Image
Gøy på lab'en, portretter av forskerne i saken.

Gøy på lab'en!

Bli med forskerne inn i laboratoriet der de forteller om høydepunkter fra innholdsrike forskerkarrierer.

Vitenskapelige eksperimenter er først og fremst preget av langsiktig, tålmodig og nøyaktig pirkearbeid. Men innimellom dukker det opp aha-opplevelser og plutselige høydepunkter.

I artikkelserien Gøy på lab'en deler forskere gode historier fra laboratoriet.

For professor Truls Norby ble kursen for forskerkarrieren staket ut allerede i studietiden. 17. mai 1981 ga han blaffen i pølser, brus og is, han holdt seg heller inne på laboratoriet på Kjemisk institutt på UiO.

Han håpet på regnvær, og det fikk han. Dermed løste han også et problem som hadde dukket opp. Været påvirket nemlig resultatene hans, resultater som før denne erkjennelsen ikke hang på greip.

Farmasiprofessor Rigmor Solberg har i flere tiår forsket på et spesielt enzym. Det er ikke mange i verden som kan mer enn henne om legumain.

Men at det kanskje skulle ha betydning for beinskjørhet, ante hun ikke. Ikke før en tilfeldig e-post havnet i innboksen hennes og åpnet en ny verden av forskningsprosjekter og millionstøtte fra Olav Thon-stiftelsen.

Etter 30 år med forskning på det som kalles porøse medier, opplevde fysikkprofessor Knut Jørgen Måløy et høydepunkt i 2019. Sammen med stipendiat Joachim Falck Brodin kunne han plutselig ta steget fra to til tre dimensjoner.

Brodin har utviklet en 3D-skanner som er en helt ny verden sammenlignet med hvordan Måløy tidligere har studert de samme fenomenene.

Algeforsker Bente Edvardsen vil gjerne finne ut hvorfor «dødsalgen» Chrysochromulina leadbeateri blir så giftig at den i fjor sommer tok livet av 13.000 tonn oppdrettsfisk.

Men da er det ikke bare å hente inn sjøvann med alger fra havet. De må ha den i kultur, som de kaller det, i laboratoriet. Og helt alene, ikke blandet med andre algearter.

I fjor høst klarte professoren og kollegaene hennes nettopp dette. Nå dyrkes algene og får næring i glass og flasker på rom med helt riktig temperatur. Nærmest som potteplanter.

Ole Christian Lingjærde er professor i informatikk ved Universitetet i Oslo og jobber ikke i et tradisjonelt laboratorium. Men han kan få datamaskinen sin til å gjøre ting som ville vært vanskelig eller umulig å se ved direkte observasjon.

På 1990-tallet jobbet han i lab'en til biologiprofessor Nils Christian Stenseth. Der fikk han i oppgave å lage datamodeller som kunne beskrive hva som skjedde i populasjoner av spyfluer.

Og disse fluene, noen av dem på en streng diett med kadmium, åpnet Lingjærdes øyne for hva han kunne bruke matematikken til.

Les mer på Titan.uio.no:

Proteiner avslører kreftsvulstens hemmeligheter

Mikroalger kan drepe fisk – og gi mat og medisiner til mennesker

Kunnskap om olje skal gi verden rent vann

Det mystiske blodpropp-enzymet

Omdanner naturgass til kjemikalier uten CO2-utslipp