Image
Mauritius-parakitten er et sjeldent eksempel på en art som er blitt reddet, takket være vernetiltak

The echo parakeet has been saved from extinction, thanks to conservation measures. Picture: By Josh Noseworthy, Wikimedia Commons 36538468

Fuglearter dør ut mye fortere enn vi trodde, men vernetiltak hjelper

Livet på jorda har i løpet av ca. 450 millioner år gått gjennom fem store masseutryddelser, som hver gang førte til at mellom 50 og 90 prosent av artene på jorda ble utryddet. I våre dager utrydder vi fuglearter ca. 1000 ganger fortere enn det som er naturlig, og det kan tyde på at vi er på vei inn i en ny masseutryddelse.

Folmer Bokma med en representant for Norges truede fuglearter: Hubroen
–  Vi utrydder fuglearter 1000 ganger fortere enn det som er naturlig, sier Folmer Bokma. Hubroen regnes i Norge som en sterkt truet art. Foto: Bjarne Røsjø, UiO. Bruk bildet.

Studier av fossiler tyder på at en gjennomsnittlig art blant virveldyrene finnes i kanskje tre millioner år før den dør ut. I tillegg kjenner forskerne til at livet på jorden har gått gjennom fem store masseutryddelser i løpet av ca. 450 millioner år. I disse periodene ble mellom 50 og 90 prosent av artene på jorda utryddet, og så begynte nye arter å utvikle seg isteden.

I dag har mange forskere begynt å snakke om at vi er på vei inn i den sjette masseutryddelsen, fordi antallet arter som dør ut har økt kraftig i løpet av noen hundre år. Den viktigste årsaken er at menneskene legger beslag på naturområder og fortrenger artene som lever der. UiO-forsker Folmer Bokma og tre kolleger legger nå fram resultater som støtter den teorien: Dagens fuglearter dør nemlig ut fem ganger fortere enn det som tidligere har vært antatt.

– Vi har beregnet at fuglearter i dag finnes i gjennomsnittlig ca. 3000 år før de dør ut. Det er en mye kortere levetid enn vi trodde før, og forskjellen er dramatisk. Studier av fossiler tyder altså på at en typisk «levetid» for fuglearter var ca. tre millioner år før menneskene inntok planeten, men nå ser det ut til at vi utrydder fuglearter 1000 ganger fortere enn det som er naturlig, forteller Folmer Bokma. Han er forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES).

Siste ledd i en prosess

Dronten er en av de mest berømte fugleartene som er blitt utryddet siden 1500-tallet
Dronten døde ut rundt år 1680, 175 år etter at menneskene oppdaget den. Tegning: Frederick William Frohawk (1861-1946), Wikimedia Commons

Det finnes litt over 11 000 fuglearter i verden, og 187 arter er registrert som utdødd i løpet av de siste 500 årene. Den mest berømte forsvunne fuglearten er kanskje dronten – også kalt dodoen – som levde på Mauritius i Det indiske hav inntil øya ble oppdaget av europeiske sjømenn på 1500-tallet. Man antar at dronten døde ut rundt år 1681, omtrent 175 år etter at den ble oppdaget av mennesket.

De nye beregningene tar utgangspunkt i at utryddelsen av en art bare er det siste leddet i en lang prosess. I tillegg til de 187 utdødde fugleartene, er et større antall fuglearter nemlig blitt mer sjeldne i løpet av de siste årene. Folmer Bokma og kollegene har derfor analysert data fra Verdens naturvernunions rødliste for truede arter, som klassifiserer arter i sju kategorier fra «livskraftig» til «utryddet».

Forskerne gikk inn i rødlista og hentet ut data om 11 064 fuglearter i perioden fra 1988 til 2016, og så undersøkte de hvor mange av dem som hadde endret rødliste-status. Da viste det seg at 361 arter var blitt mer truet, men uten å bli direkte utryddet. Når bestandene av mange fuglearter er i ferd med å bli mer truet, betyr det også at noen av artene har økt risiko for å bli utryddet.

– Dette er årsaken til at vi femdobler anslaget over hvor fort fuglearter blir utryddet. Det blir for enkelt å bruke historiske data om reelle utryddelser til å spå om fremtidige utryddelser. Våre beregninger viser at et stort antall arter er på vei til å bli utryddet. Dataene tyder på at vi nærmer oss en bølge av artsutryddelser, forklarer Bokma.

Tap av leveområder

Folmer Bokma understreker at det ikke først og fremst er klimaendringene som fører til at det globale artsmangfoldet blir truet.

Konvensjonen om biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold (Convention on Biological Diversity, CBD) ble vedtatt på FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992. Konvensjonen har tre siktemål:

  • Bevaring av biologisk mangfold
  • Bærekraftig bruk av biologiske ressurser
  • Rettferdig fordeling av genetiske ressurser

Kilder: Wikipedia og CBDs nettsider

– Andre studier viser at den største trusselen er tap av leveområder. Overbeskatning av skog, nydyrking av våtmarker, byer som vokser, nye fabrikker, flyplasser og veier og så videre. Alt dette er menneskelige aktiviteter som truer sårbare arter, forteller han.

De nye beregningene tyder også på at trusselen mot dyrearter er større i våre dager enn tidligere. De fleste artene som allerede er utryddet, levde nemlig på øyer eller øygrupper langt til havs, som Hawaii, Madagaskar og New Zealand. Arter ble ofte utryddet fordi menneskene ødela leveområdene deres og importerte rotter, slanger og andre dyr som drepte de hjemmehørende artene.

Fuglearten stephenklatresmett (Xenicus lyalli) er et berømt eksempel. Denne spurvearten fra New Zealand kunne ikke fly, og den døde ut på hovedøyene i New Zealand etter at maoriene introduserte rotter fra Polynesia. Arten overlevde imidlertid på Stephens-øya, hvor det ikke fantes rotter, helt til menneskene brakte med seg katter dit i 1894. Fyrvokterens katt, Tibbles, er senere blitt beskyldt for å ha utryddet det som var igjen av den sjeldne klatresmetten, og i 1895 ble arten ansett som utdødd.

– En art som består av noen få tusen individer på en øy langt til havs, vil alltid være utsatt. Det skal lite til før slike arter dør ut. Men nå er vi full gang med å utrydde arter som ikke er avgrenset til små områder, påpeker Bokma.

– Dere har analysert rødliste-data om fugler. Er det grunn til å tro at dere ville funnet en liknende utvikling hvis dere undersøkte andre grupper?

– Vi regner med at resultatet ville blitt noe liknende. De samme prosessene som reduserer fuglenes leveområder, vil jo også redusere andre arters leveområder. Men vi valgte å analysere fugler fordi dette er en forholdsvis liten gruppe som vi har gode data om, svarer Bokma.

Vernetiltak hjelper

Dverggåsa ble en prioritert art etter naturmangfoldloven fra 20. mai 2011.
Dverggåsa ble regnet som  utdødd i Sverige, men nå er arten på vei tilbake igjen. Foto: Dennis Jacobsen, Colourbox

Han tegner et dystert bilde av et artsmangfold som er truet, men budskapet er ikke helsvart. Forskerne har nemlig også undersøkt virkningen av ulike vernetiltak, og konklusjonen er klar: De har en stor og målbar positiv effekt!

– Mange mennesker er opptatt av fugler, som rett og slett er en populær artsgruppe. Derfor er det gjennom årene iverksatt en rekke bevaringstiltak i mange land, og våre beregninger viser at disse er effektive. De fører til at utryddelseshastigheten blir redusert med gjennomsnittlig ca. 40 prosent, forteller Bokma.

Det enkleste tiltaket for å bevare en truet art, er å regulere de aktivitetene som ellers ville ført til at arten ble utryddet. Med andre ord: La de truede artene beholde tilstrekkelig store leveområder og forby eller begrens jakten på dem.

Mauritius-parakitten (Psittacula eques) er et eksempel på en art som er blitt reddet, til tross for at det bare fantes 12 eksemplarer igjen på 1970-tallet. Fuglevenner på Mauritius har kjempet i mer enn 40 år for å berge arten, og i den siste oppdateringen av Verdens naturunions rødliste er arten endelig flyttet fra kategorien "sterkt truet" til "sårbar". Det finnes i dag ca. 800 ville eksemplarer av arten, ifølge organisasjonen Birdlife.

Guam-riksen (Gallirallus owstoni) er i ferd med å gjøre en liknende reise: Den ble utryddet på øya Sør-Guam på slutten av 1980-tallet, men dyrevernere klarte å fange 21 eksemplarer før arten ble helt utryddet. Disse dannet grunnlaget for et avlsprogram, og nå er arten satt ut igjen på flere øyer utenfor Guam.

– Men det er ikke klokt å vente til en art er helt på randen av å bli utryddet, for da vil bevaringstiltakene som regel bli både omfattende og veldig kostbare. Det er bedre å gripe inn på et tidligere stadium: Da vil blant annet det genetiske mangfoldet innen arten være større, mens en art som skal gjenoppbygges fra et veldig lite antall vil kunne bli preget av innavl. For øvrig er det slik at de fleste bevaringstiltak som regel tjener til å beskytte flere arter som lever i det samme området, understreker Bokma.

Dverggåsa ble berget

Det finnes ikke mange eksempler på nordiske fuglearter som er utdødd i løpet av de siste 500 årene, men geirfuglen (Alca impennis) er et unntak. Fram til 1700-tallet fantes store bestander av geirfugl på begge sider av Atlanteren. Spesielt på Newfoundland i Canada var det en stor bestand, men geirfuglen ble hardt beskattet blant annet fordi den ble brukt til å utvinne lampeolje. Arten ble sist sett med sikkerhet i 1852.

– Årsaken til at vi ikke har mistet flere fuglearter i Norge og Norden, er først og fremst at vi ikke har arter med et begrenset leveområde. Men vi har jo hatt arter som har vært i nedgang og er blitt reddet, som den arktiske dverggåsa (Anser erythropus). Bestandene gikk dramatisk ned i svensk Lappland på 1940-tallet, og arten ble regnet som utdødd i Sverige, forteller Bokma.

Svenskene har siden 2011 hatt et kontroversielt rewilding-prosjekt for arten, som gjør bruk av hvitkinngjess som fosterforeldre. I Norge ble dverggåsa en prioritert art etter naturmangfoldloven fra 20. mai 2011.

Knoppsvanene ble fredet i Norge i 1899, og i dag er arten tallrik i deler av Sør-Norge. Den norske bestanden av havørn har tatt seg opp igjen etter at arten ble totalfredet i 1968. Når arter blir beskyttet, for eksempel med jaktforbud, kan de ta et skritt tilbake fra avgrunnen.

Matematikk forklart med riskorn

Folmer Bokma og de andre forskerne bak den nye vitenskapelige artikkelen har brukt avansert matematikk for å komme fram til resultatene, men han har en analogi som er lett å forstå.

– Tenk deg en haug med ris som ligger på kjøkkenbordet, og hvert riskorn representer en art. Hvis du bruker hånden og dytter haugen ut mot kanten av bordet, vil de riskornene som ligger ytterst i haugen etter hvert falle ned. Disse riskornene representerer arter som dør ut, skisserer Bokma.

Hvis haugen ligger langt inne på bordet når dyttingen begynner, tar det lang tid før mange arter begynner å dø ut. Men antallet riskorn som faller på gulvet vil øke etter hvert som haugen blir skjøvet lenger og lenger ut mot kanten.

De tidligere beregningene av antallet utdøende arter har i prinsippet basert seg på å telle riskorn som tipper over kanten, men haugen er jo ikke flat.

– Det vi gjorde isteden, var at vi undersøkte alle «riskornene» for å undersøke om de hadde kommet nærmere bordkanten eller lenger fra den. Med andre ord: Vi undersøkte om de hadde flyttet seg fra én rødliste-kategori til en annen. På den måten kunne vi identifisere de artene som er i ferd med å bli mer truet, selv om de ikke har falt utfor kanten ennå. Dermed kunne vi også beregne hvor fort hånden på innsiden av rishaugen beveger seg, og det er jo hånden som styrer utrydningshastigheten. Det var slik vi kom fram til at utrydningshastigheten er fem ganger høyere enn tidligere antatt, forklarer Bokma.

Superår for biologisk mangfold

Han tilføyer at forskerne har jobbet hardt for å fullføre og publisere den vitenskapelige artikkelen før den internasjonale Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) innleder en serie viktige møter i 2020. Denne organisasjonen har en liknende status i FN-systemet som FNs klimapanel har på sitt område: Den skal sammenstille eksisterende kunnskap om jordens biologiske mangfold og komme med rapporter og anbefalinger.

– 2020 er blitt beskrevet som et «superår» for det globale biologiske mangfoldet fordi de 196 partnerne i CBD skal forhandle frem en ny global ramme for å ivareta alt liv på jorden. Vi mener at denne vitenskapelige artikkelen har to viktige budskap som CBD-delegatene kan ta til seg: At arter er i ferd med å bli utryddet fortere enn tidligere antatt og at bevaringstiltak virkelig hjelper, oppsummerer Bokma.

Kontaktperson:

Forsker Folmer Bokma, Institutt for biovitenskap og Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES)

Den vitenskapelige artikkelen:

Melanie J. Monroe, Stuart H. M. Butchart, Arne O. Mooers and Folmer Bokma: The dynamics underlying avian extinction trajectories forecast a wave of extinctions. The Royal Society – Biology Letters, Published 18 December 2019.

Les mer om truede fuglearter og biologisk mangfold:

Birdlife International: No longer Endangered: the Echo Parakeet’s 100-year recovery plan. Published 24 Jan 2020.

Birdlife International: How did the Guam Rail come back from extinction in the wild? Published 20 Jan 2020.

Business Insider: The Crazy Story Of A Cat Named Tibbles Who Killed Off A Whole Species Of Bird. Published December 2014.

NRK: Norsk havørn - en reddende engel. Publisert 4. august 2011.

Les mer på Titan.uio.no: