Image
Sarah Strand

Sarah Strand på tur rundt i fjellene ved Longyearbyen kort tid før solformørkelsen i fjor. Foto: Daniel Bjørnbekk Altmann

Bitt av Svalbard-basillen

Når permafrosten tiner, kan det føre til steinsprang og at infrastruktur blir ødelagt. Den amerikanske UiO-studenten Sarah Strand mener det er forsket altfor lite på permafrost. Hun tar nå mastergraden sin på Svalbard for å lære mer om det.

Mens amerikanske Sarah Strand tok sin bachelor ved Tufts University i Boston fikk hun gjennom et forskningsfond 2,5 ukers feltopphold i på vestkysten av Svalbard. Temaet var å studere klimaendringer og innsjøsedimenter.

– Oppholdet var fantastisk, jeg stortrivdes. Jeg elsker alt det polare, kryosfæren og det hele. I tillegg liker jeg små steder. Jeg ble skikkelig bitt av Svalbard-basillen, sier Strand som i etterkant bestemte seg for at hun ville prøve å ta mastergraden sin på Svalbard.

Fulbright-stipend og UiO-student

Hun kom i kontakt med Hanne Christiansen, som leder geofag-seksjonen ved UNIS (Universitetssenteret på Svalbard).

Sarah Strand

Hun var positiv til dette og rådga Strand, som søkte Fulbright-stipend - og kom gjennom det trange nåløyet. Hun ble opptatt som student ved UiO, men kommer til å ta hele masteren på Svalbard.

– Hva er det som er så bra med å studere her?

– Rent faglig så er jo det aller beste at vi får praktisere rett i naturen der det skjer. Vi kan skaffe oss virkelige data å jobbe med selv. Det er den beste læringen man kan få. Her får man en unik erfaring i et godt miljø.

Strands fag er permafrost – permanent frost i bakken. Blant annet vil hun undersøke hvordan den utvikler seg gjennom året. Hun ser på tykkelsen på grunnflaten på toppen av permafrosten som tiner om sommeren og fryser om vinteren.

Jakter på permafrosten i grunnen

– Vi har boret en rekke hull ned i bakken i Adventdalen utenfor Longyearbyen. En målestav forteller hvilken temperatur det er på ulike steder ned i grunnen – for eksempel på 1 meters dyp eller på 20 meters dyp, sier Strand.

Hun samler jevnlig inn data fra målestavene. Hun har også ansvaret for vedlikeholdet av målestavene, som å skifte batterier og lignende.

Hun lager grafer av dataene som gjør at hun kan studere endringene over tid. Det er for tidlig å presentere resultater nå, men hun regner med at å ha noen konklusjoner klare til masteroppgaven.

­Lite forskning på permafrost

– Det forskes altfor lite på permafrost. Men hvis permafrosten tiner så kan det få enorme konsekvenser. Det er så mange ubesvarte spørsmål. Derfor er det viktig å skaffe mer kunnskap, sier hun.

Permafrost som tiner kan endre økosystemet gjennom gassutvekslingen med atmosfæren som følge av endringer i vegetasjonen. Man kan også oppleve flere steinsprang fra fjell.

Det kan få store konsekvenser for infrastrukturen i det moderne samfunnet. Ikke minst kan det siste bli et tema i Longyearbyen, hvor husene står på påler. Men ellers er nok andre steder mer utsatt hvis permafrosten tiner.

Sarah Strand

– Hva er den største opplevelsen her så langt?

– Det var kanskje da jeg var en av 20 studenter som dro på feltarbeid til Trygghavna i vest i fem dager. Vi var på breen hver dag for å gjøre målinger. Jeg liker rett-ut-i-naturen målinger, sier Strand som også trekker fram de sosiale sidene.

– Det er et veldig hyggelig sosialt miljø her. Alle studentene er nye og kommer fra hele verden. Vi kommer tett på hverandre og det er lett å få venner, sier Strand som også drømmer om å ta doktorgrad på Svalbard – når hun kommer så langt.

Hun er heller ikke redd isbjørnen og andre naturfarer på Svalbard, men bedyrer at hun tar sine forholdsregler - slik man må i et slikt område.

Lær mer:

Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner

Se video fra CBS News som har intervjuet Sarah Strand på Svalbard

Andre artikler om nordområdene