Image
Mark Grabowski

Mark Grabowski studerer fossiler av våre forfedre: Foto:Brian Richmond.

Våre forfedre ble tyngre senere enn antatt

Kroppsvekt økte på ett senere tidspunkt i evolusjonen av menneskelinjen enn tidligere antatt, viser forskning der UiO har deltatt. Det var også lenge mye større vektforskjell mellom hunner og hanner enn det det situasjonen er i dag.

Ingen anerkjente biologer bestrider Charles Darwins konklusjoner om at menneskene nedstammer fra apene. Men det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til når og hvordan evolusjonen skjedde.

Nye funn fra Mark Grabowski, gjesteforsker ved CEES (Senter for økologisk og evolusjonær syntese) og IBV (Institutt for biovitenskap), bringer fram ny kunnskap om utvikling av kroppsvekt og hoftepartiet hos våre forfedre.

Lettere enn antatt

Forskningen viser at de aller tidligste forfedrene til oss mennesker hadde mindre kroppsvekt enn man tidligere har antatt.

-Det gjør bildet mer komplisert enn vi har trodd, sier Grabowski.

 -Våre resultater utfordrer en evolusjonær modell som hevder at kroppsstørrelse økte fra Australopithecus til de første artene som tilhører menneskeslekten Homo. Vår forskning viser at det primært er fra Homo erectus og videre framover at gjennomsnittlig kroppsvekt øker.

Grabowski påpeker at kroppsstørrelsen har stor betydning i evolusjonær sammenheng.
Kroppsstørrelse påvirker et dyrs plass i den naturlige verden, inkludert dets energibehov, leveområde, hjernestørrelse, bevegelse, kosthold, livshistorie og atferd.

Store hanner med «harem»?

Hos oss moderne mennesker er det i gjennomsnitt rundt 10 prosent vektforskjell mellom hanner og hunner. Denne relativt beskjedne forskjellen mellom kjønnene har forskerne nå påvist er relativ ny i en evolusjonær sammenheng. Både blant Australopithecus og tidlige Homo erectus kan hannene ha vært opptil dobbelt så tunge som hunnene.

Grabowski påpeker at kroppsvekten kan ha mye å si for den sosiale strukturen i apeflokken.

-Hannene som er størst og tyngst er ofte dominerende og flokkens leder i noen arter av primatene. Slike alfahanner har tilgang til de fleste hunnene. Våre funn kan tyde på at denne sosiale strukturen kan ha eksistert en god stund lenger blant våre evolusjonære forfedre enn tidligere antatt, sier han.

Fakta:

Australopitecus: Også kalt søraper, som levde i Afrika etter at menneskets stamtre ble skilt fra sjimpansens og derfor mest sannsynlig forløperen til mennesket. Består av ni arter – den eldste kjente arten levde i Kenya for 4 millioner år siden. Les mer i Wikipedia.

Lucy er det mest kjente og mest komplette fossile eksemplaret av Australopithecus. Hun ble funnet i 1974 i Etiopia, levde for drøyt 3 millioner år siden, var drøyt 1 meter høy og ca 31 kilo.

Homo erectus: Antas å være den første oppreiste menneske, det vil si som gikk på to bein. Disse skal ha levd mellom 40000 og 1,8 millioner år siden. Disse skal ha vært rundt 165 cm høye. Les mer i Wikipedia.

Les mer om menneskets evolusjon i Wikipedia.

Les en vitenskapelig artikkel om dette i Journal of Human Evolution.

Jakten på fossiler

Skjelett-rester, fossiler, av menneskenes forfedre er mangelvare verden over. Det er sjelden det gjøres funn. Den kjente Australopithecus-individet Lucy er et av få unntak. Av henne har man funnet flere kroppsdeler, og hun har derfor vært viktig for forskningen.

Grabowski har saumfart museer over hele verden og gjort målinger på rundt 150 ulike fossiler fra våre forfedre. Ved å gjøre en rekke målinger av lårben, knær og andre kroppsdeler kan man ved hjelp av avanserte datamodeller estimere kroppsvekten.

-Det ble gjort lignende studier for over 20 år siden. Men nå har vi bedre verktøy og kan finne ut mer, påpeker Grabowski.

Lår og hofter i sterk endring

Grabowski har også sett nærmere på utvikling av hofter og lårben. Fasongen og størrelsen på hoftene endret seg mye da våre forfedre begynte å gå på to ben, samtidig hadde det betydning at både kroppsvekten og størrelsen på hjernen økte.

Blant annet ble bredden av det nedre bekkenet betydelig redusert som en konsekvens av at våre forfedre begynte å gå på to bein, noe som gjorde fødselskanalen trangere.

Fortsatt mange uløste gåter

Forskerne har imidlertid ikke løst gåten om hva det var som trigget den dramatiske utviklingen fra aper til mennesker. Hvorfor har ikke andre dyr, for eksempel hesten, utviklet seg så mye?

Endringer i geologi og klima er trolig viktige parametere. Bit for bit legges puslespillet. Grabowski har stor tro på at man om ikke altfor lang tid skal finne flere svar.

-Vi har mye bedre datamodeller og verktøy nå.