Adeliepingviner som ruger

Et sjeldent rugemøte mellom far og mor adeliepingvin. De tar hver sin lange økt med ruging der de står uten mat i flere uker. Norith Eckbo/UiO

Pingviners rugerytme gir hanner og hunner ulike doser miljøgifter

– Adeliepingvinhannene hadde 60 prosent mer kvikksølv i blodet, sier pingvinforsker Norith Eckbo. Hunnene hadde større doser med PCB.

Av Eivind Torgersen
Publisert 12. nov. 2019

Adeliepingviner er en middels stor pingvinart som blant annet kjennetegnes av den hvite ringen rundt øynene. Navnet sitt har de fra Adélie Land (Terre Adélie), den franske sektoren av det antarktiske fastlandet.

Rundt kysten av Antarktis finnes flere millioner adeliepingviner fordelt på rundt 250 kolonier. I én av disse har Norith Eckbo gjort feltarbeid til doktorgraden sin ved Universitetet i Oslo.

Norith Eckbo ankommer forskningsstasjonen i Antarktis
Norith Eckbo ankommer den franske forskningsstasjonen Dumont d'Urville. Den er oppkalt etter den franske oppdageren Jules Dumont d'Urville. Han oppkalte i sin tid den franske Antarktis-sektoren etter sin kone Adélie. Adélie Land ga igjen navn til adeliepingvinene. Foto: Norith Eckbo/UiO.

– Hannene hadde 60 prosent mer kvikksølv i blodet som hunnene, forteller Eckbo.

De hadde like mye pesticider, kjemiske midler som gjerne har vært brukt mot insekter og uønskede småkryp, mens hunnene hadde større doser med PCB, en gruppe kjemiske forbindelser som har vært mye brukt i elektrisk utstyr.

Disse forskjellene skyldes blant annet de ulike rollene hanner og hunner spiller i rugingen og hvilken innvirkning dette har på kostholdet.

– Kvikksølv angriper først og fremst nervesystemet. Det betyr at det gjør skade på for eksempel hjernen. Pesticider er blant annet koblet til tynnere eggeskall, PCB til blant annet hormonforstyrrelser, sier Eckbo.

En og samme miljøgift kan ha ulike negative effekter. De kan også ramme hanner og hunner ulikt fordi de ikke har samme fysiologi.

Klekker på julaften

De kjønnsmodne adeliepingvinene kommer til koloniene i Antarktis i oktober etter å ha tilbragt vinteren til havs. Der finner de forhåpentligvis en partner, og sammen bygger de et rede av stein.

Så parer de seg, og hunnen legger egg. Etter noen dager drar hun til sjøs igjen. Et par uker senere kommer hun tilbake. Hele denne tiden, helt fra landgangen og den første flørten, har hannen vært uten mat.

– Mange av hannene har fastet opp mot 50 dager. Da mister de 40 prosent av kroppsvekten, sier Eckbo til Titan.uio.no.

Det vet hun fordi franske forskere har plassert ut vekter som veier pingvinene både når de ankommer og når de forlater kolonien.

– Når hunnen kommer tilbake, faster hun i omtrent 15 dager før egget klekker.

Det skjer omkring selveste julaften. I disse cirka 15 dagene er hannen til havs, men når kyllingen er ute, går foreldrene over i mer normale skiftordninger.

Familiemiddag for adeliepingviner i Antarktis
Familiemiddag for adeliepingviner. Foto: Norith Eckbo/UiO.

– Da begynner hunnen og hannen å dra fram og tilbake omtrent annenhver dag for å finne mat til ungen og til seg selv, sier Eckbo.

Men underveis har det altså skjedd noe med mengden av miljøgifter i blodet.

Drar ikke like langt etter mat

Når pingvinene spiser mat som inneholder miljøgifter, lagres det gjerne i fettet. Noe kan forsvinne rett gjennom, men mye havner i fettreservene eller i andre organer som har mye fett.

Og fettreserver har de mye av før fasteperioden. Særlig hannene, som må gå lenger uten mat. Når de faster og tærer på fettet, kommer miljøgiftene tilbake i blodet.

– Når hannen faster og hunnen drar ut, vet vi at hun drar på lengre turer og spiser mye mer krill enn fisk. Mens hanner, som ofte drar litt kortere, spiser mer fisk.

– Fisken har mer kvikksølv enn krill, sier Eckbo.

Selv når kyllingen er klekket og foreldrene drar ut omtrent annenhver dag, svømmer hunnen lenger etter maten. Og spiser mer krill.

Det kan være med på å forklare hvorfor hannen har mer kvikksølv i blodprøvene enn hunnen.

Pingviner er ekstra sårbare for miljøgifter

– Pingvinene er spesielt interessante å se på med tanke på miljøgifter fordi de bygger opp fettreserver som de bruker når det er dårlig tilgang på mat eller når de sitter på egg, sier Eckbo.

Jo mer fett fuglene har, jo større evne har de til å holde på miljøgiftene – og jo mer miljøgifter har de.

– Når de faster, bruker de opp fettet og slipper miljøgiftene ut i blodet. Derfra kan de spres til organer som hjerne, lever og nyre. I fasteperioder har fuglene mye mer miljøgifter i blodet. Det er da de er mest sårbare for eventuelle skadevirkninger av miljøgiftene.

Det er ikke nødvendigvis slik at miljøgiftene tar livet av pingvinene. Det viktige er hva miljøgiftene har å si i kombinasjon med andre stressfaktorer. Pingvinene utsettes nemlig for mange trusler samtidig – klimaendringer, overfiske, plast og ødeleggelse av leveområder, for å nevne noen.

– Vi vet generelt lite om hvordan pingviner påvirkes av miljøgiftene de har i kroppen. Men selv om de har lavere nivåer enn fuglene i Oslofjorden, gjør fastingen dem mer sårbare for høyere nivåer av miljøgifter i en kritisk periode av livet, sier Eckbo.

Adeliepingviner på badetur
Førstemann uti! Adeliepingviner på jakt etter mat. Foto: Norith Eckbo/UiO.

Miljøgiftene hun har funnet i blodet til pingvinene, er kjent for å skade immunsystemet, hormonbalansen og evnen til å få unger hos mennesker og andre dyr.

– Men bare det å ha miljøgifter i kroppen, kan kreve energi for å håndtere dem. Å bruke energi kan igjen skape oksidativt stress som kan ødelegge cellefunksjoner og DNA.

Eckbo frykter hva kommende klimaendringer kan ha å si for adeliepingvinene fordi bestandsutviklingen deres er spesielt sårbar for endringer i sjøis og ekstremvær.

– Det kan hende at miljøgiftnivåene ikke øker, men samtidig kan andre betingelser ha en større effekt.

De samme nivåene av miljøgifter i blodet kan få større konsekvenser når de andre stressfaktorene kommer i tillegg.

Foredrag:

Her kan du se Norith Eckbo fortelle om oppholdet hos pingvinene: