Bildet er tatt fra husmannsplassen Kusvea, naboplassen til Prøysen. Bildet er tatt i 2000, men kunne like gjerne ha vært fra 1920-åra da Alf Prøysen var barn.

Hesjing kunne være en vanlig sommeraktivitet på husmannsplassen Kuseva, like ved der Alf Prøysen vokste opp. Bildet er tatt i 2000, men kunne like gjerne ha vært fra Pørysens barndom på 1920-tallet. Foto: Klaus Høiland

Plantene langs Præstvægen - en vandring i Alf Prøysens verden

"... blomstre, du geitrams og svaie, du strå". En tur langs Præstvægen i Ringsaker viser hvor Alf Prøysen fikk inspirasjon. Kanskje du kan få noen tips til sankthansbuketten?

Av Klaus Høiland, Wenche Willoch
Publisert 22. juni 2017

 

Alf Prøysen
Alf Prøysen.

Sommeren er over oss – med tanker på blomster og markjordbær - og Alf Prøysen.

Sanger som "Blåklokkevikua", "Slipsteinsvæilsen" og "Langt ut på enga" er nok til å gi mange varme følelser om sol, blomsterenger, regnskurer og latmannsliv. Det siste var nok ikke Alf Prøysen enig i. For en husmannsgutt var sommeren ei slitsom tid med slått, hesjing, raking og strev med å få høyet i løa. Ikke moro når det kom en voksen regnbyge som gjorde alt det tørre graset til en klissvåt masse som måtte "klæsjes" opp på hesja!

Akkurat denne motsetningen mellom slitet på landet i slåttonna og bymenneskenes latmannsliv på (det samme) landet i ferien tar han opp til fulle i romanen "Trost i taklampa", som nok kanskje er gått litt ut på dato, men som er verdt å lese fordi den gir et levende samtidsinntrykk av konflikten.

Fant 45 planter omtalt av Prøysen

Sommeren 2000 tok jeg en tur langs legendariske Præstvægen like ved Alf Prøysens barndomshjem på Ringsaker for å notere de plantene som fins der, og som Alf Prøysen kan ha sett i sin barndom og siden flettet inn i tekstene sine.

Jeg fant 143 arter høyere planter, av disse er 45 en eller annen gang omtalt av Alf Prøysen. Et ikke uventet høyt antall, 31,5 %.

I oversikten under har jeg for hver av plantene han har behandlet tatt med et sitat som omtaler den aktuelle planten. Disse er hentet fra viser, stubber, eventyr og sist, men ikke minst fra romanen "Trost i taklampa".

Kjenner du strofene?

Ormetelg: "... ormgraset smøyde seg." ("Ormgras" kan godt ha vært andre store bregner.)

Furu: "...men så hørte hæin et sus som over furukrona kom..."

Gran: "Det er gran i gran og topp i topp ifrå blåne til blåne, passe tett og passe storvøksin, det er som de høgste granspira står og svæga i vinddraget og sope himmelen med raukongler."

Einer: "Med lauvbusker framfor døra og den gamle gode spellmæinn skulle spelle brurevæilsen, den skulle dom dæinse på kvitskure golv med småhakke einer og nyprosebla'r strødd utover."

Selje: "Det er gåsonger på sælja i smiubakken."

Osp: "Og så kom hausten og kalde ti'er med rim på bakken og regnsur vind. Det blødde osper i svarte lier, da vi gikk bøygde og sanke inn."

Hengebjørk: "Slanke hengebjørker og lauvtette lønnkroner står vakt og lager skugge i grusgangen, det skal knirke og knasa under beina når du kjem..."

Dunbjørk: "Hu flaug og braut meg i bjørkeli, og gret og bar seg på hematt-vægen og sa at næste gong sku je svi." (Dette kan selvsagt også være hengebjørk, men bjørkeli og bruken til ris leder tankene mer i retning av dunbjørk.)

Gråor: "Nå reiste je liksom Præstvægen sistgongen syntes je. ... Like uframkommlig om vinter'n og like grønn og frodig om sammar'n med lushattveiter og olderlauv med raude prikker på. Det var gauken som hadde søtti og greti blod før'n skulle reise til varme læind om hausten, sa vi da vi var små."

Stornesle: "Å ja da, sola skinn, det blinker i grått vaskevatn som blir slengt utigjønnom drengestuglaset òg, og vatnet gjør ei stor, fin bue i lufta før det drysser over brennesle og ei brukt sparfire ifrå en kortstokk der dom har brukt jokern i hele vinter."

Hagerabarbra: "... og du har fått rabarbra og grasløk der i hele sommer, ditt hespetre!"

Vassarve: "Det er forskjell på oleander og vassarv, sa fattigfolk i gammelti'n, når det var en som stakk nåsån litt for høgt og trudd'n var no."

Grasstjerneblom: "... brureslørgraset sto tett..." (Det er mest sannsynlig at det er denne arten Alf Prøysen betegner som "brureslørgras" i Slipsteinsvæilsen. Brureslør er et folkelig navn som av og til brukes på grasstjerneblom.)

Rød jonsokblom: "'Jonsokblommen' som hæin sa når hæin og jinta vart åleine om lordasnatta." (Det er vel ganske tvilsomt om Alf Prøysen akkurat siktet til denne arten da han lot lørdagsfrieren sette klengenavn på jenta si.)

Ballblom: "Og så flyg a brynns-vægen nedover så ballblomma slår i mot brone myggstøkne bein."

Tyrihjelm: "Nå reiste je liksom Præstvægen sistgongen syntes je. ... Like uframkommlig om vinter'n og like grønn og frodig om sammar'n med lushattveiter..." (Lushatt er et annet navn på tyrihjelm.)

Engsoleie: "Gule smørblomstblar på leggom..."

Blåveis: "Nå har jeg fortalt det meste som gikk galt, det er ikke så liketil å få med alt, jeg glemte å si at vinterlua mi den ligger på en grøftekant med blåveis i!"

Kvitveis: "... og rundt bjørkestammene er det kvitt i kvitt med kvitveis om våren."

Hagerips: "... plukk kantareller, rips og moreller, gaver og grøde fra åker og eng."

Solbær: "... jordbær og solbær og stikkelsbær, kjenner du 'knip' må du stoppe der..."

Markjordbær er kanskje en av de mest kjente plantene i Alf Prøysens tekster

Markjordbær: "Å det er så mye rart med villjordbær. Så mye vondt, og ulovlig og syndig."

Bringebær: "Og under villbring ved kammersglaset ligg gammelstægan og morkne bort."

Steinnype: "Og økta var slutt og kveldsola bræinn rundt steinrøysa neri bakken. Og nyprosa blømte noen hår stann rundt steinrøysa neri bakken." (Her kan andre ville Rosa-arter selvfølgelig være mulig, men steinnype er kanskje den mest sannsynlige kandidaten.)

Hegg: "Og så går kroppen med Beatlesjakke og skinnpels. Du verden for ei pen jinte ... Og så pene hender, hæin går som i ørske forbi meieri og svinge tel høgre ved apoteket og tæk rette vægen, den smale, mot ei slakk helling drøssende full ta heggeblommer, og i svingen går'n rett mot Grønnerstugua. Og inn døra."

Surkirsebær: "Så tar jeg deg nå da på kirsebærtre."

Rødkløver: "... raukløver'n bøye seg..."

Spisslønn: "Slanke hengebjørker og lauvtette lønnkroner står vakt og lager skugge i grusgangen, det skal knirke og knasa under beina når du kjem..."

Skogfiol: "Med en fiol bak øret." (Det er vel helst marsfiol Viola odorata dette gjelder. På den annen side er det jo skogfiol som er vanligst i Alf Prøysens trakter.)

Geitrams: "... blomstre, du geitrams og svaie, du strå."

Hundekjeks: "Langt utpå enga blant gras og hundekjeks, der bodde mor rikse med sine unger seks."

Karve: "En gong satt det et taterfølje og kvilte ved Lybekkhamninga. Hu Karolina satt hopkrøpinn imilla lyshatt og karvekål og spelte munnspell og vippa med den blanke sjevråskoen sin. Og midt i vægen dæinse det ei lita jinte så støvskya sto. Og vi onga som bodde etter Præstvægen st og såg på da."

Tyttebær: "... og batt dom i hopes med typp-bærlyng og raue graniumer."

Blåbær: "Først gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus. Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok. Der ringlet det av fireogtjue blåbær i et lokk."

Syrin: "Det kunne nok hende det sto en måsågrodd apal utafor stuguglaset, noen tistrete blå syrinbusker her og der, men sjella noe mer. Ute, da. Inne var det blommer."

Fjellforglemmegei: "En, to, tre leiken går på enga, fir, fem, seks, ta dem med i senga, ballblom, linnea og blå forglemmegei." (Det er høyst sannsynlig at det dreier seg om fjellforglemmegei. Den har de største blomstene og vokser i skog sammen med ballblom og linnea. Den siste fant jeg ikke, men den er nok der likevel.)

Blåklokke: "Nå kviske det stilt i blommer og strå, og blåklokka ringe: Kom skal du få den freden som du lyt ha her du driv og syng om ditt tomme rotlause liv."

Det er ingen overraskelse at dette vakre landskapet inspirerer

Prestekrage: "... prestkragen tøye seg..."

Hestehov: "Å, den som var en hestehov som stakk fram ved en bakgårdstrapp i Bispegata tre! Den allerførste hestehov som skinte med en sol omkapp i Bispegata tre." (Seinere rettet Alf Prøysen det til løvetann og endret litegrann på teksten. Botanisk sett passer derimot hestehov best.)

Ugrasløvetenner: "Det sto en liten løvetann så freidig og tilfreds på landevegens grøftekant i sølevann til knes. Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin! ... Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin."

Hageiris: "Og når toget stæinne på stasjon, så står hu Matja Åsa med lil-jekonvaller og sverdliljer i en stor bukett..." (Det er neppe den ville, gule sverdliljen Iris pseudacorus Alf Prøysen tenker på. Den vokser for det første svært vått og blomstrer mye seinere enn liljekonvall. Sannsynligvis er det den plantete blå hageirisen, sjøl om den også blomstrer lovlig seint i forhold til liljekonvall. Men Alf Prøysen var ikke alltid helt korrekt med hensyn til blomstringstider.)

Timotei: "Plukk bær! I fjorten daer, plukk åt meg! Tre bæra på strå, bruk timotei! (Tre ei for ei.)"

Smyle: "Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå, Blåklokkevikua je er heme nå, Blåklokkevikua den var lykka for meg." (Lokalnavnet "fingerstrå" kan sikte til ungenes spesielle bruk av graset, dvs. fra fingerringene som de flettet av strå. Da er smyle med sine lange, seige, røde, glatte ledd vel egnet.)

Kveke: "Når onga vart så store at dom kunne sjå forskjell på ei kveko og ei tunnepsplæinte var dom med mor sine i garda og renske tunneps. Å krabbe på kneom kunne dom før."

Bygg: "... byggsnarp i ulltrøyer og stive hoso-par."

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

143 funn - ikke bare fra Prøysens tid

Præstvægen er en kilde til inspirasjon for Alf Prøsysen, og mange av plantene langs veien har endt opp i sanger og bøker.

Under følger alle plantene jeg fant langs Præstvægen mellom gården Russland og husmannsplassen Prøysen. Navsettinga følger Lids flora fra 1994 (bearbeidet av Reidar Elven).

Plantene som er nevnt av Prøysen, er merket med stjerne.

Equisetum arvense ssp. arvense (åkersnelle)

Equisetum pratense (engsnelle)

Pteridium aquilinum ssp. latiusculum (einstape)

Athyrium filix femina (skogburkne)

Gymnocarpion dryopteris (fugletelg)

Dryopteris filix mas (ormetelg) *

Dryopteris expansa ssp. expansa (sauetelg)

Pinus sylvestris (furu) *

Picea abies ssp. abies (gran) *

Juniperus communis ssp. communis (einer) *

Salix caprea ssp. caprea (selje) *

Salix pentandra (istervier)

Populus tremula (osp) *

Betula pendula (hengebjørk) *

Betula pubescens ssp. pubescens (dunbjørk) *

Alnus incana ssp. incana (gråor) *

Humulus lupulus (humle)

Urtica dioica ssp. dioica (stornesle) *

Rumex longifolia (høymol)

Rumex acetosa ssp. acetosa (engsyre)

Rumex acetosella ssp. acetosella (småsyre)

Rabarbra

Rheum x hybridum (hagerabarbra) *

Polygonum aviculare var. aviculare (tungras)

Bistorta vivipara (harerug)

Sagina procumbens (tunarve)

Stellaria nemorum (skogstjerneblom)

Stellaria media (vassarve) *

Stellaria graminea (grasstjerneblom) *

Cerastium tomentosum (sølvarve)

Lychnis flos cuculi (hanekam)

Silene dioica (rød jonsokblom) *

Dianthus barbatus (busknellik)

Trollius europaeus (ballblom) *

Aconitum septentrionale (tyrihjelm) *

Aconitum napellus (venusvogn)

Ranunculus acris ssp. acris (engsoleie) *

Ranunculus repens (krypsoleie)

Hepatica nobilis (blåveis) *

Anemone nemorosa (kvitveis) *

Papaver nudicaule (sibirvalmue)

Capsella bursa pastoris (gjetertaske)

Ribes rubrum (hagerips) *

Ribes nigrum (solbær) *

Filipendula ulmaria (mjødurt)

Geum rivale (enghumleblom)

Potentilla erecta (tepperot)

Fragaria vesca (markjordbær) *

Rubus saxatilis (teiebær)

Rubus idaeus (bringebær) *

Alchemilla vulgaris coll. (marikåpe)

Rosa majalis (kanelrose)

Rosa villosa ssp. mollis (bustnype)

Rosa canina (steinnype) *

Sorbus aucuparia ssp. aucuparia (rogn)

Prunus padus ssp. padus (hegg) *

Prunus cerasus (surkirsebær) *

Trifolium repens (kvitkløver)

Trifolium pratense (rødkløver) *

Trifolium medium (skogkløver)

Lotus corniculatus ssp. corniculatus (tiriltunge)

Vicia cracca (fuglevikke)

Vicia sepium (gjerdevikke)

Lathyrus pratensis (gulflatbelg)

Oxalis acetosella (gaukesyre)

Geranium sylvaticum (skogstorkenebb)

Acer platanoides (spisslønn) *

Frangula alnus (trollhegg)

Hypericum maculatum (firkantperikum)

Viola riviniana (skogfiol) *

Epilobium angustifolium (geitrams) *

Epilobium montanum (krattmjølke)

Epilobium watsonii (amerikamjølke) (var neppe der på Alf Prøysens tid!)

Cornus alba (kvitkornell)

Anthriscus sylvestris (hundekjeks) *

Carum carvi (karve) *

Pimpinella saxifraga (gjeldkarve)

Angelica sylvestris (sløke)

Vaccinium vitis idaea (tyttebær) *

Vaccinium myrtillus (blåbær) *

Lysimachia punctata (fagerfredløs)

Trientalis europaea (skogstjerne)

Galium uliginosum (sumpmaure)

Galium verum (gulmaure)

Galium album (stormaure)

Syringa vulgaris (syrin) *

Polemonium caeruleum (fjellflokk)

Myosotis decumbens (fjellforglemmegei) *

Myosotis arvensis (åkerforglemmegei)

Galeopsis tetrahit (kvassdå)

Lamium purpureum (rødtvetann)

Veronica chamaedrys (tveskjeggveronika)

Veronica officinalis (legeveronika)

Melampyrum pratense (stormarimjelle)

Melampyrum sylvaticum (småmarimjelle)

Plantago major ssp. major (groblad)

Plantago media (dunkjempe)

Symphoriocarpus albus var. leavigatus (snøbær)

Sambucus racemosa ssp. racemosa (rødhyll)

Valeriana sambucifolia ssp. sambucifolia (vendelrot)

Knautia arvensis (rødknapp)

Campanula glomerata (toppklokke)

Campanula rapunculoides (ugrasklokke)

Campanula rotundifolia (blåklokke) *

Solidago virgaurea ssp. virgaurea (gullris)

Achillea millefolium (ryllik)

Tanacetum vulgare (reinfann)

Leucanthemum vulgare (prestekrage) *

Artemisia vulgaris (burot)

Tussilago farfara (hestehov) *

Carduus crispus (krusetistel)

Cirsium helenioides (kvitbladtistel)

Cirsium arvense (åkertistel)

Hypochoeris maculata (flekkgrisøyre)

Crepis paludosa (sumphaukeskjegg)

Taraxacum officinale coll. (ugrasløvetenner) *

Hieracium umbellatum (skjermsvæve)

Hieracium muronum coll. (skogsvæver)

Paris quadrifolia (firblad)

Lilium martagon (krøll-lilje)

Iris x germanica (hageiris) *

Hemerocallis lilioasphodelus (gul daglilje)

Maianthemum bifolium (maiblom)

Luzula pilosa (hårfrytle)

Carex flava (gulstarr)

Phleum pratense ssp. pratense (timotei) *

Alopecurus pratensis ssp. pratensis (engreverumpe)

Agrostis capillaris (engkvein)

Agrostis gigantea (storkvein)

Calamagrostis purpurea (skogrørkvein)

Deschampsia cespitosa ssp. cespitosa (sølvbunke)

Deschampsia flexuosa (smyle) *

Avenula pubescens (dunhavre)

Melica nutans (hengeaks)

Dactylis glomerata ssp. glomerata (hundegras)

Poa pratensis ssp. pratensis (engrapp)

Poa pratensis ssp. subcaerulea (smårapp)

Poa alpina var. alpina (fjellrapp)

Poa trivialis (markrapp)

Poa annua (tunrapp)

Festuca rubra ssp. rubra (rødsvingel)

Festuca pratensis (engsvingel)

Elymus repens (kveke) *

Hordeum vulgare (bygg) *

Artikkelforfatteren er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Artikkelen er tidligere publisert på BIO-bloggen til Institutt for biovitenskap.

Emneord: Biovitenskap, Sommer1