Image
isbre

Isbrekalving kan være et magisk syn. Men lett å forske på det, er det ikke. Foto: Colourbox

Kombinerte data - fikk ny viten om isbreers massetap til havet

Ved å kombinere seismiske data og satellittobservasjoner, kan forskerne beregne brekalvinger over lengre tid.

isbre, svalbard

Seismologi: Studier av fenomenet jordskjelv og andre naturlige eller kunstige kilder til vibrasjoner i fast jord (her isbreer).

Remote sensing av Jorden: Bruk av satellittdata for å observere fenomener på Jorden (her isbreer) med ett enkelt bilde eller over tid ved hjelp av serier av bilder fra en eller flere satellitter i bane rundt Jorden.

Grunnen er at det er vanskelig å observere kalvinger, som skjer i løpet av noen få sekunder, og å studere dem over en tilstrekkelig lang periode. Dette har begrenset muligheten til å overvåke prosesser som styrer breene.

Christopher Nuth forklarer hvordan de har klart å få data over tid fra brekalvingene:

– Når en en brekalving skjer, kan et lite skjelv forårsaket av at isfjellet treffer vannet, måles ved hjelp av seismometre. Disse seismiske målingene kan ikke fortelle oss direkte hvor mye is breen mister, men vi kan med disse registreringene studere satellittbilder i serier der vi ser endringene på selve brefronten.

Viser istapet i Kronebreen

Ved å kombinere seismikk og satellittbilder, er de for første gang i stand til å kvantifisere kalving og istap over en lengre periode. De har ti års ukentlige oversikter med seismiske data fra kalvinger, målt av seismometre plassert nær Kronebreen på Svalbard.

Seismiske data

Kontakt:

Christopher Nuth, postdoktor/prosjektleder, Institutt for geofag

Andreas Köhler, forsker ved Institutt for geofag

Vil du lese mer om kulde:

Foretrekker du et varmere tema: