English version of this page
Tørrfisk fra Lofoten er funnet i vikingbyen Hedeby i Tyskland.

Stockfish has been assumed to be important for trade in the Viking age, but this is the first time we have proof of fish from Lofoten in Norway being found abroad. Photo: Colourbox

DNA-prøver fra vikingtiden avslører at torskebeinrester i Tyskland kom fra Lofoten

Det har vært antatt at vikingene handlet med tørrfisk, men til nå har det ikke vært mulig å bevise. Ved hjelp av nye metoder kan man hente ut eldgammelt DNA fra fiskebeinrester, og det kan gi helt ny informasjon.

Av Elina Melteig
Publisert 7. aug. 2017

Mot slutten av 800-tallet skal vikinghøvdingen Ottar fra Hålogaland ha kommet til Hedeby i dagens Tyskland. Med seg hadde han pelsverk og hvalross-tenner som gaver til kong Alfred den store av England.

Møtet mellom Ottar og kong Alfred er nedtegnet i Anglernes kirkes historie (latin: Historia ecclesiastica gentis Anglorum), der Norge for første gang er nevnt. Ottar forteller også at han har vært innom Hedeby på vei til England.

You can also read this article in English

Så langt har historiske nedtegnelser og utgravninger vært de viktigste kildene til kunnskap om fortiden, men nå har man fått et nytt og til dels revolusjonerende verktøy i tillegg: DNA!

Torskekjeven er et utgangspunkt for å hente ut gammelt DNA fra vikingtiden.

Alt levende inneholder DNA, som er selve oppskriften på liv. Det meste av DNA'et holder seg dårlig fordi det er vanskelig å bevare organisk materiale over lang tid etter at organismen er død. Nå har forskere funnet ut at gamle fiskebein fremdeles kan inneholde nok DNA til å gi oss informasjon om fortiden. Forskere ved Institutt for biovitenskap/Senter for Evolusjonær og Økologisk Syntese (CEES) har utviklet metoder for å hente ut DNA i skjøre fiskebein.

– Hvordan er det å jobbe med noe som er så skjørt?

– Å jobbe med fiskebein er faktisk ganske lett, noe som kanskje er kontra-intuitivt. For at vi skal kunne hente ut DNA fra bein, må vi male dem til veldig fint mel, og med fisk er dette veldig lett. For annet materiale som vi undersøker, for eksempel hvalross-bein, er dette virkelig vanskelig fordi beinmaterialet er veldig hardt. Fiskebein er lett å jobbe med på laboratoriet, bare de er godt bevart, forklarer Bastiaan Star, som er en av forskerne bak studien.

Hålogaland og Hedeby

Hedeby var en viktig handelsby i vikingtiden. Under vikingtiden lå byen i Danmark, men området er i dag en del av Tyskland. Byen er også kjent fra TV-serien Vikings.

Hålogaland var en betegnelse som ble brukt i vikingtiden. Hålogaland skal ha ligget i det som i dag er Troms og Nordland.

Norges første næring?

Fiskebeina kan gi svar på en gammel antagelse som til nå ikke har vært mulig å bekrefte.

Arkeologer har antatt at tørrfisk har vært en viktig handelsvare for vikinger fra gammelt av. Likevel er det ikke mulig å bekrefte dette ved hjelp av de vanlige arkeologiske metodene fordi fiskebein fra nærliggende områder er altfor like fiskebein fra Lofoten og norskekysten. Torsk har ganske stor utbredelse og det er derfor vanskelig å få bekreftet hvor den kommer fra.

Ved hjelp av DNA-analyser av torskebein er det nå slått fast én gang for alle: Den kommer fra Lofoten! Dette kan bety at vikingene handlet med tørrfisk lenge før hittil antatt.

Likevel kan ikke dette funnet fastslå med sikkerhet at den norske fisken har vært handelsvare. Den kan også ha vært niste-mat på lengre turer over sjøen.

– Hva forteller dette funnet om gamle handelsruter?

– Det har lenge vært spekulert i hvorvidt tørrfisk-handel fra Norge kan ha startet så tidlig som  vikingtiden (800-1066 evt.), men denne tolkningen har vært kontroversiell fordi det tidligste historiske beviset dateres til det 12. århundret, og i forkant av dette var det tidligste beviset fra det 13. århundret, forteller Dr. James Barrett fra University of Cambridge, som er medfortatter på studien.

Tørrfisk har  vært en industri siden 800-tallet.

– Fortidsforskning fra Cambridge har brukt stabile isotoper som indikerer at fiskerestene i Hedeby ikke var fra lokale farvann, men de kunne ikke slå fast hvor de var blitt fisket. Med gammelt DNA-bevis vet vi nå, med en høy grad av sikkerhet, at dette var nordnorsk torsk. Hvis restene er fra 1066, som er det senest mulige tidspunktet, så har vi bare endret nåtidens kunnskap litt, men det er like sannsynlig at beina er fra det niende eller tiende århundre, og i dette tilfellet kan det være at vår forståelse for vikingenes handel må skrives om, sier han. 

– Handelen kan ha vært like viktig for hverdagskost som torsk som det vi så langt har sett på som luksusvarer i form av hvalross-tenner. Når vi nå har åpnet for denne muligheten, får vi håpe at mer eksakt daterte fiskebein kan bli gravd ut i fremtiden, ved Hedeby selv eller ved andre utgravningssteder i området, og at flere bein kan analyseres for å kartlegge i hvilken skala hendelsaktiviteten foregikk. Var disse beina bare nistemat til reisen, eller ser vi at dette er tilførsel av mat til byene fra lange avstander?

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Arkeologenes nye verktøykasse

De nye metodene handler om hvordan man kan hente ut gammelt DNA fra beinvev. Tidligere har det vært antatt at fiskebein ikke inneholder så mye DNA, men det er nå tilbakevist. Dette betyr at DNA-metoden kan brukes til å kartlegge eldgamle handelsruter og bekrefte teorier som så langt bare har vært antagelser.

Var Ottar noen gang i Hedeby? Det kan vi ikke være sikre på, men helt sikkert er det nå at folk fra Hålogaland har tatt med seg tørket torsk til Hedeby minst én gang mellom år 800 og 1000.

– Hvordan vil disse metodene endre arkeologien?

– Den tidlige handelen med tørrfisk, hvis det er det disse beina representerer, kan tyde på at dette er utveksling av dagligvarer i tillegg til mer prestisjefylte varer. Dette er en potensielt stor endring av utviklingen i forholdet mellom befolkninger og mellom mennesker og de naturressursene de henter ut. På dette tidspunktet gikk de inn i en tid hvor store urbane populasjoner kunne opprettholdes, og hvor den økologiske sporet og potensielle fotavtrykk av disse befolkningene kunne spre seg over store avstander, forklarer Bastiaan Star.

Feltarbeid fra vikingtiden

Sanne Boessenkool og Bastiaan Star forsker på gammelt DNA

Bastiaan Star og Sanne Boessenkool jobber på Ancient DNA-laboratory. Det er deres arbeid som har resultert i ny kunnskap om torsk fra vikingtiden. De har undersøkt flere bosetninger både fra vikingtiden og fra tidlig middelalder.

På flere av bosetningene de har undersøkt, har det vært norsk fisk. Kun ett sted, et lite samfunn ved Orkenøyene, var det lokal fisk.

– Hvordan ble dere opptatt av gammelt DNA i torsk?

– Gammelt DNA har revolusjonert vår forståelse for vår nyere (og delvis eldre) fortid. Siden vi alltid er interessert i oss selv, er en stor del av forskningen fokusert på å forstå menneskelig utvikling og migrasjon (derav undersøkelsene av menneskelige etterlatenskaper) eller dyr som er assosiert med oss, slik som hester, kuer, griser, hunder og katter, for å forstå de evolusjonære endringene som er underliggende for at dyr blir temmet, forklarer Star.

– Det er derfor mange eksempler på hva gammelt DNA er blitt brukt til, men så langt er dette første gang at hele genomet av gammelt DNA er blitt sekvensert hos fisk, noe som åpner et potensial for å studere fiskerester på en liknende måte som man studerer andre beinrester fra landlevende dyr, sier han.

For å være sikre på hvor fisken er fra, har Bastiaan Star og Sanne Boesenkool også undersøkt moderne fisk fra de samme områdene. Ved å sammenlikne DNA fra dagens fiskebestander med DNA fra fiskebein fra arkeologiske utgravninger, kan man si hvor fiskene er fra.

Selv om det kan skje små endringer og mutasjoner i DNA'et, er det stabilt nok til at det er mulig å spole endringene tilbake i tid. Slike sammenlikninger kan også være viktige for å forstå evolusjon eller menneskers og dyrs utvikling over tid.

Selv om vi ikke vet om torsken i Hedeby var niste eller handelsvare, er det temmelig sikkert at den ikke havnet der av seg selv. Med de avanserte metodene kan vi kanskje få vite mye mer om Ottar fra Hålogaland og hvordan han levde.

Kontakt:

Bastiaan Star og Sanne Boessenkool jobber ved Senter for Evolusjonær og Økologisk Syntese (CEES), ved Institutt for biovitenskap.

Les forskningsartikkelen: 

Bastiaan Star, Sanne Boessenkool, Agata T. Gondek, Elena A. Nikulina, Anne Karin Hufthammer, Christophe Pampoulie, Halvor Knutsen, Carl André, Heidi M. Nistelberger, Jan Dierking, Christoph Petereit, Dirk Heinrich, Kjetill S. Jakobsen, Nils Chr. Stenseth, Sissel Jentoft, and James H. Barrett. Ancient DNA reveals the Arctic origin of Viking Age cod from Haithabu, GermanyPNAS, August 7, 2017 DOI: 10.1073/pnas.1710186114

Emneord: Biovitenskap, CEES