Prestige forliser utenfor spanskekysten i 2003

Was the oil tanker Prestige delt the final blow by a giant wave? Photo: Wikimedia

Kan en monsterbølge ha forårsaket dette?

Var det en monsterbølge som senket tankskipet Prestige utenfor spanskekysten? Vi vet ikke, men mange har spekulert i muligheten av en monsterbølge på grunn av et fenomen kalt kryssende sjø. Norske forskere har deltatt i et prosjekt for å finne ut av sannsynligheten av en ekstrem bølge.

Av Espen Haakstad
Publisert 4. jan. 2016
Oljerydding etter foliset av oljetankeren Prestige

Den 13. november 2002 fikk oljetankeren Prestige, lastet med 77.000 tonn tungolje, skade i skroget utenfor kysten av Finisterre, Spania, kjent som “Dødskysten”.

Dette har vært en ekstremt stor mediesak i Spania på grunn av miljøødeleggelsene som fulgte forliset.

Oljen gjorde skade for anslagsvis fire milliarder euro eller nesten 37 milliarder kroner, og regningen endte hos spanske skattebetalere.

Dommen i rettsaken i kjølvannet av forliset ble avsagt 13. november 2013, på 11-årsdagen til ulykken, men er blitt etterfulgt av hele 17 anker.  Nå venter man på at høyesterett i Spania skal uttale seg om saken.

Ny forskning på kryssende sjø

Professor i matematikk Karsten Trulsen.

En gruppe forskere fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Alcalá og det Franske Meteorologiske Institutt (Météo-France) fastsetter for første gang sannsynligheten for at en monsterbølge faktisk har funnet sted.

Resultatet ble i år publisert i en artikkel i Journal of Geophysical Research: Oceans. For å gjennomføre denne studien ble det brukt diverse matematiske og numeriske modeller. Sentralt i dette arbeidet var professor Karsten Trulsen ved Matematisk institutt. Han er ekspert på bølgeteori.

Jeg ble interessert i fenomenet kryssende sjø da jeg hørte et rykte fra oljearbeidere i Nordsjøen. De hadde observert at farlige bølger kunne oppstå under enkelte vindforhold og strømforhold. Rett og slett når bølger krysset hverandre, forklarer Trulsen.

Det er kjent at «Dødskysten» hvor ulykken skjedde har ekstreme bølgeforhold med bølger som kommer samtidig fra forskjellige retninger, et fenomen som kalles kryssende sjø. Forskerne har ved hjelp av meteorologiske data prøvd å fastslå sjøtilstanden ved ulykkestidspunktet.

– Ved å studere lufttrykket globalt og regionalt kunne man fastslå vindretning og vindhastighet i timene før og etter ulykken. De såkalte vindfeltene man da får kan man bruke til å beregne bølgeretning og sjøtilstanden i ulykkesområdet, sier Trulsen

Vanskelig oppgave

Å regne seg frem til en eksakt bølgebeskrivelse på sjøen er ikke lett. Det er snakk om å kombinere «big data» fra de meteorologiske værforholdene med statistikk og bølgeteori. Det er ingen eksakt vitenskap, men forskningsgruppen mener at arbeidet til dags dato gir de beste mulighetene for å fastslå om en monsterbølge var med på å senke Prestige.

Kart over spanskekysten der Prestige forliste

– Det vil si det vi prøver å finne ut er om fenomenet kryssende sjø som oppstod på dette tidspunktet i de eksisterende værforholdene kunne ha forårsaket ekstra stor sannsynlighet for ekstreme bølger.

Og definisjonen på en ekstrem bølge er at den er mye større enn den normalt ville ha vært forventet å være.

– For å finne ut av dette ble det brukt diverse modeller for forplantning av bølgefelt som tok hensyn til forskjellige typer vekselvirkninger mellom individuelle bølger som forplantet seg i forskjellige retninger, sier Trulsen.

For å tallfeste sannsynligheten av en ekstrem bølge må man til slutt bruke statistikk.

– Statistikk fastslår selve sannsynligheten. Vi kan ikke si hva som skjedde, bare sannsynligheten av om en ekstrembølge kan ha funnet sted, og i forlengelsen av dette den forventede høyden til den høyeste bølgen, forklarer Trulsen.

Normal sannsynlighet

Konklusjonen til forskningsgruppen var at det ikke var unormal sannsynlighet for en ekstrem bølge. En ekstrem bølge kan ha rammet Prestige, men sannsynligheten er ikke større enn normalt.

– Dødskysten har fortjent sitt navn. Her kan det oppstå kryssende sjø og her oppstår store bølger og urolig sjø oftere enn mange andre steder. Poenget er at på det gitte tidspunkt for ulykken var ikke sjansen for en ekstrem bølge større enn vanlig. Den kryssende sjøen som forekom på dette tidspunktet medførte altså ikke at sannsynligheten for ekstreme bølger skulle ha vært en annen en det som er vanlig.

Konklusjonen høres kanskje ut som en ikke-konklusjon, men den er ganske viktig for en opphetet debatt i Spania. Den betyr at det foreløpig fra et forskningsståsted ikke er mulig å konkludere den ene eller andre veien. For det har vært andre forskere som har deltatt i debatten i Spania som har kommet til andre konklusjoner i saken.

– Forskningsmessig er dette den mest komplette studien av vær- og bølgeforholdene og mulighet for ekstreme bølger ved ulykkestidspunktet. Det kan komme andre studier i fremtiden, men foreløpig er dette den man bør forholde seg til, mener Trulsen.

Emneord: Matematikk