Image
Wollemia nobilis

Denne treklyngen er etter alt å dømme verdens eneste ville bestand av Wollemia nobilis. Foto: NSW National Parks and Wildlife Service

Dinosaur-treet Wollemia ble reddet i siste øyeblikk

Verdens eneste bestand av «dinosaur-treet» Wollemia sto nylig i fare for å blislukt av brannene som herjet i Australia, men ble reddet etter en spektakulær aksjon. Like oppsiktsvekkende er historien om hvordan Wollemia ble oppdaget. Innsatsen som gjøres for å bevare treet, har blant annet ført til at det er etti Botanisk hage i Oslo.

Den australske fjellklatreren, friluftsmannen og skogvokteren David Noble var på en tur i Wollemi nasjonalpark i 1994. Den store og stedvis uframkommelige parken ligger i provinsen New South Wales, ikke langt fra Sydney. Den omfatter flere unike økosystemer, inkludert fuktig regnskog og våtmarksområder. Store deler av parken har dramatiske geologiske formasjoner av høye, stupbratte sandsteinklipper og dype kløfter. 

Noble rappellerte ned en bratt klippevegg langt inne i parken, i et område hvor folk sjelden eller aldri tar seg fram, stupte utfor en foss og landet velberget i iskaldt vann i bunnen av en dyp og trang kløft. I kløfta vokste noen trær han aldri hadde sett før. 

Kun kjent fra fossiler

Trærne viste seg å være ukjente, ikke bare for ham, men også for vitenskapen, en helt ny art. De eneste som dro kjensel på dem, var paleontologer, som studerer fossiler fra jordas fjerne fortid. De hadde sett og studert fossiler av slike trær, men disse fossilene var fra 50 til 200 millioner år gamle. Man hadde trodd at slike trær var utdødd for lengst.  «Det er som å finne en levende dinosaur!» sa professor Carrick Chambers, direktør for the Royal Botanic Garden i Sydney.

Arten fikk navnet Wollemia nobilis – «Wollemia» etter funnstedet og «nobilis» - vel, her ligger det en finurlig dobbel tanke bak; «nobilis» betyr nobel, ærverdig, flott, men ble også valgt for å referere til finneren David Noble.

Eneste ville bestand i verden

Wollemia nobilis
Wollemia nobilis er den eneste representanten fra en gruppe planter som før 1994 kun var kjent fra fossilmateriale. Foto: NSW National Parks and Wildlife Service

I alt er det færre enn 200 trær i kløften. Det er vanskelig å telle dem nøyaktig, siden de gjerne sender opp flere stammer fra samme rot, slik at det fremdeles er uklart hvor mange unike individer det egentlig er. DNA-prøver viser så lite genetisk variasjon at det faktisk er mulig at hele klyngen er ett eneste klon – altså egentlig ett eneste individ med mange «sideskudd».  Uansett hvordan man teller dem, er det en knøttliten populasjon, og den er derfor veldig sårbar. 

Etter den sensasjonelle oppdagelsen har australske myndigheter tatt mange grep, både for å beskytte trærne og for å oppformere dem for om mulig å skape en mindre sårbar og mer levedyktig bestand.

Første prioritet ble derfor å sanke frø og ta stiklinger og prøve å dyrke flere av dem. Siden de var en helt ukjent art, var det jo heller ingen som visste hva slags vekstforhold de krevde og hva som skulle til for å lykkes med å dyrke dem utenfor dette ene voksestedet. Men i løpet av noen år fikk gartnere og botanikere ved The Royal Botanic Garden i Sydney dreisen på det og kunne hvert år produsere en liten avling av småtrær. 

Viktigheten av botaniske hager

I 2006 kom en handlingsplan for å sikre artens overlevelse. Første punkt var naturligvis å beskytte og bevare den bittelille ville bestanden. Deretter var det å tilby småtrær, og etter hvert frø, til botaniske hager over hele verden. Og så inngikk de avtaler med kommersielle planteskoler og gartnerier, som ble forsynt med unge planter og frø for å produsere så mange individer som mulig og teste dem ut under forskjellige forhold. Formålet er å etablere arten på mange forskjellige steder for å sikre at dersom én bestand går under, er det mulig å holde dem gående et annet sted.

Wollemia nobilis
Skulle den ville bestanden forsvinne, har man sikret eksemplarer for ettertiden med bevaring av både frø og planter i botaniske hager, deriblant Botanisk hage i Oslo. Foto: NSW National Parks and Wildlife Service

Denne planen har fungert meget godt så langt. Det er i dag mange unge Wollemiaer som vokser og trives i mange botaniske hager over hele verden – utendørs i sør, i veksthus i nord. I Palmehuset i Botanisk hage i Oslo står det et sunt og friskt eksemplar. 

Kløften hvor den lille ville klyngen av disse ekstraordinære trærne vokser, har vært holdt hemmelig fra første stund. Australske myndigheter forsto umiddelbart at så snart oppdagelsen ble kjent, ville det være mange som ville valfarte dit for å se dem med egne øyne. En så liten populasjon tåler ikke at folk kommer inn og sanker kongler og graver opp småplanter og, uten at de vet det selv, kanskje bringer med seg parasitter, soppsporer, insektegg, forurensning eller andre trusler inn i et område som hittil har vært uberørt av mennesker. 

Truet av sopp

For noen år siden ble det likevel konstatert at flere av trærne plutselig var infisert med en meget destruktiv sopp (Phytophthora cinnamomi) – og man antar at denne ble brakt inn av «uautoriserte besøkende» via soppsporer, som kan fraktes på sko og klær. Forvaltningen av trærne fra myndighetenes side foregår under strenge hygieniske krav – beskyttelsesdrakter, overtrekkssko, hansker. Etter at infeksjonen ble oppdaget, fikk arbeidet med å etablere nye bestander flere steder derfor ny aktualitet. 

I dag er det mulig å kjøpe unge Wollemia-trær fra hagesentre og planteskoler noen steder i verden, men det er fremdeles usikkert hvilke klimaforhold treet egentlig tåler – det har vist seg å være ganske robust og tåle mer kulde enn man skulle tro, men det tåler neppe en norsk vinter, så på våre breddegrader må den nok være en veksthusplante.

Reddet fra flammene

Og nylig har altså Australia opplevd de verste og mest omfattende skogbrannene i hele landets historie. Brannene har vært så intense og så store at det må kalles en naturkatastrofe, en økologisk katastrofe helt uten sidestykke i vår tid.

Australia er vant til skogbranner, det er en relativt naturlig del av mange økosystemer på dette egenartede kontinentet. Mange australske trær og planter har utviklet forsvarsmekanismer for å overleve brann – men disse brannene overgår alt man har sett hittil, og det området hvor Wollemia nobilis vokser, har vært forskånet fra store branner. Det er et ganske fuktig regnskogområde, hvor branner vanligvis ikke får tak og slukner av seg selv uten å gjøre stor skade. Men etter tre ekstreme tørkeår, og med branner så enorme at temperaturen stiger til umålelige nivåer og skaper sitt eget tordenvær – med lyn som antenner nye områder – er selv ikke myrer og fuktige regnskoger trygge. For første gang raste skogbrannene langt inn i Wollemi nasjonalpark og begynte å nærme seg den lille kløften med Wollemia.

Skogbrann, Australia
En brannmann sørger for å holde bakken og vegetasjonen fuktig. Foto: NSW National Parks and Wildlife Service

For alle som er opptatt av jordas biologiske mangfold, er det virkelig oppløftende hvordan myndighetene, midt oppe i den desperate situasjonen som Australia befinner seg i, tok ansvar og satte inn ekstraordinære ressurser for å beskytte den hemmelige kløften  – og lyktes. Brannmenn ble sluppet ned fra helikoptre og la ut vannslanger og pumper for å holde skogbunnen i kløften våt, mens fly bombarderte trærne ovenfra med vann og flammehemmere. 

Flyfoto viser nå en fremdeles grønn og frodig kløft i et ellers brunsvidd og uttørket landskap. Enn så lenge er den eneste ville bestanden av Wollemia i verden reddet fra utryddelse. Men hvis brannene fortsetter eller oppstår igjen med samme voldsomme framdrift og intensitet, kan ingen garantere at de kan reddes igjen. 

Se Wollemia på Tøyen

Wollemia nobilis, Botanisk hage i Oslo
Se Wollemia på nært hold i Palmehuset i Botanisk hage. Foto: Kristina Bjureke/NHM

Å holde de unge plantene som nå lever i botaniske hager rundt omkring i verden sunne og friske, er derfor viktigere enn noen gang. Slike ansvarsfulle forvaltningsoppgaver er en av grunnene til at botaniske hager overhodet eksisterer.

Så, neste gang du besøker Botanisk hage på Tøyen: Stopp opp et øyeblikk foran dette unge treet – det er altså en av verdens sjeldneste planter, og har kommet dit på grunn av en ganske fantastisk historie.

Artikkeleforfatteren er nylig pensjonert gartner fra Botanisk hage. Artikkelen ble først publisert av Naturhistorisk museum.

Les mer på Titan.uio.no: