Skipsfører Sindre Holm, professor Ketil Hylland og styrmann Tor Eigil Wold på broen under et tokt i Oslofjorden.

Utreder fornybart forskningsfartøy for Oslofjorden

Oslofjorden byr på unike muligheter til å studere et oseanisk miljø uten å dra langt til havs. Men FF Trygve Braarud er sliten og bør snart erstattes – av et fremtidsrettet skip som går på fornybar energi.

Universitetet i Oslos forskningsfartøy, FF Trygve Braarud, har gjort stor nytte for seg som kombinert forsknings- og undervisningsplattform i alle år siden det ble sjøsatt i 1983. Fartøyet er solid bygd og godt vedlikeholdt, men nå er det behov for reparasjoner som vil medføre store utgifter hvis ikke skipet snart erstattes.

Professor Kaartvedt peker også på en ekstra bonus ved å ha et forskningsfartøy i Oslofjorden: Den bynære fjorden gjør det mulig å drive havforskning på en veldig kostnadseffektiv måte.

– De fleste andre land har en grunn kontinentalsokkel som går over til dyphavet lenger ut, men Norge er spesielt fordi vi har disse dype fjordene som turistene er så opptatt av. Men fjordene våre er attraktive også for andre enn turistene. Tilgang til dype fjordlokaliteter gjør det nemlig mulig for oss forskere å studere oseaniske organismer uten å dra langt til havs med store skip. For mange spørsmålstillinger kan vi i Oslo nøye oss med en liten tur inn i Bunnefjorden eller ut til Drøbaksundet, forteller han.

– Vi skal også huske på at Oslofjorden er rekreasjonsområde for en befolkning på 1,5 millioner. Den store folkemengden gjør at fjordmiljøet er under press, og vi ser det som viktig å følge med på hvordan miljøet i fjorden påvirkes av menneskelig aktivitet. Derfor er vi veldig opptatt av å ha et forskningsfartøy som har Oslofjorden som sitt faste tilholdssted.

: Postdoktor Jan Heuschele, postdoktor Zhanna Tairova, stipendiat Torben Lode og forsker Agathe Bour, alle fra IBV.

Skipsfører Sindre Holm beskriver FF Trygve Braarud som Norges mest effektive fartøy for forskning. Da tenker han ikke bare på at skipet kan bedrive havforskning rett utenfor Oslos stuedør, men også på at skipet har en veldig praktisk størrelse.

– Fartøyet er bare 22 meter langt og har derfor meget gode manøvreringsegenskaper, samtidig som det kan opereres av en besetning på kun tre personer. Til tross for den beskjedne størrelsen er fartøyet svært godt utstyrt med moderne navigasjonsutstyr, laboratorier, trålvinsjer,  diverse utstyr for prøvetaking både i vannmassene og på bunnen, sensorer, ekkolodd, seismikk-utstyr og mye annet som trengs om bord på et moderne forskningsfartøy, forteller Holm.

Den beskjedne størrelsen gjør det også mulig å legge til ved små kaianlegg og operere i trange og grunne farvann – som det er mye av i Oslofjorden. Havforskningsinstitutttets flaggskip G.O. Sars er til sammenlikning 77,5 meter langt og 16,4 meter bredt – nesten like bredt som FF Trygve Braarud er langt.

Det nye skipet

Professor Stein Kaartvedt fastslår at også det nye forskningsskipet må være nokså kompakt. Kanskje sju-åtte meter lenger enn FF Trygve Braarud, men ikke mer.

– Det er verken praktisk eller økonomisk forsvarlig å bruke et veldig stort forskningsfartøy i Oslofjorden. UiO ønsker derfor også i framtida et relativt lite fartøy som er hensiktsmessig i trange og kronglete farvann og som kan opereres med begrenset bemanning, sier Kaartvedt.

– Vi ser for oss at et fartøy på 25-30 meter vil kunne imøtekomme de behovene vi har og samtidig være mer hensiktsmessig enn dagens fartøy. Forskningsfartøyet skal jo ikke bare være lite, men det må også ha tilstrekkelig med dekks- og laboratorieplass. Samtidig skal fartøyet gi rom for undervisning av større studentgrupper og arbeid også i noe åpnere kystfarvann enn Oslofjorden, tilføyer han.

Stein Kaartvedt er professor ved Institutt for biovitenskap

Hvis UiO satser på et helektrisk drevet forskningsfartøy, blir det nødvendig med minst to ladestasjoner: Én ved kaianlegget i Indre Oslofjord og én utenfor Drøbak. Skipet skal nemlig ikke operere utelukkende i Oslofjorden, men må også ha mulighet til å ta en tur til for eksempel Moss/Horten eller enda lengre fra Oslo. Hvis UiO isteden går for en hybridløsning, bortfaller antakelig behovet for en ytre ladestasjon.

– Den utredningen vi nå er gang med, handler om flere forhold i tillegg til de rent tekniske spesifikasjonene. Vi ønsker blant annet å utrede mulighetene for samarbeid med for eksempel rederier, teknologimiljøer og andre forskningsmiljøer. Mye av det tekniske utstyret som nå står på FF Trygve Braarud kan antakelig flyttes over til det nye skipet, men vi ser også for oss at norske teknologimiljøer vil være ivrige etter å bruke skipet som plattform for å teste nye typer måleutstyr og andre nyvinninger. Dette skal bli et lite fartøy, men også et fartøy som er avansert på alle måter, lover dekan Morten Dæhlen.

Video-opptaket av FF Trygve Braarud er levert av fotografen Tomas Østberg-Jacobsen. Opptaket er gjort i Brevikstrømmen, rett før fartøyet legger til ved Englandskaia i Brevik.

Kontakt:

Professor Stein Kaartvedt, Institutt for biovitenskap

Mer informasjon:

UiOs to forskningsfartøyer

Les mer på Titan: