Image
Nina J. Edin (t.v.), Julia Marzioch

Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Kinesiske hamstre skaper arbeidsplasser i legemiddelindustrien i Norge

Norskutviklet medisin mot lymfekreft får hjelp fra UIO-forskning.

Vi forter oss å fortelle at vi ikke snakker om hamsterne i seg selv, snarere om celler som opprinnelig stammer fra hamsterne og som nå dyrkes i laboratoriet. Men historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig.

20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.

Julia Marzioch
Postdoktor Julia Marzioch gjør små endringer i tilværelsen til hamstercellene (i den rosa væsken) slik at de kan lage antistoffer til bruk i kreftmedisin mest mulig effektivt. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som vi kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.

I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler (for chinese hamster ovary). Du finner dem både i forskning og industri – også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, men først skal forskerne Julia Marzioch og Nina J. Edin finne ut hvordan cellene kan få best mulige arbeidsbetingelser.

Skal lage menneskelige antistoffer

Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft. 

Betalutin
Kreftmedisinen Betalutin fra Nordic Nanovector er spesielt utviklet for å behandle lymfekrefttypen Non-Hodgkin lymfom. Et antistoff (til høyre) med en radioaktiv atomkjerne (Lutetium-177).

Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.

Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen, og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags "kryssild-effekt".

Endrer temperatur og tilgang på næring

Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer UiO-forskerne inn. De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge. 

– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, forteller Julia Marzioch.

Nina J. Edin
Førsteamanuensis Nina J. Edin henter hamsterceller fra fryseren. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Målet er å finne de gunstigste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.

Kompetanse fra EU-prosjekt

Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?

– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin. Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.

Les mer om METOXIA på Titan.uio.no: Et Kinderegg for kreftbehandling

Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner for Pettersen.

Les mer om hamstereggstokk-forskningens historie

Les mer om fysikk og kreftforskning på Titan.uio.no: