Image
Utsikt over Oslofjorden sett fra Ekeberg.

Edvard Munchs svært kjente «Skrik» er malt fra Ekebergåsen. Det har vært mye diskusjon om eksakt hvor han malte bildet, men lite diskusjon om hvorfor. Her er utsikten over Oslofjorden sett fra Kongsveien, like nedenfor Ekebergrestauranten.

Var det perlemorskyer Edvard Munch malte i «Skrik»?

«Skrik», Edvard Munchs meste kjente verk, viser en blodrød himmel over Kristianiafjorden. Den kom plutselig, og Munch beskriver hendelsen som skremmende. Var det forurensning fra vulkanutslipp? Nå fremmer tre norske meteorologer en alternativ hypotese om at det var perlemorskyer Munch så og malte i 1892.

Skrik, Edvard Munch

«Skrik» er blitt et av verdens mest ikoniske kunstverk. Her hjemme har det vært mye diskusjon om hvor Munch sto da han malte det, men lite diskusjon om hvorfor han malte det. Hvilket værfenomen var det han så og malte i «Skrik»?

I 2004 fremmet tre amerikanske forskere en hypotese om at den røde himmelen skyldtes støv i atmosfæren etter vulkanutbrudd på Krakatau i 1883 (Olsen, Doescher and Olson). Denne hypotesen blir nå utfordret av tre norske meteorologer. 

Åpenbart en engangshendelse

– Vi fant at denne hypotesen ikke kunne holde, fordi slike røde solnedganger sannsynligvis var relativt hyppige i et par år etter utbruddet, sier Svein M. Fikke og Øyvind Nordli, to av forfatterne bak artikkelen.

Fakta

Perlemorskyer: Dannes høyt i stratosfæren vinterstid, ved høye sørlige og nordlige breddegrader. Solstrålene treffer horisontalt under skyene før soloppgang eller etter solnedgang, brytes i iskrystallene og gir flotte farger.

Krakatau: Vulkanøy i Indonesia som hadde et dødelig utbrudd i 1883, minst 36 417 omkom. Forårsaket utslipp av enorme mengder CO2 til atmosfæren, noe som ga lavere temperaturer globalt sett.

Kilde: Wikipedia

– For Munch er det åpenbart at hans opplevelse var en engangshendelse. Det var derfor sannsynlig at det var en annen forklaring.

I den nye studien hevder de at perlemorskyer er det mest sannsynlige fenomenet .

Slike perlemorskyer opptrer vinterstid med svært ujevne mellomrom. De dannes i stratosfæren, 20 til 30 kilometer over jordens overflate, på høye nordlige og sørlige breddegrader.

Perlemorskyer kan bli briljante i både fargespill og intensitet og være svært ulike vanlige skyer i den underliggende troposfæren.

Skriftlige kilder fra Munchs samtid rapporterer også om «iriserende skyer» (skyer i regnbuens farger) etter solnedgang.

Perlemorskyer over Lørenskog, desember 2014.

Perlemorskyer er heller ikke i dag helt uvanlig å se over Oslofjorden, men sjelden så spektakulært som etter solnedgangen 22. desember 2014 - som fotoet til venstre viser, påpeker det norske forskerteamet.

Tror Munch ble skremt

Den nye studien ble presentert av Helene Muri på kongressen til European Geosciences Union i Wien 24. april. Her samles tusenvis av europeiske geovitenskapsforskere og andre interesserte.

– Vi tror at Munch ble kraftig skremt da himmelen «plutselig ble blodig rød» av slike skyer, noe han trolig så for første gang og dermed ikke kunne forstå årsaken til, sier Muri, som er meteorolog og forsker ved Institutt for geofag ved UiO.

Hun presenterer studien spesielt på vegne av nå avdøde professor Jón Egill Kristjánsson ved Institutt for geofag. Han var en av medforfatterne av artikkelen og døde i en ulykke rett etter at artikkelen var akseptert for publisering.

Skrik, Nasjonalgalleriet (Edvard Munch, Skrik, 1893).

Munch malte «Skrik» flere ganger. Versjonen som forskerne bruker i sin artikkel og som best gjengir perlemorskyer, er den han trolig malte i 1910. Den henger i Munchmuseet i Oslo.

I Nasjonalgalleriet henger det en enda tidligere versjon av «Skrik», datert 1893. Et yndet besøksmål for mange turister og andre som ønsker å se Munchs mange ikoniske verk. Her i den store overlyssalen i Nasjonalgalleriet henger det flere av dem.

Nasjonalgalleriets «Skrik» ble verdenskjent over natten etter at bildet ble stjålet i 1994, for så å komme til rette igjen.

Kontakt:

Helene Muri, forsker ved Institutt for geofag

Svein M. Fikke, Metkonsult

Les mer:

Fikke, SM., Kristjánsson, JE., & Ø., Nordli. 2017. Screaming clouds. Weather, Wiley, DOI: 10.1002/wea.2786

Edvard Munch: Skrik, Nasjonalmuseet

Mer på Titan.uio.no: