultatet er at bildet av mammutlandskapet er et typisk gresslandskap. Disse studiene representerer ikke hele diversiteten fra denne epoken, og ifølge Polling er gress og andre planter som produserer store mengder pollen, dominerende i funnene. Derfor er det bedre å undersøke avføring for å finne ut hva de spiste.

Denne typen prøver gir en idé om hva dyrenes siste måltid var, men ikke en full oversikt over dietten. Dette er fordi et måltid kan være påvirket av sesong og plantene som var tilgjengelige for øyeblikket. Denne metoden for rekonstruksjon av landskapet er påvirket av hvilke planter som var foretrukken mat. 

Dødsårsaken til en død bison

I tillegg til mammut så forskerne på steppebison, forhistoriske hester og reinsdyr. 

– Vi fant en stor mengde DNA fra svært giftig selsnepe i avføringen til en død bison, som betyr at dyret må ha spist mye av det. I dag dør dyr av å spise denne planten, så vi kan rekonstruere dødsårsaken til denne bisonen, forklarer Polling. 

I heste- og mammutavføringen fant han stor variasjon av blomsterplanter, som viser at disse dyrene hadde en mye mer variert meny enn tidligere antatt. Dagens hester er for det meste beitedyr som spiser gress, men avføringen fra disse urdyrene viser at de hadde en mer variert diett på den tiden, og at de også levde i delvis myrlendt landskap. 

Nye metoder på gamle prøver

For å finne ut hvordan landskapet så ut der de forhistoriske dyrene levde, så Polling på svært gammel, men perfekt bevart dyreavføring fra permafrosten. Fra disse avføringsprøvene kunne han hente ut gamle pollen- og planterester.

Metoden forskerne brukte, heter DNA-metabarkoding, en teknikk hvor du identifiserer en del av DNA-et i en art som er unikt for den arten og får en slags strekkode for denne arten. Da kan du igjen lete etter denne koden i flere prøver for å sjekke om arten er til stede.

Polling forteller at et problem med pollenforskning er at mange plantearter produserer pollenkorn som ser helt like ut. Derfor brukte han disse «strekkodene» fra DNA-et til å identifisere plantefragmenter og pollen på artsnivå. Han ønsket å finne ut om den moderne metoden også kunne brukes på gamle prøver. 

Nye detaljer om landskapet

Polling brukte metoden på tusen år gamle avføringsprøver fra permafrosten i Russland. Den eldste prøven var rundt 28 600 år gammel. I så gamle prøver er DNA-et ofte ødelagt. Dette betyr at det er vanskelig å få store biter av DNA fra en prøve.

Metoder som fungerer bra på vår tids DNA-prøver, er ikke nødvendigvis brukbare på gamle prøver. Polling prøvde ulike DNA-«strekkoder» for å finne en som virker på så gammelt materiale. Han fant en kort kode som gav gode resultater.

Den fungerte så bra at bildet av det typiske mammutsteppe-landskapet må tegnes på nytt med områder med buskvekst og myrlendte våte områder, ifølge plantematerialet de fant.

– Resultatet av dette arbeidet viser at disse nye teknikkene kan brukes til å studere miljøet disse dyrene levde i med en detaljrikdom som ikke har vært mulig tidligere, sier Polling.

Vitenskapelig artikkel: 

Marcel Polling, Anneke T.M. ter Schure, Bas van Geel, Tom van Bokhoven, Sanne Boessenkool, Glen MacKay, Bram W. Langeveld, María Ariza, Hans van der Plicht, Albert V. Protopopov, Alexei Tikhonov, Hugo de Boer, Barbara Gravendeel, Multiproxy analysis of permafrost preserved faeces provides an unprecedented insight into the diets and habitats of extinct and extant megafauna, Quaternary Science Reviews, september 2021.