Image
Julenissen på vei ned pipa.

Hvorfor klatrer julenissen ned gjennom pipa istedenfor å ta hovedinngangen? Det er neppe tilfeldig at julenissens klær har samme farger som den røde fluesoppen. Foto: Colourbox

Julenisse-tradisjonen likner mye på rusen av rød fluesopp

Nei, vikingene ruset seg ikke på rød fluesopp før de gikk berserk. Men julenissen kan vi mistenke for litt av hvert, sier soppekspert Klaus Høiland.

Illustrasjonen er fra Japan i 1914, men viser en «moderne», amerikanisert julenisse som legger julegaver i strømpene ved peisen. Illustrasjon: Wikimedia Commons

Alle barn og mange voksne lurer på det samme: Hvor kommer nissen fra? Det moderne svaret er at vår tids kommersialiserte og globaliserte julenisse ble skapt av Coca-Cola på 1930-tallet – og videreutviklet av Walt Disney. Men det er ikke hele sannheten, for julenissens røtter kan føres helt tilbake til den tyrkiske helgenen St. Nikolas på 300-tallet.

Den norske julenissen er ikke fullt så kommersiell som den amerikanske, og det kan skyldes at skikkelsen har tatt opp i seg elementer fra den gamle norske fjøsnissen eller tuftekallen. Dessuten er nissen tilsatt en dash av den skremmende tyske figuren Struwwelpeter – eller Busteper, som han heter på norsk. Men det er ikke hele historien.

– Julenissen er i høyeste grad en sammensatt personlighet, med røtter som kan spores langt tilbake i ulike kulturer. Men her er det mye som er merkelig: Hvorfor har nissen rød og hvit kappe? Hvorfor bor han på Nordpolen? Hvorfor flyr han med et spann reinsdyr, og hvorfor kommer han ned gjennom pipa med gaver i en sekk? spør professor Klaus Høiland ved UiOs Institutt for biovitenskap.

Julenissen har lånt fluesoppens farger

Klaus Høiland er soppeksperten som også har et glimt i øyet. Men svaret hans på de mange julenisse-mysteriene er kanskje ikke egnet som en godnatthistorie for de aller minste: De merkelige fortellingene om julenissen kan nemlig ha røtter i gamle erfaringer med den rusen som oppstår hos folk som får i seg rød fluesopp. Det er neppe tilfeldig at julenissen og fluesoppen har omtrent de samme fargene og at rød fluesopp var et populært innslag på julekortene i gamle dager, mener Høiland.

Er det tilfeldig at julenissen og den røde fluesoppen har de samme fargene? Neppe, mener Klaus Høiland.

– Hør nå her. Rød fluesopp er den eneste vanlige veksten i nordboreale strøk som har evne til å framkalle hallusinasjoner. Den inneholder giftene ibotensyre, muskimol og muskazon, men rusvirkningen skyldes først og fremst muskimol. Dette stoffet minner kjemisk om gamma-aminosmørsyre (GABA), som er transmittersubstans i sentralnervesystemet vårt, forklarer Høiland.

Soppeksperten forteller at den røde fluesoppen er vakker å se på, men den er slett ikke til å spøke med. Hvis du skulle falle for fristelsen til å spise rød fluesopp, tar det nemlig fra en halv til tre timer før det inntrer noe som likner på en langt fremskreden alkoholrus – med forvirring, uro, matthet og språkforstyrrelser samt utvidete pupiller. Etterhvert kommer også angstfornemmelser, depresjoner eller likegyldighetsfølelse. I sjeldnere tilfeller oppnås visstnok en mer behagelig, euforisk rus.

– Ekte hallusinasjoner på grunn av rød fluesopp er svært sjeldne, men ofte kan oppfatningen av tid og rom bli forandret, slik at for eksempel små ting kan synes veldig store. Eller de kan føre til at vanlige bevegelser kan oppfattes som veldig raske, tilføyer Høiland.

Fluesopp-fester i Sibir

Klaus Høiland avslørte allerede i 1997, i en artikkel i tidsskriftet Naturen, at sibirske folkestammer i gamle dager brukte rød fluesopp på heftige måter.

Dette gamle julekortet mer enn antyder en sammenheng mellom nisser, fluesopper og rusmidler og har attpåtil en urovekkende touch av MeToo. Illustrasjon: Wikimedia Commons

– Den tyske oppdageren G.W. Stellers opptegnelser fra Nord-Sibir og Kamtsjatka i 1739 er fascinerende lesning. Han skriver blant annet at velstående korjaker i disse områdene ofte ruset seg på rød fluesopp. Korjakene svelget soppen hel uten tygging, eller den ble kokt i suppe eller blandet med saft av blokkebær, forteller Høiland.

I dette samfunnet ble den røde fluesoppen ansett som så verdifull at folk flest ikke hadde råd til å plukke den til eget bruk. Men folk som ikke hadde råd til å skaffe seg sopp, visste råd likevel, for det var bare å vente utenfor hos de velstående korjakene når de var i ferd med å ruse seg. Når festdeltakerne kom ut for å late vannet etter å ha spist fluesopp, samlet fattigfolkene nemlig urinen i spesielle lærkar eller -sekker. Deretter drakk de grådig og ble selv beruset! Soppforskningen har nemlig vist at giftstoffene i rød fluesopp passerer uforandret gjennom nyrene.

– Selv reinen blir så beruset at den faller i søvn hvis den eter fluesopp. Traff korjakene på en beruset rein, drepte de den og spiste omgående kjøttet. Dette førte også til at menneskene ble beruset! forteller Høiland.

Rusen på grunn av rød fluesopp blir etter sigende sterkest hvis man drikker store mengder kaldt vann etterpå.

– Man får kvalme, blodstigninger, føler både sorg og glede, danser, snakker sammen og dummer seg ut, tror seg selv sterke, men også at små ting blir uovervinnelige. Når en mann hadde spist rød fluesopp, kunne andre more seg med å legge en liten pinne i veien for ham. Han ville da stoppe opp og eventuelt hoppe over den, som om hindringen skulle ha vært voldsom, forteller Høiland.

Sjamanen kom gjennom ljoren

Hvor kommer så julenissen inn i historien om korjakenes julefeiring? Den amerikanske soppforskeren Jonathan Ott hevdet i 1976 at midtvinterfestene i Nord-Sibir må ha inspirert de trekkene til julenissen som ikke har rot i forestillingene rundt St. Nikolas, tuftekallen og fjøsnissen. De sibirske nomadenes vinterbolig, jurten, hadde nemlig en ljore i taket.

– Under midtvintersfestene krabbet sjamanen ned gjennom ljoren, den vanlige inngangen var jo ofte stengt av snø. Med seg hadde han en sekk med tørket fluesopp eller et lærkar med urin fra folk som allerede hadde spist soppen. Så ble det fluesopp-fest, og etterpå klatret sjamanen ut gjennom ljoren igjen, forteller Høiland.

Professor Høiland konstaterer at dette likner veldig på forestillingen om at julenissen kommer inn gjennom pipa. Om ikke julenissen selv er en hallusinasjon, så er i alle fall skikkelsen inspirert av kulturen rundt den røde fluesoppen.

– Enkelte steder i Mellom-Europa har feier-lauget en fluesopp i emblemet, trolig et fjernt ekko fra de sibirske ritualene. Ikke nok med det, julenissen er kledd i rødt og hvitt – fluesoppens farger! Han flyr også gjennom lufta ved hjelp av sine reinsdyr, noe nomadene også trodde at sjamanen gjorde. Da står bare Nordpolen igjen å forklare, men det skulle ikke være så vanskelig. De avsidesliggende traktene i Nord-Sibir og på Kamtsjatka er Nordpolen godt nok for de fleste europeere, konstaterer Høiland.

Fråden blir til fluesopper

Professor i julestemning: Vikingene var nok ikke så dumme at de ruset seg på fluesopp før de skulle ut og slåss, sier Klaus Høiland. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Professor Høiland tilføyer at fluesoppen på julekortene og som julepynt har eldgammel rot i Europa. For eksempel sier folk i den slovenske byen Kočevje at gudenes konge, Wotan, rir på en hvit hest gjennom skogen når det er julenatt, forfulgt av djevelen. Den røde og hvite fråden fra hestemulen faller på bakken og vokser opp neste år til frodige fluesopper.

Men at de gamle vikingene spiste fluesopp før de skulle gå berserk, tror ikke Høiland noe på.

– Det var en av Carl von Linnés elever som fant på dette, men det finnes ingenting i sagaene som tilsier at vikingene brukte sopp på den måten. Det er jo heller ikke særlig smart å utsette seg for hallusinasjoner som kan gjøre små ting til store når du skal ut krig. Det var nok heller slik at vikingene drakk mjød og hisset hverandre opp før de skulle ut i kamp, foreslår Høiland.

Kontakt:

Professor Klaus Høiland, Institutt for biovitenskap

Les mer på Titan.uio.no:

Du grønne, glitrende, kravlende og krypende...

UiO-forskere undersøker om Donald Trump er julenissen

Julenissen kan ha løsningen på klimakrisen

Mer informasjon:

Les mer: