Image
Erika Lindstrøm

Erika Lindstrøms doktorgrad handler om å simulere bølgen som ville oppstå ved et ras i Åkneset. Foto: Andreas Færøvig Olsen/UiO.

Hun beregnet bølgedramaet

I verste fall kan en del av fjellpartiet Åkneset rase ut og skape en enorm bølge som truer Geiranger. Det viser forskning ved Matematisk institutt. Fredag var det premiere på katastrofefilmen «Bølgen» som omhandler nettopp dette scenariet.

– Jeg tror kanskje ikke vi hadde vært redde nok, svarer dr. Erika Kristina Lindstrømved Matematisk institutt på spørsmål om hvordan vi hadde forholdt oss til tsunamier uten resultatene fra bølgeforskningen.

I sin doktoravhandling fra 2014 beskriver Lindstrøm blant annet arbeidet med å simulere bølgen som ville oppstått ved et ras i Åkneset. Der oppdaget hun hvordan bølgen ville oppført seg på veien innover i fjorden, blant annet hvor høy den kan bli og hvor lang tid det vil ta før den når Geiranger. I filmen bruker bølgen ti minutter på en avstand som ved et raskt blikk på kartet ser ut til å være over 30 km.

– Ti minutter er realistisk. Forskningen viser også hvor store konsekvenser det kan bli, noe som er vanskelig å forestille seg. Ikke minst kan vi beregne en sikkerhetssone, altså hvor høyt opp i terrenget man må dra for å slippe unna bølgen, sier Lindstrøm.

Enorme mengder stein

Filmen baserer seg i likhet med andre katastrofefilmer på et såkalt «worst case-scenario». Skulle det verste skje vil 54 millioner kubikkmeter med stein rase ut i fjorden og lage en flodbølge som feier inn over Geiranger. 54 millioner kubikkmeter tilsvarer et 300 meter høyt tårn med stein som strekker seg over 25 fotballbaner, og vi skjønner at det kan sette store vannmengder i bevegelse.

Lindstrøms forskning tok utgangspunkt i et noe mindre ras på 40 millioner kubikkmeter. Å gjøre forsøk i virkelig størrelse lar seg naturlig nok ikke gjøre, så hun brukte en modell i størrelsesorden 1:500 for å finne ut hva som skjer når et slikt ras treffer vannet. Nedskaleringen gir noen unøyaktigheter blant annet knyttet til friksjon og overflatespenning, men forskjellene er totalt sett små.

– Modellen er veldig realistisk, så vi vet mye om konsekvensene av et slikt ras. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til volumet på raset og om hele massen vil rase ut på en gang. Alternativet er at det skjer over en periode, og i så fall vil bølgen bli mye mindre, sier Lindstrøm.

Ville ha realistisk film

Forskningen gir oss altså god innsikt i hva som kan skje når Åkneset en gang bestemmer seg for å rase ut. Dermed er det mulig å planlegge hvordan en eventuell katastrofe skal håndteres, og slik informasjon har også filmskaperne benyttet seg av.
 

Laboratorie for bølgeforskning

De har nemlig vært i kontakt med andre forskere på UiO og NGI (Norges Geotekniske Institutt) for å få hjelp til å gjøre filmen mer realistisk. I noen tilfeller må likevel fysisk presisjon vike for et mer imponerende visuelt bilde, og Lindstrøm beskriver selve bølgen som «en brytende bølge med masse kaos».

– Bølgen vil i virkeligheten ikke bryte midt ute i fjorden, slik den gjorde i filmen. På dypt vann vil det være en lang, relativt flat bølge. Den vil derimot bryte når den kommer til grunt vann og hastigheten på bølgen blir redusert, og det er da den blir farlig. Ellers synes jeg filmen gav et realistisk bilde, avslutter Lindstrøm.