Image
Det var like mange småkryp i juletreet også i gamle dager.

Det var nok like mye liv i juletreet i gamle dager, som da Skagen-maleren Viggo Johansen foreviget denne stemningen i 1891. (Bilde fra WIkimedia Commons)

Du grønne, glitrende, kravlende og krypende ...

Barkbiller, møll, fluer, veps, edderkopper, bakterier, virus, sopp og alger: Hver jul kommer en liten hærskare med ubudne gjester på besøk i de tusen hjem.

Du bør i alle fall ha forstørrelsesglass for å få øye på de små gjestene som bor i juletreet, foreslår Klaus Høiland. Men de aller minste kan du bare se i mikroskop. Foto: Bjarne Røsjø, Titan/UiO.

Den begynte visstnok i Tyskland på 1600-tallet, denne skikken med å invitere myriader av kravlende og yrende småkryp inn i stua til jul. Tradisjonen kom visstnok til Norge tidlig på 1800-tallet, og Henrik Wergeland nevnte skikken i diktet Vintersang fra 1833. Men det var først godt utpå 1900-tallet at skikken fikk et virkelig stort gjennomslag i landet mellom bakkar og berg utmed havet.

Det er et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av verden det handler om: Juletreet. Som regel er juletreet en gran, men det går også an å bruke furu – eller plast.

– Uansett om du bruker gran eller furu, så er det et yrende liv i juletreet. Det er umulig å si nøyaktig hvor mange småkryp som holder til i et slikt tre, men det er sikkert minst 100 forskjellige arter der, sier professor Klaus Høiland ved Institutt for biovitenskap.

Biller i barken

Professor Høiland er aller mest interessert i sopp, men la oss starte med insektene. Dem er det nemlig mange av i juletreet: Både barkbiller, snutebiller, møll, fluer, veps, og så videre.

– Heldigvis er de fleste små, slik at du ikke ser dem til daglig. Men jeg har hørt om folk som har opplevd at det plutselig kom en møll eller en veps flygende ut fra treet. Da har det kanskje ligget en puppe der, og så klekket den når treet kom inn i varmen, forteller han.

Juletreet kan også være bosted for edderkopper og midd, men Høiland presiserer at disse krabatene ikke er insekter.

Du kan også finne midd omtrent som denne i juletreet, men dette er ikke et insekt! Foto: Colourbox.

– De er edderkoppdyr. Den mest iøynefallende forskjellen er at insekter har seks bein mens edderkoppdyr har åtte, forklarer han.

Alger, sopp og moser

Det grønne, glitrende treet er også hjemsted for mange skapninger som ikke har bein i det hele tatt.

– Juletreet er fullt av sopp, men da snakker vi selvfølgelig ikke om storsopper som kantarell og steinsopp. De fleste soppene i juletreet lever inne i veden som hyfer eller mycel, altså sopptråder eller nettverk av tråder. Det kan forresten vokse ganske store sopper også på trær, og da kaller vi dem for kjuker. Disse artene lever inne i veden fra treet er ganske ungt, men de kommer ut når treet råtner eller faller over ende, forteller Høiland.

Hvis du er så heldig at du har fått tak i et juletre som har vokst i en skog, istedenfor i en plantasje, kan det også være mye lav på det: Kvistlav, papirlav, skjegglav, gullroselav, osv. Lav er en merkelig gruppe «blandingsorganismer» som består av en sopp som lever i symbiose med en alge eller en blågrønnbakterie, og de vokser så sakte at de som regel bare finnes på eldre trær.

Allergikere kan spyle treet

– I tillegg kryr det av mikroskopiske bakterier, blågrønnbakterier og virus på juletreet. Men heldigvis er det ingen av disse som kan gjøre oss syke. Vi trenger heller ikke bekymre oss for alle de andre livsformene i juletreet, med mindre du er blant de uheldige som er allergisk mot for eksempel midd, harpiks eller andre ting i treet, beroliger Høiland.

Astma- og allergiforbundet anbefaler spyling av juletreet før det tas inn, slik at gammelt pollen, muggsoppsporer og andre uhumskheter forsvinner. Da må du naturligvis sørge for å tørke treet etter spylingen.

Gode råd om stell av juletreet

Klaus Høiland pleier å kjøpe juletre annen søndag i advent, for da er det fortsatt mange fine trær igjen hos selgerne.

– Det er ikke så mye vits i å vente til lille julaften med å kjøpe tre, hvis du ønsker å få tak i et tre som ikke skal drysse altfor mye. De fleste trærne er uansett hogd rundt månedsskiftet november-desember. Men hvis du vil unngå eller redusere faren for dryssing, bør du sage av den nederste biten av stammen, der er nemlig alle porene blitt tette av harpiks. Så kan du sette treet i en juletrefot med vann så fort som mulig. Da vil treet suge ganske mye vann de første dagene, til veden er blitt mettet.

– Noen sier at man bør bruke kokende vann i juletrefoten, for å unngå infeksjoner, men jeg tror ikke det er så viktig. Dessuten er det ikke alle juletreføtter som tåler kokende vann, påpeker Høiland.

Professor Høiland pleier heller ikke å bruke næringsgjødsel eller sukkerholdig brus i juletrefoten, slik noen anbefaler.

– Slike tilsetninger kan like gjerne fungere som et næringsgrunnlag for andre ting som kan finne på å vokse nedi der, som alger og bakterier. Kaldt vann er helt greit, mener han.

Naturens eget glitter

Visste du at glittertrådene som mange pynter juletreet med kan være lagd etter modell av den sjeldne og vakre lavarten huldrestry når den er dekket av rim?

Daværende landbruks- og matminister Jon Georg Dale estimerte omsetningen i 2016 av norskproduserte juletrær til 627 millioner kroner, og de fleste kommer fra profesjonelle juletreprodusenter. Men de aller, aller fineste juletrærne kommer ikke fra plantasjer: De består isteden av toppene av trær som er hogd langt inne i skogen. Du må helst kjenne en skogeier og godprate litt med vedkommende for å få tak i et slikt juletre, foreslår Høiland.

– Hvis du får tak i toppen av ei gran som nettopp er blitt hogd, og som var i alle fall 40-50 år gammel, finnes det ikke noe finere juletre! Et sånt juletre er nesten ferdigpyntet med kongler og lav.

Det går forresten en historie om at det juleglitteret vi pynter trærne med i dag er lagd etter modell av en naturlig lavart som heter huldrestry, når den er dekket av rim. Denne laven danner lange tråder og er svært vakker, både med og uten rim på seg.

– Men huldrestry er så sjelden at den er rødlistet, og selv jeg som er biolog har bare sett den et par ganger i naturen. Derfor er det bra å bruke glitter istedenfor huldrestry når du skal pynte juletreet, konkluderer Høiland.

Oppslagsbildet: Malt av Viggo Johansen, 1891. Wikimedia Commons.

Dette er en oppdatert versjon av en Titan-artikkel som først ble publisert i desember 2017.

Kontaktperson:

Professor Klaus Høiland, Institutt for biovitenskap

Les mer på Titan:

Julen: En eneste stor biologitime. Publisert 27. desember 2017

Med sopp i tankene på jobb og i fritiden. Publisert 30. august 2016

Blomstenes «outsourcing» av sex ble en evolusjonær suksess. Publisert 14. september 2020

Orkideene: Planterikets elegante lurendreiere. Publisert 14. september 2020

Energimotoren i cellene våre stammer fra bakterier. Publisert 2. november 2017

Mystisk organisme på 8 meter kan være en sopp. Publisert 29. mai 2017

Mer informasjon:

Klaus Høiland fikk Bonnevieprisen