Image
Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne

Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne.

Ti gode nyheter om livet, helsa og miljøet

Livsvitenskap skal gi oss bedre muligheter til å løse samfunnsutfordringer innen helse og miljø og gi ny innsikt i hva liv er. Her er ti eksempler på hva forskerne våre har fått til i løpet av det siste året.

Livsvitenskap er Universitetet i Oslos største satsing noensinne, og UiO arranger i år konferansen Oslo Life Science for tredje gang.

dette er livsvitenskap

Innen livsvitenskapen studerer forskere oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer.

Slik får vi ny innsikt som blant annet gir bedre metoder for å diagnostisere, forebygge og behandle sykdommer.

I tillegg kan vi få kunnskap som kan brukes til bærekraftig forvaltning av naturressurser.

Livsvitenskap er også en plattform for omstilling til en grønnere økonomi med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode, spesielt innen helsesektoren.

Les mer om konferansen her.

Se livsvitenskap tegnet og forklart på tre minutter

– Innen livsvitenskapen utvikler vi ny kunnskap ved å kombinere det ypperste fra fag som medisin og biologi med nye og avanserte analysemetoder fra fag som matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk. Vi bruker også samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag for å forstå livsvitenskap i et helhetlig samfunnsperspektiv, sier professor Finn-Eirik Johansen. Han er visedekan for forskning ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet og styreleder for UiO:Livsvitenskap.

– Konferansen 12.-15. februar er et tilbud til alle som er interessert i forskning, utdanning, innovasjon, næringsliv og politikk innen livsvitenskap. Det er hyggelig å konstatere at konferansen har vokst i både størrelse og anerkjennelse fra år til år, tilføyer han.

UiO og Oslo Universitetssykehus (OUS) er tilsammen allerede det største forskningsmiljøet i Norge når det gjelder forskning på livsvitenskap. Det nye livsvitenskap-bygget, som skal stå ferdig i 2024, kommer til å samle mye av denne aktiviteten.

– Men det viktigste er at bygget gjør det mulig å få til en bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i denne forskningen. Livsvitenskap er nemlig en av de tingene vi skal leve av i Norge etter oljen, mener Johansen.

Det samme uttrykket brukte daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han ga UiO 50 millioner til å starte arbeidet med nytt livsvitenskapsbygg.

Her er noen av prosjektene UiOs forskere har vært involvert i det siste året:

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Sykt barn

Mange medisiner er testet og utprøvd på friske, unge menn. Barn trenger som regel mindre doser, men noen ganger trenger de også helt andre medisiner. Foto: Colourbox

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den.

Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin.

– Dagligvarekjedene kommer ikke til å 3D-printe medisiner! Jeg tror heller ikke at dette blir utbredt på de vanlige apotekene. Derimot tror jeg at 3D-printing vil bli en viktig aktivitet på sykehusapotekene, sier professor Ingunn Tho. Les mer

 

Helsedata: – Norge risikerer å gå glipp av en unik mulighet

Folkehelseinstituttets Gun Peggy Strømstad Knudsen  holdt innlegg for ca. 550 deltakere

Gun Peggy Strømstad Knudsen i Folkehelseinstituttet holdt innlegg for ca. 550 deltakere på seminaret. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Klart budskap fra UiOs seminar om bruken av helsedata: Norge har en ressurs som langt på vei er unik i verdenssammenheng, og som kan skape bedre folkehelse og verdier for milliarder av kroner hvis den utnyttes riktig. Men hvis vi ikke slutter å prate og begynner å gjøre noe konkret, risikerer vi at toget går fra oss.

– Jeg er i ferd med å få utslett av å høre folk snakke om at det trengs enda flere utredninger om bruken av helsedata, sa stortingsrepresentant Marianne Synnes (H) i den avsluttende paneldebatten. Professor Ole Andreassen ved Institutt for klinisk medisin er bekymret for at den britiske biobanken drar ifra. Les mer

De fant «nettingstrømpene» som beskytter langvarige minner i hjernen

CINPLA-forskere: Mattis Wigestrand, Kristian Lensjø, Elise Holter Thompson, Marianne Fyhn, Torkel Hafting, Anders Malthe-Sørenssen.

CINPLA-forskerne fant noe helt nytt i hjernen. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.